Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere mistet noen dere var VELDIG glade i ?=(


Guest Hyper_Bærta

Recommended Posts

Guest Hyper_Bærta

Sitter og tenker på gamle yndlingshestene min nå...=(

1.Rocky- Brakk foten og ble sendt til slakteren..Fikk telefon noen timer etter at han dro- "Nå lever ikke Rocky mer!"

Denne dagen var værdens værste!

:)

2. Casper- Noen nerver brøytsammens, han klarte så vidt og stå...! Siste dagen jeg så han brukte han 15-20 min på 200m. Eierne tok han bak stallen og skøyt han. Før noen fikk sagt hade :D

3. Minsera- flytta ber til en annen stall

4. Sierra- flytta til en plass på A..

5. Poison. gullet mitt som flytta til Oslo..(Se: Poison=( )

6. Fugelen min (se: død fugl lever!)

7. En annen fugl!

I dag har jeg fått ut mye sorg, ved å skrive og tenke på disse dyrene. I dag først så sendte jeg inn hele 6 filmer til framkalling..2 er fra Rocky!

Faktisk i dag så opplevde jeg noe KJEMPE rart..

Satt og tenkte på Rocky. Så tenkte jeg: Rocky, åhh, jeg savner deg sånn.*gråte*Har du det bra der oppe? Gi meg tegn om at du har det bra vennen! Kjempe glad i deg!

Etter disse tankene så skrudde mobilen min seg på, den som lå av vedsidenav meg..Så blinket den. Og så blei det helt stille..

Sikkert Rocky tenkte jeg...Åhh..så trist jeg er nå..Sitter og skriver nå, og det renner som fy ned kinnet mitt...Hvorfor mine yndlinger? Hvorfor må alle mine yndlinger flytte eller dø?

HVORFOR? :D:D:P:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

billy- sportsponni som var livredd pisken, men siden folk bare fortsatteog piske han, ble han fullstenid ødelagt, og endelig ble han solgt. jeg savner han kjempemye men jeg vet han har det mye bedre nå.

minsera- noe av de sammeproblemene som billy. ble etterhvert også solgt, og har nå blitt den superponnien hun var når hun først kom til senteret.

smirre- pusekatten min.. :) stakk av...

casper- han var ikke kin, men jeg var glad i han! avlivetgrunnet angstproblemer sist onsdag :D RIP

det var noen..har ikke tid til og skrive om alle kaninene som forlot meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Robby 1- omplasseringshund som jeg fikk da han var ca 1,5 år gammel. Han var en Groendael. Snill og god som dagen lang, men desverre så var han blitt en del mishandlet, og dette var noe som preget ham hele livet. Måtte avlive han då han var 7 år gammel, da begynte han å gjere utfall mot barn og vart derfor ikke trygg å ha.

Robby- min første "egne" schäfergutt som jeg måtte avlive da han var 1 år pga sentralnervesystemet..

Chani- min kjære langhårstispe som vart avlivet 2 år gammel pga HD.

Hero- Goguten min som var min støtte i en meget vanskelig tid, og som jeg trodde jeg skulle få ha i mange år enda, han vart berre 5 år... Savner han over alt på denne jord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista kan bli lang..:D

Spira - Hesten jeg så godt som eide i 5 år, ødela ryggen etter sin siste fødsel, og måtte nødslaktes når føllet var 1 mnd gammel.

Junior - Pusekatten min som forsvant i april i år. Ingen som sett eller hørt noe fra ham. Åhh som jeg savner han :D

Pelle: Min aller første kanin, som var mer som en hund enn en kanin. Gikk løs dagen lang, sov sammen med katten om natta, og kom når jeg ropte på ham. Brakk foten når han skulle hoppe opp ei trapp da han var 2 år gammel. Ble avlivet av morfar like etterpå.

Lotte: Min første hoppekanin. Ble 5 åt før hun fikk tannbyll som vi aldri fikk helt bort. Bestemte meg etter å ha behandlet henne ei stund, at hun måtte få slippe..

Listen kan bli laaaaang! Aqua, Pluto, Lillegull, Rambo, Jonas, Felix, Tara, Kompiz, Jesper + enda flere kaniner, marsvin og hamster.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kiara- min kjære pusekatt jente!!! savner henne ufattelig masse

space- min første kanin

rob-min andre kanin

mulan-mitt marsvin

mila-ekkornmusen min og hennes 2 unger lynet å sukker

hamtaro-min kjære hamstergutt

pjusken-dverghamster

topsy- min kjæreste første hund! hu beit meg til blods hver dag da=( men hun var skikkeli leken! jeg bryydde meg ikke om hu beit meg, jeg torte ikke si noe før onklen min sjøl fant d ut, da ble det avlivig :)

dotten- en pappillon som fulgte etter meg hjem

kaisa-min første rideskolehest

rauen-min andre rideskole hest

lucky- en blandingsvalp jeg ville redde ffra døden

sterne å gulla- hullfiskene mine

diksi-dansemusen min

luna- en katt jeg tok vare på men den måtte omplasseres

josefine- min kjæreste søte løvehode kanin=( som ble drept av hund :D

''tror det var alle dyrene jeg har hatt;P

savner dem masse alle sammen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jappo- Min første hund.Ble syk måtte avlives,9 år gammel.

