Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter som valp nr to, ikke jakt!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Skrevet

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Skrevet

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Skrevet

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Ah, da blir det evt sommeren neste år, hvis huset/luftegården er ferdig våren/sommeren vil det bli leting etter valp fra da av, og med leting + tid hos oppdretter er han vel rundt to år når den tid kommer. Om det ikke blir enda senere med tanke på at sommervalp er lettere enn vintervalp.

Insstinktene kan gjerne være der! Har tidligere erfaring med jakthunder og har null problem med å håndtere de, den vil bare ikke brukes aktivt i jakt! Trenes med det fra tid til annen, men den vil ikke bli en aktiv jakthund med premieringer o.l.

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

Er såklart flere grunner, var mer noe jeg nevnte. Har møtt flere av de, vært rundt de, gått turer med de. Liker aktivitet nivåets dem, at de har sin vimsete måte å være på, både lynne og oppførsel har gjort at jeg har falt for de jeg har møtt i det minste!

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Altså at jeg begynner letingen på våren/sommeren. Så den kom litt feil ut muligens. Og da er det jo fort utpå høsten/vinteren/våren/sommeren igjen.

Ja, vi som skal ha hunden. Moren hans har erfaring med rasen om det er noe rasetypisk jeg lurer på, og kjæresten min har da også vokst opp med denne type hund. Når jeg tenkte på svigerfar var det mer at den vil bli brukt delvis i jakt av han evt, ingen av oss driver aktivt med jakt, selv om dette er noe jeg kunne tenkte meg etterhvert!

Syntes den er pen av utseende, grunnen til at jeg sikter mot denne rasen er fordi det er rasen kjæresten min vil ha, jeg har ikke store erfaringen med den selv, men de jeg har møtt har jeg likt, både oppførsel og aktivitetsnivå. At de har hele sin vimsete oppførsel gjør at den bare faller mer i svak ettersom både jeg og lappisen min er litt vimsete av oss :D

Langtur for meg er 5-6 timer i skogen + pauser og evt spising hvis det er en slik tid på døgnet for meg. En korttur er mellom 1-2 timer og tisseturer i nabolaget blir vel på 20-30 min. I tillegg til dette driver jeg med mentaltrening av forskjellige typer.

Han vil hovedsakelig bli familiehund + turkamerat. Trekk og kløv er også noe som vil bli brukt mye siden dette er det lappisen min skal brukes til. Jeg skal bruke lappisen til agility, mye mulig også GS kan brukes det til det om den finner interesse av det.

Dette er mest av nysgjerrighet hos meg. Er typen som er mest giret på denne rasen, jeg prøver bare å få ideer til å veie for og imot! Jeg har bare erfaring med lapphunden min som "heltids" rase, GS, Sheltie, Collie, Border Collie er raser jeg kun har passet fra tid til annen eller vokst opp med blant venner.

Skrevet

Så lenge dere er klar over at GSen har et meeeget stort aktivititsbehov og føler at dere kan tilfredstille det,så er vil nok det gå bra :)

Skrevet

Jeg har en del erfaring med gordon setter. Jeg vil nok alltid være glad i rasen fordi jeg har vokst opp med den osv., men kommer nok ikke til å skaffe meg en gordon setter igjen, først og fremst fordi jeg foretrekker noen av de andre setterrasene.

Et par ting er greit å være obs på:

Separasjonsangst er ikke uvanlig på rasen. Det er dog gjerne ikke et stort problem hvis man har flere hunder.

Rasen har også problemer med kloløsning.

Jeg ville dessuten mye heller gått for en gordon fra jaktlinjer(som er hva mer eller mindre alt av GS i Norge kommer fra), enn å importere en hund fra showlinjer. Sistnevnte har også generelt mye mer pels, som er upraktisk når dere skal gå tur i skog og mark. Så vidt jeg forstår så er det hovedaklig hva du ønsker å bruke hunden til. Hvis du er interessert i utstilling så bør du være klar over at en gordon setter ikke kan motta cert eller bli NUCH med mindre den har oppnådd en viss premiegrad på jaktprøver. Men den kan fremdeles stille selvsagt. Her i landet kan hunder fra jaktlinjer dessuten absolutt gjøre det bra på utstilling.

