Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere mistet noen dere var VELDIG glade i ?=(


Guest Hyper_Bærta

Recommended Posts

Guest Hyper_Bærta

Sitter og tenker på gamle yndlingshestene min nå...=(

1.Rocky- Brakk foten og ble sendt til slakteren..Fikk telefon noen timer etter at han dro- "Nå lever ikke Rocky mer!"

Denne dagen var værdens værste!

:)

2. Casper- Noen nerver brøytsammens, han klarte så vidt og stå...! Siste dagen jeg så han brukte han 15-20 min på 200m. Eierne tok han bak stallen og skøyt han. Før noen fikk sagt hade :D

3. Minsera- flytta ber til en annen stall

4. Sierra- flytta til en plass på A..

5. Poison. gullet mitt som flytta til Oslo..(Se: Poison=( )

6. Fugelen min (se: død fugl lever!)

7. En annen fugl!

I dag har jeg fått ut mye sorg, ved å skrive og tenke på disse dyrene. I dag først så sendte jeg inn hele 6 filmer til framkalling..2 er fra Rocky!

Faktisk i dag så opplevde jeg noe KJEMPE rart..

Satt og tenkte på Rocky. Så tenkte jeg: Rocky, åhh, jeg savner deg sånn.*gråte*Har du det bra der oppe? Gi meg tegn om at du har det bra vennen! Kjempe glad i deg!

Etter disse tankene så skrudde mobilen min seg på, den som lå av vedsidenav meg..Så blinket den. Og så blei det helt stille..

Sikkert Rocky tenkte jeg...Åhh..så trist jeg er nå..Sitter og skriver nå, og det renner som fy ned kinnet mitt...Hvorfor mine yndlinger? Hvorfor må alle mine yndlinger flytte eller dø?

HVORFOR? :D:D:P:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

billy- sportsponni som var livredd pisken, men siden folk bare fortsatteog piske han, ble han fullstenid ødelagt, og endelig ble han solgt. jeg savner han kjempemye men jeg vet han har det mye bedre nå.

minsera- noe av de sammeproblemene som billy. ble etterhvert også solgt, og har nå blitt den superponnien hun var når hun først kom til senteret.

smirre- pusekatten min.. :) stakk av...

casper- han var ikke kin, men jeg var glad i han! avlivetgrunnet angstproblemer sist onsdag :D RIP

det var noen..har ikke tid til og skrive om alle kaninene som forlot meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Robby 1- omplasseringshund som jeg fikk da han var ca 1,5 år gammel. Han var en Groendael. Snill og god som dagen lang, men desverre så var han blitt en del mishandlet, og dette var noe som preget ham hele livet. Måtte avlive han då han var 7 år gammel, da begynte han å gjere utfall mot barn og vart derfor ikke trygg å ha.

Robby- min første "egne" schäfergutt som jeg måtte avlive da han var 1 år pga sentralnervesystemet..

Chani- min kjære langhårstispe som vart avlivet 2 år gammel pga HD.

Hero- Goguten min som var min støtte i en meget vanskelig tid, og som jeg trodde jeg skulle få ha i mange år enda, han vart berre 5 år... Savner han over alt på denne jord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..:D

Spira - Hesten jeg så godt som eide i 5 år, ødela ryggen etter sin siste fødsel, og måtte nødslaktes når føllet var 1 mnd gammel.

Junior - Pusekatten min som forsvant i april i år. Ingen som sett eller hørt noe fra ham. Åhh som jeg savner han :D

Pelle: Min aller første kanin, som var mer som en hund enn en kanin. Gikk løs dagen lang, sov sammen med katten om natta, og kom når jeg ropte på ham. Brakk foten når han skulle hoppe opp ei trapp da han var 2 år gammel. Ble avlivet av morfar like etterpå.

Lotte: Min første hoppekanin. Ble 5 åt før hun fikk tannbyll som vi aldri fikk helt bort. Bestemte meg etter å ha behandlet henne ei stund, at hun måtte få slippe..

