Manglende konsentrasjon

[Hermes]

Jeg er på en måte enig med dere begge to. Jeg er så "heldig" å ha en hund som er veldig treig å dra opp, og like treig å roe ned, og som ikke er flink til å takle mye stress, og det har jeg lært mye av. Mye av dette er pga en del av rasens egenskaper, som jeg vil tro er noe lignende på whippeten (?).

Ja, det er sikkert mye av det samme. En whippet vil jo bruke synet sitt mye, og den minste bevegelse i øyekroken kan være nok til at fokus skifter.

[Siri]

Jeg må si at jeg tenker litt som deg jeg også.. Og har fått beskjed om at jeg må bare kjøre hunden min opp i drift for å få mer konsentrasjon.. Men det er ikke så enkelt det når ho ikke er særlig interessert i noe til tider..

Du har nok en whippweiler kanskje

Nei, altså - det er jo himla vanskelig å vite hvordan man skal få hunden opp i drift når den ikke er så himla interessert i leker og sånt da. Kattejakt er liksom ikke helt en kontrollerbar belønningsmetode har jeg for meg *ler*.

Er hun uinteressert i lek uansett hvor dere er? Gamlemor sleit jeg veldig med mht belønning da hun var ung siden hun var veldig vâr på omgivelsene og ikke turte å slippe seg løs i treningssammenheng annet enn hjemme på stuegulvet. Hun kampet som en helt hjemme der det var trygt, men på treningsbanen ble det for mye å forholde seg til. Jeg endte opp med å klikkertrene henne og benyttet veldig ofte ekstern belønning i form av godbitskål med godis i (jeg ville ikke ha en søksøvelse ut av belønningen, så den måtte være synlig). Dette hjalp godt et stykke på vei og hunden ble både gladere og kjappere når vi brukte dette (men ikke så høyt oppe som jeg kunne ønsket henne). Det forutsatte selvsagt at hunden var glad i mat og godis da .

Det ER vanskelig å trene med hunder som ikke dør for en kong (for å si det litt enkelt). Jo lettere det er å motivere hunden til lek og moro, jo lettere er det også å få dem til å fokusere på det vi vil, og jo flere belønningsmetoder man har å spille på, jo lettere er det jo å tilpasse belønningen til det man trener på.

Stress er et vanskelig begrep. Jeg misliker det litt, siden det kan brukes på alt (og dermed ingenting). Det er, som "motivasjon" et ganske moderne begrep fra psykologien, og straks det blir en del av dagligtalen og ikke lengre er vitenskapelige begreper, så syns jeg også de mister noe av sin betydning. Hvor ofte hører vi ikke disse to begrepene - stress og motivasjon? Som oftest i forbindelse med "selvhjelp" for oss mennesker. Den slags pop-psykologi er jeg i hvert fall kritisk til, og er redd vi har lett for å blande kortene når vi overfører disse begrepene til hundeatferd og hundetrening. Konsentrasjon syns jeg har en litt mer bestemt betydning, og det er også et eldre ord.

Jeg synes egentlig stress er et fint begrep, jeg, men jeg misliker det sterkt når adferdswannabee's misbruker det til å forklare all uønsket adferd med . Motivasjon er jo roten til alt godt - så hva er feil med det? Uten motivasjon - ingen adferd, ingen konsentrasjon . Synes det er enkelt, jeg .

Dette er jeg enig i. God motivasjon vil gi hunden et positivt stressnivå, hvor den er ivrig etter å få belønningen, men samtidig klarer å konsentrere seg om oppgaven. For å få bedre konsentrasjon må man finne den belønningen som motiverer hunden, og etterhvert som den klarer å fullføre oppgavene som kreves for belønningen, øker man vanskelighetsgraden på oppgaven, antall oppgaver eller tilfører forstyrrelser. Det er bare det at noen hunder har så innmari tungt for slikt

*Fnis*. Ikke bare noen hunder - det er enkelte førere som også har litt tungt for det i grunnen *ler*.

Også må man jo ta med i betraktningen at vi har med ulike raser å gjøre, de har ulike egenskaper å spille på - og en polarhund ER liksom ikke avlet fram for førersamarbeid - den skal trekke, den .