Sofus- Min andre hund. ble syk måtte avlives ,3 år gammel.

Kiara- Dansemus som ble gammel og syk.

Kate. Dansemus som ble gammel og syk

Sara- hamsteret mitt, ble gammelt.

Nicky- Hamsteret mitt som mamma ga bort.. :evil: Han er nok død nå.

Tonic- Rotte som jeg kjøpte og var syk

Fiskene- som pappa kokte

Doffen- min pippip som spiste gifitg plante, tror vi.

svarten- katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte katter

Leonardo- andre katten som vi måtte gi bort fordi bror ikke tålte.. (vi hadde to)

Kanin- Heidi som brakk nakken i buret sitt..

Dette er de jeg kommer på nå da.. uff sikkert glemt noen som jeg ikke kommer på nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mia- cocker tispa jeg måtte avlive pga forkalkninger i bakbeina.

Micos- den langhåra schæferen vår som måtte avlives 12år gammel også pga forkalkninger.

Bitcha( ja jeg vet det er et grusomt navn,ikke jeg som fant på det :roll: )- schæfertispe til stefaren min som måtte avlives pga at hun begynte å bli veldig utrygg på mennesker.

svein-katten vår som plutselig forsvant...

mickey- hamsteren min

tommeliten-hamsteren min

kiwi-undulaten min

Lenke til kommentar
Del på andre sider

la meg se...

dette her kan også bli en liten liste...

rocky - flat blanding som er botte nå... døde fjorten år gammel...

dolly.. - avlivet pga alergi og nervøsitet bare 1,5 år gammel...

tinjar - rideskolehest..- vet ikke helt hva grunnen t det var jeg.. han var gammel vertfall...

dolly - hest jeg var stalljente for da jeg gikk på barneskolen

Nikita - en liten ponni jeg lærte å ri på da jeg var lita...

tigern - katten min... blei påkjørt da hu var litt over ett år gammel...

pippi, nok en katt jeg har hatt ... døde 10 år gammel

katten knut - blei våres da naboen vår døde... vi hadde ikke hjerte t å ta livet av han... ( opplevd å se eieren dø... så vi tok han de to siste leve åra hans)

svarten- en katt som kom t oss som nedsulta kattunge.... tok oss av han... han måtte vi ta pga kreft

det der var noen av de...

trist av detta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner...

Dennis: Vår kjære perser som bestemoren min fikk fordi vi på den tiden bodde leiligehet, overtok han igjen da hun ble syk, døde av nyresvikt i 2004 :)

Bajas: Skogkatt. Veldig snill og kosete når man først ble kjent med han :P

Tassen: Marsvinet mitt som jeg var veldig glad i :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya: jeg har hatt to katter med navnet Knut! :)

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hero - Vår elskede gordonsetter :P:P

Pluss at jeg savner bestemor så forferdelig ( 5 år siden hun døde, og enda gråter jeg noen ganger når jeg tenker på henne). Tror aldri jeg har grått så mye før.. Sitter her å får tårer i øynene.. Uff, jeg var så uendlg glad i henne, hun forsto meg så godt... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kult.. syntes det var ett kult navn...

skal se om jeg finner ett bilde av den digre katten knut...

som vi måtte overta da den gamle leieboeren vår døde av hjertesvikt...

P1010005.jpg

katten knut, ricco :P

jeg vet at han er en stor gutt altså, er ikke verdens beste bilde, men er det eneste jeg fikk tatt av han...

så fin da! masse god pels!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ricco :

ja han var kjempe fin...

masse god pels.. men han var en katt som var sjefen altså...

kunne ikke bare klappe han uten tilatelse... da kom labben ganske kjapt...

men sånn er det sikkert med dyr som bare har hatt en eier, som er ganske gammel, er ikke så vant med mas og kjas fra unger..

Veit du, sånn er min pus og! Han er en bestemt kar! Nå har vi hatt ham i 4 år, og først i sommer begynte han å ligge på fanget. Vi overtok han da han var nesten 3 år, han hadde ikke hatt det så godt der han bodde før. han var leketøyet til hunden deres...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pernille-ponnien vi solgte når jeg var 11. Vet ikke hvordan det går med henne.

Tino- Tibetanske Spanielen vi måtte gi vekk.

Billy- Den beste kaninen i verden.

Pus- Katten vi hadde som var ett år eldre en meg. Døde når jeg var 8.

Buster og Flakse- fuglene mine

Savner dere kjempe masse alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...