Listen kan bli laaaaang! Aqua, Pluto, Lillegull, Rambo, Jonas, Felix, Tara, Kompiz, Jesper + enda flere kaniner, marsvin og hamster.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kiara- min kjære pusekatt jente!!! savner henne ufattelig masse

space- min første kanin

rob-min andre kanin

mulan-mitt marsvin

mila-ekkornmusen min og hennes 2 unger lynet å sukker

hamtaro-min kjære hamstergutt

pjusken-dverghamster

topsy- min kjæreste første hund! hu beit meg til blods hver dag da=( men hun var skikkeli leken! jeg bryydde meg ikke om hu beit meg, jeg torte ikke si noe før onklen min sjøl fant d ut, da ble det avlivig :)

dotten- en pappillon som fulgte etter meg hjem

kaisa-min første rideskolehest

rauen-min andre rideskole hest

lucky- en blandingsvalp jeg ville redde ffra døden

sterne å gulla- hullfiskene mine

diksi-dansemusen min

luna- en katt jeg tok vare på men den måtte omplasseres

josefine- min kjæreste søte løvehode kanin=( som ble drept av hund :D

''tror det var alle dyrene jeg har hatt;P

savner dem masse alle sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jappo- Min første hund.Ble syk måtte avlives,9 år gammel.

Sofus- Min andre hund. ble syk måtte avlives ,3 år gammel.

Kiara- Dansemus som ble gammel og syk.

Kate. Dansemus som ble gammel og syk

Sara- hamsteret mitt, ble gammelt.

Nicky- Hamsteret mitt som mamma ga bort.. :evil: Han er nok død nå.

Tonic- Rotte som jeg kjøpte og var syk

Fiskene- som pappa kokte

Doffen- min pippip som spiste gifitg plante, tror vi.

svarten- katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte katter

Leonardo- andre katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte.. (vi hadde to)

Kanin- Heidi som brakk nakken i buret sitt..

Dette er de jeg kommer på nå da.. uff sikkert glemt noen som jeg ikke kommer på nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mia- cocker tispa jeg måtte avlive pga forkalkninger i bakbeina.

Micos- den langhåra schæferen vår som måtte avlives 12år gammel også pga forkalkninger.

Bitcha( ja jeg vet det er et grusomt navn,ikke jeg som fant på det :roll: )- schæfertispe til stefaren min som måtte avlives pga at hun begynte å bli veldig utrygg på mennesker.

svein-katten vår som plutselig forsvant...

mickey- hamsteren min

tommeliten-hamsteren min

kiwi-undulaten min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la meg se...

dette her kan også bli en liten liste...

rocky - flat blanding som er botte nå... døde fjorten år gammel...

dolly.. - avlivet pga alergi og nervøsitet bare 1,5 år gammel...

tinjar - rideskolehest..- vet ikke helt hva grunnen t det var jeg.. han var gammel vertfall...

dolly - hest jeg var stalljente for da jeg gikk på barneskolen

Nikita - en liten ponni jeg lærte å ri på da jeg var lita...

tigern - katten min... blei påkjørt da hu var litt over ett år gammel...

pippi, nok en katt jeg har hatt ... døde 10 år gammel

katten knut - blei våres da naboen vår døde... vi hadde ikke hjerte t å ta livet av han... ( opplevd å se eieren dø... så vi tok han de to siste leve åra hans)

svarten- en katt som kom t oss som nedsulta kattunge.... tok oss av han... han måtte vi ta pga kreft

det der var noen av de...

trist av detta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner...

Dennis: Vår kjære perser som bestemoren min fikk fordi vi på den tiden bodde leiligehet, overtok han igjen da hun ble syk, døde av nyresvikt i 2004 :)

Bajas: Skogkatt. Veldig snill og kosete når man først ble kjent med han :P

Tassen: Marsvinet mitt som jeg var veldig glad i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya: jeg har hatt to katter med navnet Knut! :)

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hero - Vår elskede gordonsetter :P:P

Pluss at jeg savner bestemor så forferdelig ( 5 år siden hun døde, og enda gråter jeg noen ganger når jeg tenker på henne). Tror aldri jeg har grått så mye før.. Sitter her å får tårer i øynene.. Uff, jeg var så uendlg glad i henne, hun forsto meg så godt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

så fin da! masse god pels!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Veit du, sånn er min pus og! Han er en bestemt kar! Nå har vi hatt ham i 4 år, og først i sommer begynte han å ligge på fanget. Vi overtok han da han var nesten 3 år, han hadde ikke hatt det så godt der han bodde før. han var leketøyet til hunden deres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pernille-ponnien vi solgte når jeg var 11. Vet ikke hvordan det går med henne.

Tino- Tibetanske Spanielen vi måtte gi vekk.

Billy- Den beste kaninen i verden.

Pus- Katten vi hadde som var ett år eldre en meg. Døde når jeg var 8.

Buster og Flakse- fuglene mine

Savner dere kjempe masse alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...