Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om avl


Ann-Kristin Pedersen
 Share

Recommended Posts

Jeg formoder at du har hannhund i og med at du leter etter tisper, og i så måte er det ingen etisk øvre aldersgrense på hannhunder - men sædkvaliteten kan avta med alderen, så om det er en gammel hund ville jeg som tispeeier trolig bedt om en sædtest for å få bevis for fertilitet før parring.

I avlsarbeid er det i så å si alle tilfeller tispeeier som plukker hannhund - så din misjon må bli å markedsføre hannhunden i de rette kanaler, og håpe at noen vil bruke ham. En hannhund bør ikke brukes for mye i forhold til innavlsproblem, men på en rase som dunker er det dog også viktig at flest mulig dyr brukes i avl for å øke genpoolen.

En god start for å vise fram hunden sin, er å delta på hundeutstillinger - der vil oppdrettere lete etter potensielle avlshanner. For de norske harehundrasene er det gratis å melde på til NKKs utstillinger, så du kan melde på til Norsk Vinner-utstilling i Lillestrøm 26.-27. november, siste frist er i morgen. Det er en stor utstilling hvor flere vil se hannen din.

For dunker er selvfølgelig jaktprøver og praktisk jakt også et viktig element - gode rykter om den gode jakthunden sprer seg fort og er attraktivt for avlen.

Videre ville jeg sjekket ut raseklubben og sett på deres avlsregler for å sjekke om din hund fyller kravene, blitt med på aktiviteter som arrangeres for å bli kjent med folk, meldt meg inn i klubben og blitt en del av rasemiljøet. Ukjente hanner ingen har hørt om brukes sjelden i avl.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endel raseklubber har også et avlsråd, og disse fører ofte lister over potensielle avlshannhunder (som oppfyller klubbens evt. krav, selvsagt). Så raseklubben er definitivt et godt sted "å starte" hvis man ønsker å tilby hannen sin i avl.

Men ja - med synliggjøring, meritter og en interessant stamtavle kan man få henvendelser om å få låne han! Sjekk også hva som er normal å ta i parringsavgift, så du ikke over- eller underpriser dere ut av "markedet".

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...