Endret 21. November 2011 av Siri

[Chira&Shandy]

Jeg tror at hvis man bare har riktig motivasjon så får du konsentrasjonen fra hunden. Hvis hunden er "oppe", men opptatt av alt annet så har man ikke funnet rett motivasjon eller funnet ut av hvordan hunden best trenes. Så har man hunder som hater å trene, som ene mi.

Chira kan mye, men trenesettingen hater hun. Ber henne komme på plass i trenesetting så setter hun seg på feil side, feil vei. Hun ser rett og slett veldig ulykkelig ut. Hun ble en mye bedre hund etter vi sluttet å trene LP, blitt glad som en valp igjen.

Da vi prøvde på bronsemerket første gang sa dommeren at det manglet på glede og motivasjon, men det var ikke fra føreren sin side. For jeg fant ut at jeg heller fikk nulle på alt og heller prøve å få hunden "opp", uten en millimeter hell. Hadde jeg giddi kunne jeg sikkert fått opprykk til LP2 for et par år siden, for hun ville gjort alt jeg vil. Men jeg gidder ikke med en hund som viser så sterkt at hun misliker hele opplegget.

Shandy derimot trenger man bare å si pølse til, så gjør hun hva som helst. Da vi gikk på bronsemerkekurs kunne hun omtrent øvelsen når treneren hadde forklart hva den går ut på. Hun vil ha den lille pølsebiten så fort som overhodet mulig.

[Zitka]

Du har nok en whippweiler kanskje

Nei, altså - det er jo himla vanskelig å vite hvordan man skal få hunden opp i drift når den ikke er så himla interessert i leker og sånt da. Kattejakt er liksom ikke helt en kontrollerbar belønningsmetode har jeg for meg *ler*.

Er hun uinteressert i lek uansett hvor dere er? Gamlemor sleit jeg veldig med mht belønning da hun var ung siden hun var veldig vâr på omgivelsene og ikke turte å slippe seg løs i treningssammenheng annet enn hjemme på stuegulvet. Hun kampet som en helt hjemme der det var trygt, men på treningsbanen ble det for mye å forholde seg til. Jeg endte opp med å klikkertrene henne og benyttet veldig ofte ekstern belønning i form av godbitskål med godis i (jeg ville ikke ha en søksøvelse ut av belønningen, så den måtte være synlig). Dette hjalp godt et stykke på vei og hunden ble både gladere og kjappere når vi brukte dette (men ikke så høyt oppe som jeg kunne ønsket henne). Det forutsatte selvsagt at hunden var glad i mat og godis da .

Det ER vanskelig å trene med hunder som ikke dør for en kong (for å si det litt enkelt). Jo lettere det er å motivere hunden til lek og moro, jo lettere er det også å få dem til å fokusere på det vi vil, og jo flere belønningsmetoder man har å spille på, jo lettere er det jo å tilpasse belønningen til det man trener på.

Det er nok en whippetweiler ja.. Utseendemessig er det ikke så ille heller egentlig, da hun egentlig mangler litt bredde og beinmasse til å være en rottis Og nei, tror egentlig ikke kattejakt er særlig kontrollerbart.. Me ho sliter jeg nok for å stoppe henne hvis ho oppdager katta før meg

Det positive er at ho er likedan uavhengig hvor vi er hen. Hun syntes tidligere at draleker var kjempe gøy.. Og vi brukte mye det, og kjørte henne opp.. Siden hun var så interessert i å leke slik, ville jeg prøve henne på IPO.. På banen da begynte hun bare med overslagshandlinger og heller begynte å spise gress/hestemøkk. I starten fikk jeg dratt henne opp for at figuranten kunne ta over, men etterhvert ble det bare helt håpløst.. Ingen interesse av biteskinnet, figuranten eller noe.. Og jeg tror vi prøvde det meste for å løsne det..

Etter det, selv om alt gikk på hennes prinsipper me å ha det gøy og slikt, så er ikke draleker så artig lengre. Men noen ganger glimter det veldig til, og da er det greit. Andre ganger vil hun ikke bite engang..

