Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere mistet noen dere var VELDIG glade i ?=(


Guest Hyper_Bærta

Recommended Posts

Guest Hyper_Bærta

Sitter og tenker på gamle yndlingshestene min nå...=(

1.Rocky- Brakk foten og ble sendt til slakteren..Fikk telefon noen timer etter at han dro- "Nå lever ikke Rocky mer!"

Denne dagen var værdens værste!

:)

2. Casper- Noen nerver brøytsammens, han klarte så vidt og stå...! Siste dagen jeg så han brukte han 15-20 min på 200m. Eierne tok han bak stallen og skøyt han. Før noen fikk sagt hade :D

3. Minsera- flytta ber til en annen stall

4. Sierra- flytta til en plass på A..

5. Poison. gullet mitt som flytta til Oslo..(Se: Poison=( )

6. Fugelen min (se: død fugl lever!)

7. En annen fugl!

I dag har jeg fått ut mye sorg, ved å skrive og tenke på disse dyrene. I dag først så sendte jeg inn hele 6 filmer til framkalling..2 er fra Rocky!

Faktisk i dag så opplevde jeg noe KJEMPE rart..

Satt og tenkte på Rocky. Så tenkte jeg: Rocky, åhh, jeg savner deg sånn.*gråte*Har du det bra der oppe? Gi meg tegn om at du har det bra vennen! Kjempe glad i deg!

Etter disse tankene så skrudde mobilen min seg på, den som lå av vedsidenav meg..Så blinket den. Og så blei det helt stille..

Sikkert Rocky tenkte jeg...Åhh..så trist jeg er nå..Sitter og skriver nå, og det renner som fy ned kinnet mitt...Hvorfor mine yndlinger? Hvorfor må alle mine yndlinger flytte eller dø?

HVORFOR? :D:D:P:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

billy- sportsponni som var livredd pisken, men siden folk bare fortsatteog piske han, ble han fullstenid ødelagt, og endelig ble han solgt. jeg savner han kjempemye men jeg vet han har det mye bedre nå.

minsera- noe av de sammeproblemene som billy. ble etterhvert også solgt, og har nå blitt den superponnien hun var når hun først kom til senteret.

smirre- pusekatten min.. :) stakk av...

casper- han var ikke kin, men jeg var glad i han! avlivetgrunnet angstproblemer sist onsdag :D RIP

det var noen..har ikke tid til og skrive om alle kaninene som forlot meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Robby 1- omplasseringshund som jeg fikk da han var ca 1,5 år gammel. Han var en Groendael. Snill og god som dagen lang, men desverre så var han blitt en del mishandlet, og dette var noe som preget ham hele livet. Måtte avlive han då han var 7 år gammel, da begynte han å gjere utfall mot barn og vart derfor ikke trygg å ha.

Robby- min første "egne" schäfergutt som jeg måtte avlive da han var 1 år pga sentralnervesystemet..

Chani- min kjære langhårstispe som vart avlivet 2 år gammel pga HD.

Hero- Goguten min som var min støtte i en meget vanskelig tid, og som jeg trodde jeg skulle få ha i mange år enda, han vart berre 5 år... Savner han over alt på denne jord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..:D

Spira - Hesten jeg så godt som eide i 5 år, ødela ryggen etter sin siste fødsel, og måtte nødslaktes når føllet var 1 mnd gammel.

Junior - Pusekatten min som forsvant i april i år. Ingen som sett eller hørt noe fra ham. Åhh som jeg savner han :D

Pelle: Min aller første kanin, som var mer som en hund enn en kanin. Gikk løs dagen lang, sov sammen med katten om natta, og kom når jeg ropte på ham. Brakk foten når han skulle hoppe opp ei trapp da han var 2 år gammel. Ble avlivet av morfar like etterpå.

Lotte: Min første hoppekanin. Ble 5 åt før hun fikk tannbyll som vi aldri fikk helt bort. Bestemte meg etter å ha behandlet henne ei stund, at hun måtte få slippe..