Gordonsetteren er først og fremst en jakthund. Det er det formålet rasen er avlet for, og også det rasen fortsatt bør avles for, synes jeg. Hvis du ikke trives med jaktinstinktet til en gordon setter, så er det kanskje ikke rasen for deg likevel? Gordonsetteren har fugl på hjernen. Der mine først og fremst synes at ryper og vadefugl er spennende, så synes gjerne gordonsettere at trost, duer, skjærer, måker og gråspurv også er nesten like spennende. Det jeg har erfaring med er at gordonsetteren løper vidt, lengre enn de irske jeg har erfaring med f.eks. SELVSAGT finnes det individuelle forskjeller her, men dette er likevel trenden jeg registrerer. Dessuten har oppdragelse også noe å si. Jeg personlig synes ikke at jaktinstinktet til en gordon er plagsomt i hverdagen.

Ellers så er det rolige og greie hunder å ha i hus, HVIS de får utløp for energien sin. Jevnt over synes jeg ikke at de er de mest kjærlige hundene om jeg kan si det på den måten. De jeg kjenner vil gjerne være med deg, men foretrekker gjerne å ligge alene i en krok fremfor å ligge på fanget ditt. Igjen, dette er selvsagt individuelt, og jeg er kanskje urettferdig som sammenligner med mine hunder som trives aller best når de er sammenkrøllet på fanget. Og det spørs jo hva man ønsker i en hund.

Jeg synes ellers at det er ukompliserte hunder, og de har som tidligere nevnt først og fremst et stort fysisk aktivitetsbehov. å gå på tur med dem en time i bånd er ikke noe særlig for dem. Får de derimot være med på løpeturer, sykkelturer, fjellturer, kløvturer, løpe løs(og ikke forvent at hunden holder seg innefor en radius på 20 meter), brukes til trekk/snørekjøring/pulk så blir de langt mer fornøyd.

Pelsstell krever de ikke mye av, men det er nødvendig å gre gjennom faner og ører i ny og ne for å holde dem fri for floker. En del hunder blir dog ganske rufsete når de blir litt eldre.

Jeg vil også anbefale dere å vente litt lenger før dere skaffer neste hund. Jeg personlig synes at det er greit å vente til eldstemann har blitt tre år. Det er flere som skaffer hund nr to før det, og det går ofte bra det også, men man gjør det gjerne lettere for seg selv ved å vente litt.

Tja, det var litt om gordon setter sett med mine øyne.

  • Like 3
Skrevet

Om dere føler at dere klarer det, så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en GS bare fordi dere ikke skal jakte med den. De fleste jakthunder har kun jaktsesongen og noen treninger i løpet av et år, de er ikke på jakt hver dag, hele året liksom.

Selv kjøpte jeg meg jakthund (riktignok av rasen kleiner münsterländer) nå i våres, og jeg må si at jeg følte meg svært forberedt da jeg er vokst opp med jakthunder, og foreldre og tante har nå endel jakthunder som jeg er aktive med. Men jeg hadde ikke trodd at det var såååå vanskelig å tilfredstille en jakthund midt i puberteten (8mnd).

Det er snakk om 1-2timer med ordentlig tur hver dag, og noe mentalt på toppen er veldig behjelpelig. Det er dager jeg føler jeg bare går tur, og i helgene bør jeg helst gå noen gode timer!

Godt mulig at min er litt ekstrem, men jeg vil bare ikke gå ut av tråden uten å ha advart dere for hvordan det kan bli. Men snakk med meg om et års tid, så har jeg sikkert mye mer positivt å komme med.

Skrevet

Nå skal jeg hverken påberope meg å kunne masse om setter eller noe annet. Men jeg tenker å nevne at jeg i alle fall har flere bekjente, deriblant min onkel, som har hatt setter i mange år. Irsk som sådan. Det er klart dette var en svært aktiv hund, sesielt i sine yngre år, men den ble aldri brukt på jakt. Den var enkel og grei å ha med å gjøre og snill som dagen var lang. Så jeg kan ikke se at man ikke skal kunne gi en setter et godt liv selv om man ikke jakter :). Det er mye annet å ta hensyn til som jeg vil tro er ennå viktigere.

Skrevet

Ah Maria der minte du meg på noe. Man kan faktisk la hunden jakte uten å dra på jakt. Gordon setteren egner seg jo godt til skogsjakt, og man kan jo bare hobbytrene litt på jakt ved å la den løpe løs i skogen (utenfor båndtvangen) Igjen, enda en grunn til at man ikke får jaktet hele året, er jo båndtvang rett og slett.

Yaris får sjansen til å bruke jaktinstinktet hver morgen jeg jobber sent, for da løper han løs i skogen. Tror virkelig ikke hunden bryr seg om den hører skudd eller ikke.

Og kanskje man finner ut at man har lyst å prøve seg på jakt etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...