Mat har jo som regel vært en sikker vinner her.. Da har vi faktisk konsentrasjon og øyenkontakt i 5 min.. Uansett om ho får en liten pølsebit eller ei hel pakke.. Og så når hun finner ut at hun er lei, ja da gidder hun rett og slett ikke mer.. Om jeg så holder en pølse foran ansiktet hennes.. Og da vi drog på uoffesielt lydighetskonk, ja da var det ingenting som var morsomt eller spennende.. Ikke engang mat.. :mellow:

Jeg har også prøvd klikkertrening og slikt, uten hell.. Det er gøy der og da, og så stopper det..

Nå etter steriliseringa ble ho så lat at jeg drog a med til dyrlegen for å ta masse blodprøver for å se om det var noe.. men neida, alt var i orden..

Og det som er egentlig veldig irriterende det er at ho skal være me. Ho vil trene.. Og så kanskje rekker hun å komme i utgangsstilling før hun ombestemmer seg.. Nei, vi gidder ikke alikevel a Eller ho skal ha ballen, men så vil ho ikke ha den alikevel osv. :rolleyes2:

Og jeg har også motsetningen her i huset også.. Bare ho ser en ball, eller tror du har en ball, eller mat, eller hva som helst egentlig, så er ho helt med.. alt ho gjør legger ho sjela si i 100%.. Så dekk er ikke bare "vi legger oss på bakken" det er "pang! ned".. Og jeg ser jo at jeg har jo nesten kommet mye lengre me ung(u)dyret mitt enn ho gamle her.. Nettopp pga konsentrasjon og motivasjonen..

Så gamla er egentlig pensjonert.. Jeg gidder rett og slett ikke trene mer me henne.. Jeg orker ikke å gå time etter time på treningsbanen me en hund som ikke orker og ikke kjem noen vei med. Så det er nurket som får all oppmerksomhet der.. Likevel hadde det jo vært greit å vist litt hva som gjør det da

Jeg tror at hvis man bare har riktig motivasjon så får du konsentrasjonen fra hunden. Hvis hunden er "oppe", men opptatt av alt annet så har man ikke funnet rett motivasjon eller funnet ut av hvordan hunden best trenes. Så har man hunder som hater å trene, som ene mi.

Chira kan mye, men trenesettingen hater hun. Ber henne komme på plass i trenesetting så setter hun seg på feil side, feil vei. Hun ser rett og slett veldig ulykkelig ut. Hun ble en mye bedre hund etter vi sluttet å trene LP, blitt glad som en valp igjen.

Da vi prøvde på bronsemerket første gang sa dommeren at det manglet på glede og motivasjon, men det var ikke fra føreren sin side. For jeg fant ut at jeg heller fikk nulle på alt og heller prøve å få hunden "opp", uten en millimeter hell. Hadde jeg giddi kunne jeg sikkert fått opprykk til LP2 for et par år siden, for hun ville gjort alt jeg vil. Men jeg gidder ikke med en hund som viser så sterkt at hun misliker hele opplegget.

Shandy derimot trenger man bare å si pølse til, så gjør hun hva som helst. Da vi gikk på bronsemerkekurs kunne hun omtrent øvelsen når treneren hadde forklart hva den går ut på. Hun vil ha den lille pølsebiten så fort som overhodet mulig.

Gamlemor her også gjør det jeg vil at hun skal gjøre i form på treninger og konk. Men ikke noe mer enn det.. Ikke noe særlig glede, motivasjon eller noe.. Nurket mitt er også som Shandy din

[Chira&Shandy]

Og det som er egentlig veldig irriterende det er at ho skal være me. Ho vil trene.. Og så kanskje rekker hun å komme i utgangsstilling før hun ombestemmer seg.. Nei, vi gidder ikke alikevel a Eller ho skal ha ballen, men så vil ho ikke ha den alikevel osv. :rolleyes2:

Og jeg har også motsetningen her i huset også.. Bare ho ser en ball, eller tror du har en ball, eller mat, eller hva som helst egentlig, så er ho helt med.. alt ho gjør legger ho sjela si i 100%.. Så dekk er ikke bare "vi legger oss på bakken" det er "pang! ned".. Og jeg ser jo at jeg har jo nesten kommet mye lengre me ung(u)dyret mitt enn ho gamle her.. Nettopp pga konsentrasjon og motivasjonen..