Listen kan bli laaaaang! Aqua, Pluto, Lillegull, Rambo, Jonas, Felix, Tara, Kompiz, Jesper + enda flere kaniner, marsvin og hamster.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kiara- min kjære pusekatt jente!!! savner henne ufattelig masse

space- min første kanin

rob-min andre kanin

mulan-mitt marsvin

mila-ekkornmusen min og hennes 2 unger lynet å sukker

hamtaro-min kjære hamstergutt

pjusken-dverghamster

topsy- min kjæreste første hund! hu beit meg til blods hver dag da=( men hun var skikkeli leken! jeg bryydde meg ikke om hu beit meg, jeg torte ikke si noe før onklen min sjøl fant d ut, da ble det avlivig :)

dotten- en pappillon som fulgte etter meg hjem

kaisa-min første rideskolehest

rauen-min andre rideskole hest

lucky- en blandingsvalp jeg ville redde ffra døden

sterne å gulla- hullfiskene mine

diksi-dansemusen min

luna- en katt jeg tok vare på men den måtte omplasseres

josefine- min kjæreste søte løvehode kanin=( som ble drept av hund :D

''tror det var alle dyrene jeg har hatt;P

savner dem masse alle sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jappo- Min første hund.Ble syk måtte avlives,9 år gammel.

Sofus- Min andre hund. ble syk måtte avlives ,3 år gammel.

Kiara- Dansemus som ble gammel og syk.

Kate. Dansemus som ble gammel og syk

Sara- hamsteret mitt, ble gammelt.

Nicky- Hamsteret mitt som mamma ga bort.. :evil: Han er nok død nå.

Tonic- Rotte som jeg kjøpte og var syk

Fiskene- som pappa kokte

Doffen- min pippip som spiste gifitg plante, tror vi.

svarten- katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte katter

Leonardo- andre katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte.. (vi hadde to)

Kanin- Heidi som brakk nakken i buret sitt..

Dette er de jeg kommer på nå da.. uff sikkert glemt noen som jeg ikke kommer på nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mia- cocker tispa jeg måtte avlive pga forkalkninger i bakbeina.

Micos- den langhåra schæferen vår som måtte avlives 12år gammel også pga forkalkninger.

Bitcha( ja jeg vet det er et grusomt navn,ikke jeg som fant på det :roll: )- schæfertispe til stefaren min som måtte avlives pga at hun begynte å bli veldig utrygg på mennesker.

svein-katten vår som plutselig forsvant...

mickey- hamsteren min

tommeliten-hamsteren min

kiwi-undulaten min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la meg se...

dette her kan også bli en liten liste...

rocky - flat blanding som er botte nå... døde fjorten år gammel...

dolly.. - avlivet pga alergi og nervøsitet bare 1,5 år gammel...

tinjar - rideskolehest..- vet ikke helt hva grunnen t det var jeg.. han var gammel vertfall...

dolly - hest jeg var stalljente for da jeg gikk på barneskolen

Nikita - en liten ponni jeg lærte å ri på da jeg var lita...

tigern - katten min... blei påkjørt da hu var litt over ett år gammel...

pippi, nok en katt jeg har hatt ... døde 10 år gammel

katten knut - blei våres da naboen vår døde... vi hadde ikke hjerte t å ta livet av han... ( opplevd å se eieren dø... så vi tok han de to siste leve åra hans)

svarten- en katt som kom t oss som nedsulta kattunge.... tok oss av han... han måtte vi ta pga kreft

det der var noen av de...

trist av detta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner...

Dennis: Vår kjære perser som bestemoren min fikk fordi vi på den tiden bodde leiligehet, overtok han igjen da hun ble syk, døde av nyresvikt i 2004 :)

Bajas: Skogkatt. Veldig snill og kosete når man først ble kjent med han :P

Tassen: Marsvinet mitt som jeg var veldig glad i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya: jeg har hatt to katter med navnet Knut! :)

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hero - Vår elskede gordonsetter :P:P

Pluss at jeg savner bestemor så forferdelig ( 5 år siden hun døde, og enda gråter jeg noen ganger når jeg tenker på henne). Tror aldri jeg har grått så mye før.. Sitter her å får tårer i øynene.. Uff, jeg var så uendlg glad i henne, hun forsto meg så godt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

så fin da! masse god pels!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Veit du, sånn er min pus og! Han er en bestemt kar! Nå har vi hatt ham i 4 år, og først i sommer begynte han å ligge på fanget. Vi overtok han da han var nesten 3 år, han hadde ikke hatt det så godt der han bodde før. han var leketøyet til hunden deres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pernille-ponnien vi solgte når jeg var 11. Vet ikke hvordan det går med henne.

Tino- Tibetanske Spanielen vi måtte gi vekk.

Billy- Den beste kaninen i verden.

Pus- Katten vi hadde som var ett år eldre en meg. Døde når jeg var 8.

Buster og Flakse- fuglene mine

Savner dere kjempe masse alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...