Så gamla er egentlig pensjonert.. Jeg gidder rett og slett ikke trene mer me henne.. Jeg orker ikke å gå time etter time på treningsbanen me en hund som ikke orker og ikke kjem noen vei med. Så det er nurket som får all oppmerksomhet der.. Likevel hadde det jo vært greit å vist litt hva som gjør det da

Gamlemor her også gjør det jeg vil at hun skal gjøre i form på treninger og konk. Men ikke noe mer enn det.. Ikke noe særlig glede, motivasjon eller noe.. Nurket mitt er også som Shandy din

Jeg ser ingen grunn til å absolutt skulle trene med en hund som viser mistrivsel når det er en glad hund uten trening. Hadde hunden hatt fart og glød, men manglet konsentrasjonen på føreren hadde man hatt noe å jobbet med. Når man har prøvd å trene på forskjellige vis, veldig korte økter, hoppa rundt som en idiot, rulla på bakken som en idiot, lekt masse, dytta i bikkja godis osv osv og bikkja fortsatt mistrives ser jeg ingen grunn til å plage henne.

Hvorfor det er sånn? Er vel rett og slett som med mennesker, noen liker turn, andre liker hockey, mens noen liker å bare gå tur og kose seg. Chira synes innkalling, fremadsending og annet med fart er moro, så det gjør vi for moroskyld. Leker gjemsel i skogen, går spor osv. Glad hund=fornøyd eier

[Zitka]

Jeg ser ingen grunn til å absolutt skulle trene med en hund som viser mistrivsel når det er en glad hund uten trening. Hadde hunden hatt fart og glød, men manglet konsentrasjonen på føreren hadde man hatt noe å jobbet med. Når man har prøvd å trene på forskjellige vis, veldig korte økter, hoppa rundt som en idiot, rulla på bakken som en idiot, lekt masse, dytta i bikkja godis osv osv og bikkja fortsatt mistrives ser jeg ingen grunn til å plage henne.

Hvorfor det er sånn? Er vel rett og slett som med mennesker, noen liker turn, andre liker hockey, mens noen liker å bare gå tur og kose seg. Chira synes innkalling, fremadsending og annet med fart er moro, så det gjør vi for moroskyld. Leker gjemsel i skogen, går spor osv. Glad hund=fornøyd eier

Jeg trener ikke me henne.. Og man kan ikke si at det er vel heeelt det samme som oss mennesker..

Jeg har en brukshundrase, de skal være avlet til å jobbe i "tjeneste". En hund da som ikke har særlig arbeidslyst, vil jeg da kalle utypisk.. Og derfor synes jeg det er litt interessant å vite hva som gjør dette..

[Siri]

Det positive er at ho er likedan uavhengig hvor vi er hen. Hun syntes tidligere at draleker var kjempe gøy.. Og vi brukte mye det, og kjørte henne opp.. Siden hun var så interessert i å leke slik, ville jeg prøve henne på IPO.. På banen da begynte hun bare med overslagshandlinger og heller begynte å spise gress/hestemøkk. I starten fikk jeg dratt henne opp for at figuranten kunne ta over, men etterhvert ble det bare helt håpløst.. Ingen interesse av biteskinnet, figuranten eller noe.. Og jeg tror vi prøvde det meste for å løsne det..

Det er jo alltid vanskelig å uttale seg om en hund man ikke har sett i aksjon, fått med seg kroppspråket til hunde, måten eier leker på og hele settingen liksom, men det kan jo virke som om dette ble alt for mye for henne, for mye press, litt overload liksom, og da melder litt svake hunder seg fort ut.

Jeg kan jo ikke uttale meg mer enn med bakgrunn i mine egne erfaringer, men jeg kan jo fortelle om da jeg ødela apportøvelsen til min forrige tispe (mamma'n til Babs). Jeg hadde på forhånd tenkt at søren heller, denne hunden skal lære seg apportering og hun skal synes det er kjempemoro. I starten så var det litt ok for henne, hun hentet og bar på denne apportbukken hun. MIN feil i det hele var jo at jeg ble så overstadig begeistret når hun plukket opp denne apporten at det rett og slett ble for mye for henne. Etter en stund der jeg var skikkelig overhappy og gira og styrete så begynte hun stadig oftere å nekte å ta apporten, og det endte faktisk med at hun ble redd apportbukken Jeg greide heldigvis å snu det hele med litt hjelp og bruk av klikker, men det skulle jammen ikke mye til før det snudde feil vei, selv om det jeg gjorde jo ble gjort i beste mening - det ble bare litt FOR mye .

[Zitka]

Det er jo alltid vanskelig å uttale seg om en hund man ikke har sett i aksjon, fått med seg kroppspråket til hunde, måten eier leker på og hele settingen liksom, men det kan jo virke som om dette ble alt for mye for henne, for mye press, litt overload liksom, og da melder litt svake hunder seg fort ut.

Jeg kan jo ikke uttale meg mer enn med bakgrunn i mine egne erfaringer, men jeg kan jo fortelle om da jeg ødela apportøvelsen til min forrige tispe (mamma'n til Babs). Jeg hadde på forhånd tenkt at søren heller, denne hunden skal lære seg apportering og hun skal synes det er kjempemoro. I starten så var det litt ok for henne, hun hentet og bar på denne apportbukken hun. MIN feil i det hele var jo at jeg ble så overstadig begeistret når hun plukket opp denne apporten at det rett og slett ble for mye for henne. Etter en stund der jeg var skikkelig overhappy og gira og styrete så begynte hun stadig oftere å nekte å ta apporten, og det endte faktisk med at hun ble redd apportbukken Jeg greide heldigvis å snu det hele med litt hjelp og bruk av klikker, men det skulle jammen ikke mye til før det snudde feil vei, selv om det jeg gjorde jo ble gjort i beste mening - det ble bare litt FOR mye .

At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Dessuten, hun synes det er kjempe artig at jeg herjer ellers me henne.. Veldig lett å styre opp.. Men på trening, nei da er ingenting artig..

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame

[Guest Snusmumrikk]

At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Dessuten, hun synes det er kjempe artig at jeg herjer ellers me henne.. Veldig lett å styre opp.. Men på trening, nei da er ingenting artig..

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame

Nå har ikke jeg heller sett hunden, så dette blir jo bare ut i fra din beskrivelse, men jeg syns det høres ut som Siri har et poeng. At hun syns det er kult å tulle og leke med deg utenfor treningssituasjonen gjør at jeg syns det høres enda mer sånn ut. Utenfor treningssituasjonen har du ingen forventning til henne, ikke noe press (ubevisst selvfølgelig). At det på IPOen ble tatt i hennes tempo betyr ikke nødvendigvis at hun ikke følte seg presset av det.

Det sakt vil jeg tippe det har sammenheng med flere ting som f.eks hvilke drifter hunden har med seg genetisk.

[Zitka]

Nå har ikke jeg heller sett hunden, så dette blir jo bare ut i fra din beskrivelse, men jeg syns det høres ut som Siri har et poeng. At hun syns det er kult å tulle og leke med deg utenfor treningssituasjonen gjør at jeg syns det høres enda mer sånn ut. Utenfor treningssituasjonen har du ingen forventning til henne, ikke noe press (ubevisst selvfølgelig). At det på IPOen ble tatt i hennes tempo betyr ikke nødvendigvis at hun ikke følte seg presset av det.

Det sakt vil jeg tippe det har sammenheng med flere ting som f.eks hvilke drifter hunden har med seg genetisk.

Til tross for at vi ikke har noen forventninger til noen draleker no, så vil hun fortsatt ikke.. Lek og tull kan vi gjøre like godt på treningsbanen som på stua, og hun er også like håpløs å trene uavhengig av sted også..

Men det er jo selvsagt en sammenheng med flere ting.. Komplisert dame dette Jeg tenker også at det kan jo være noe som henger igjen før jeg fikk henne også, uten at jeg vet noe nøyaktig der..

[Siri]

At jeg kunne ha blitt litt mye, hadde vært en grei forklaring.. Men når vi testet med figurant, var det figuranten og minst en annen god figurant som så på og leste hunden.. Så alt gikk i tempoet og på det nivået frøkna selv ville.. Men ikke lett når hun ikke vil frem og kose figuranten fordi ho er for opptatt me å overse oss..

Nå tenker jeg bare høyt altså - helt ut av det blå - men jeg kan liksom se for meg en strikkmotor dratt opp med en veldig råtten strikk - man kan dra den ganske langt, men når man slipper den så gir den liksom ingen kraft likevel (som en slapp buksestrikk ) - og kanskje det er litt sånn hun er også? Hun tømmer seg veldig fort for det lille hun har, og når hun da ikke er helt full, så tåler hun heller ikke presset fra figurant?

Så har prøvd å løse opp hele treningssituasjonen da ved at vi plutselig kan ta en liten treningsøkt på jordet.. En dekk og så får ho ballen.. Det ekke så gøy. Prøvde å lage litt konkurranse mellom ho og nurket, og da gadd vi ikke engang å løpe etter ballen.. Nurket derimot, ja det er en heeelt annen dame

Kanskje du må bygge henne sakte opp før du kan få fram leken - men gi deg veldig fort? Næsj... nå bare våser jeg i vei - det er vel så enkelt som å si at hunden er vanskelig å motivere - og sånn er det med noen hunder. Man kan prøve det meste, men når det ikke er noe der å ta tak i, så får man det jo heller ikke fram liksom .

Men det er jo selvsagt en sammenheng med flere ting.. Komplisert dame dette Jeg tenker også at det kan jo være noe som henger igjen før jeg fikk henne også, uten at jeg vet noe nøyaktig der..

Ja, det er klart - det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en hunds adferd, men dersom det ER lek og sånt i henne, så skal det kommer fram dersom man trykker på de rette knappene. Sannsynligvis har hun ikke så mye lek - hun tømmer seg fort for lek og overskudd, og da har du ikke noe mer å gå på med henne.

[Zitka]

Nå tenker jeg bare høyt altså - helt ut av det blå - men jeg kan liksom se for meg en strikkmotor dratt opp med en veldig råtten strikk - man kan dra den ganske langt, men når man slipper den så gir den liksom ingen kraft likevel (som en slapp buksestrikk ) - og kanskje det er litt sånn hun er også? Hun tømmer seg veldig fort for det lille hun har, og når hun da ikke er helt full, så tåler hun heller ikke presset fra figurant?

Kanskje du må bygge henne sakte opp før du kan få fram leken - men gi deg veldig fort? Næsj... nå bare våser jeg i vei - det er vel så enkelt som å si at hunden er vanskelig å motivere - og sånn er det med noen hunder. Man kan prøve det meste, men når det ikke er noe der å ta tak i, så får man det jo heller ikke fram liksom .

Ja, det er klart - det er mange faktorer som spiller inn når det gjelder en hunds adferd, men dersom det ER lek og sånt i henne, så skal det kommer fram dersom man trykker på de rette knappene. Sannsynligvis har hun ikke så mye lek - hun tømmer seg fort for lek og overskudd, og da har du ikke noe mer å gå på med henne.

Det er vel nettopp muligens det også som er en faktor, som jeg faktisk ikke har tenkt på.. Hun gir alt (dvs det lille ho har) i de få minuttene og så har hun ikke mer å gi... Det skal jo sies at hun er ikke den som maser fordi hun kjeder seg, trives godt me å kose seg foran ovnen.. Gå turer ekke så artige engang.. Da må det i såfall være i skogen og hun får leke litt dronning

Jeg er uansett inneforstått me at det blir ingen lp-hund av ho Så til våren skal vi prøve litt blodspor hvis tiden strekker til for meg I mens i vinter får vi prøve oss på litt mosjontrening, kanskje det også hjelper

Edit: Tusen takk for gode råd, Siri

Endret 21. November 2011 av Krutsi

[Siri]

Jeg er uansett inneforstått me at det blir ingen lp-hund av ho Så til våren skal vi prøve litt blodspor hvis tiden strekker til for meg I mens i vinter får vi prøve oss på litt mosjontrening, kanskje det også hjelper

Bare å gjøre den erkjennelsen kan være med på at hunden får det livet hun vil ha. Jeg husker jeg pensjonerte min første briard fra utstilling og lp-konkurranser og bare gikk turer med henne. Da ble hun straks en blidere og mer avslappet hund - antakelig fordi hun da slapp presset fra meg (selv om jeg ikke gjorde noe som skulle tilsi at jeg presset henne til ting hun ikke ville, så vil bare tanken på konkurranse legge et press på både hund og fører - og det er det jo ikke nødvendigvis alle hunder som takler). Nei, sats på å la henne få gjøre ting hun setter pris på - og heller bruk tida på den andre hunden. Det er nok riktig prioritering tenker jeg .

[Zitka]

Bare å gjøre den erkjennelsen kan være med på at hunden får det livet hun vil ha. Jeg husker jeg pensjonerte min første briard fra utstilling og lp-konkurranser og bare gikk turer med henne. Da ble hun straks en blidere og mer avslappet hund - antakelig fordi hun da slapp presset fra meg (selv om jeg ikke gjorde noe som skulle tilsi at jeg presset henne til ting hun ikke ville, så vil bare tanken på konkurranse legge et press på både hund og fører - og det er det jo ikke nødvendigvis alle hunder som takler). Nei, sats på å la henne få gjøre ting hun setter pris på - og heller bruk tida på den andre hunden. Det er nok riktig prioritering tenker jeg .

Tenker jeg også Nurket mitt er jo heeeelt motsatt som gamlemor.. Det er en så fantastisk hund som slapper av hjemme og gir virkelig alt på trening.. Helt perfekt etter min smak

Og hvis gamla vil gå blodspor, så skal hun få lov til det Men må innrømme det er litt kjedelig å ha en hund som ikke passer til mine interesser.. Uten at jeg er mindre glad i henne på noen måte da, vel og merke

[Siri]

Tenker jeg også Nurket mitt er jo heeeelt motsatt som gamlemor.. Det er en så fantastisk hund som slapper av hjemme og gir virkelig alt på trening.. Helt perfekt etter min smak

Sånn er det her også - den ene som er såååå avslappa og grei hjemme, men et fyrverkeri på treningsbanen, mens gamlemor forsåvidt elsker å trene på det hun behersker, men faller helt sammen om jeg legger litt press på henne, stakkars . Hun får lov til å være dum og deilig, hun, og gjøre små kunster og sånt som imponerer folk og som det ikke ligger noe press i .

Og hvis gamla vil gå blodspor, så skal hun få lov til det Men må innrømme det er litt kjedelig å ha en hund som ikke passer til mine interesser.. Uten at jeg er mindre glad i henne på noen måte da, vel og merke

Skjønner frustrasjonen ja, som Babs her som jeg gjerne skulle fått mer utav mht konkurranser, men siden hun ikke har konkurransementaliteten så får vi bare la det være (selv om vi greide å klatre oss opp til B-spor og en start der, men det kosta om ikke blod, så iallefall svette og tårer ).

[Zitka]

Sånn er det her også - den ene som er såååå avslappa og grei hjemme, men et fyrverkeri på treningsbanen, mens gamlemor forsåvidt elsker å trene på det hun behersker, men faller helt sammen om jeg legger litt press på henne, stakkars . Hun får lov til å være dum og deilig, hun, og gjøre små kunster og sånt som imponerer folk og som det ikke ligger noe press i .

Skjønner frustrasjonen ja, som Babs her som jeg gjerne skulle fått mer utav mht konkurranser, men siden hun ikke har konkurransementaliteten så får vi bare la det være (selv om vi greide å klatre oss opp til B-spor og en start der, men det kosta om ikke blod, så iallefall svette og tårer ).

Gamla er bare kosegrisen og den übersosiale.. Men veldig god sengevarmer da når gubben er borte Nurket er ikke rolig nok til å beherske seg til å sove i passe avstand fra meg om natta.. Litt slitsomt med et nurk på noen og 30kg som skal balle seg sammen i håret mitt mens ho bruker hodet mitt som pute.. Prøv å sov liksom

Noen konkurransementalitet har ikke frøkna her i alle fall ikke.. Men vi klarte faktisk å få uoffesielt opprykk til kl 2 da, og da me to øvelser som vi ikke kunne Så ho kan jo litt hehe