Gå til innhold
Hundesonen.no

Gordon setter som valp nr to, ikke jakt!


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter med tanker om hund nr to. Et stykke fram i tiden ettersom det blir når kjæresten er ferdig med huset og fått ferdig uteområdet, så vårparten/sommer neste år.

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Fra før av har jeg da en finsk lapphund på snart ti måneder. Han vil være ca halvannet år når hund nr to kommer inn i huset!

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Grunnen til at jeg vurderer gordon setter er fordi moren til kjæresten tidligere har hatt dette, så hun har erfaring, faren hans driver tidvis med jakt, men ikke noe aktivt. Har møtt flere eksemplarer av rasen og de har virkelig falt i smak! Pga lapphunden er jeg allerede aktiv og har minst en langtur i skogen hver uke + kortere turer i skog og mark hver dag + vanlige tisseturer rundt nabolaget. Der vi flytter er det også kort vei til skogen så det vil bli mye mer turer i skogen der.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Hørt fler ganger at man ikke skal ha setter om man ikke skal drive aktivt jakt, men har også fortstått det som at i sverige er det flere som har gordon settere med utstillings gener hvor jaktgenene er mindre aktive enn hos de norske. Noen som vet noe om dette?

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg ventet litt lenger med å skaffe ny valp. Tommelfingerregelen er vel at de bør være ferdig med kjønnsmodningen før valp nr to kommer i hus, hvilket vil si ca 2 år. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at det går bra, og det kan også gå strålende med en yngre hund. Fordelen med en som er litt mer voksen er at den også er med på å oppdra og prege valpen i positiv retning.

For det andre så ville jeg sett mer på å finne en rase hvis egenskaper passer med min livsstil - det er som regel flere å velge mellom, og da se på utseendet. Selv showsettere kan ha masse jakt (at de ikke har jaktpermiering eller brukes til jakt betyr jo ikke at instinktene ikke er der), og hvis det er noe du ikke vil ha i en valp så ville jeg sett bort fra jakthundraser.

Ah, da blir det evt sommeren neste år, hvis huset/luftegården er ferdig våren/sommeren vil det bli leting etter valp fra da av, og med leting + tid hos oppdretter er han vel rundt to år når den tid kommer. Om det ikke blir enda senere med tanke på at sommervalp er lettere enn vintervalp.

Insstinktene kan gjerne være der! Har tidligere erfaring med jakthunder og har null problem med å håndtere de, den vil bare ikke brukes aktivt i jakt! Trenes med det fra tid til annen, men den vil ikke bli en aktiv jakthund med premieringer o.l.

De aller, aller fleste hunderaser setter pris på en langtur eller to i skogen i uka, og turer i skog og mark hver dag.

Nå innbiller jeg meg ikke at i nærheten av alle som har settere driver med jakt, men personlig ville jeg nok ikke skaffet meg en uten å jakte (nå skal det dog sies at jeg har ridgeback samtidig som jeg drar svært lite på løvejakt! :P ). Samtidig er det vel en relativt enkel og grei turhund forsåvidt.

Men om det ikke er andre grunner til å velge rasen enn at du kjenner noen som har erfaring med den, så ville jeg kanskje shoppet litt rundt? ;)

Er såklart flere grunner, var mer noe jeg nevnte. Har møtt flere av de, vært rundt de, gått turer med de. Liker aktivitet nivåets dem, at de har sin vimsete måte å være på, både lynne og oppførsel har gjort at jeg har falt for de jeg har møtt i det minste!

Våren er jo plutselig! Kan jo ta tid å finne en god valp innen den tid.

Er enig med Line i at du bør vente til den du har er kjønnsmoden.

Det er vel dere som skal ha hunden, ikke svigers :P Hva liker du ved GS? Utseende, oppførsel, aktivitetsnivå? Hva definerer du som langtur og korttur i skogen? I min verden bør en setter ha en langtur om dagen.

Jeg tror nok en setter klarer seg fint uten å jakte dersom den får nok stimuli og turer ellers. Men hva skal dere bruke hunden til? Det finnes da mange andre raser med mindre jaktinnstinkt som er flotte turkammerater.

Altså at jeg begynner letingen på våren/sommeren. Så den kom litt feil ut muligens. Og da er det jo fort utpå høsten/vinteren/våren/sommeren igjen.

Ja, vi som skal ha hunden. Moren hans har erfaring med rasen om det er noe rasetypisk jeg lurer på, og kjæresten min har da også vokst opp med denne type hund. Når jeg tenkte på svigerfar var det mer at den vil bli brukt delvis i jakt av han evt, ingen av oss driver aktivt med jakt, selv om dette er noe jeg kunne tenkte meg etterhvert!

Syntes den er pen av utseende, grunnen til at jeg sikter mot denne rasen er fordi det er rasen kjæresten min vil ha, jeg har ikke store erfaringen med den selv, men de jeg har møtt har jeg likt, både oppførsel og aktivitetsnivå. At de har hele sin vimsete oppførsel gjør at den bare faller mer i svak ettersom både jeg og lappisen min er litt vimsete av oss :D

Langtur for meg er 5-6 timer i skogen + pauser og evt spising hvis det er en slik tid på døgnet for meg. En korttur er mellom 1-2 timer og tisseturer i nabolaget blir vel på 20-30 min. I tillegg til dette driver jeg med mentaltrening av forskjellige typer.

Han vil hovedsakelig bli familiehund + turkamerat. Trekk og kløv er også noe som vil bli brukt mye siden dette er det lappisen min skal brukes til. Jeg skal bruke lappisen til agility, mye mulig også GS kan brukes det til det om den finner interesse av det.

Dette er mest av nysgjerrighet hos meg. Er typen som er mest giret på denne rasen, jeg prøver bare å få ideer til å veie for og imot! Jeg har bare erfaring med lapphunden min som "heltids" rase, GS, Sheltie, Collie, Border Collie er raser jeg kun har passet fra tid til annen eller vokst opp med blant venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en del erfaring med gordon setter. Jeg vil nok alltid være glad i rasen fordi jeg har vokst opp med den osv., men kommer nok ikke til å skaffe meg en gordon setter igjen, først og fremst fordi jeg foretrekker noen av de andre setterrasene.

Et par ting er greit å være obs på:

Separasjonsangst er ikke uvanlig på rasen. Det er dog gjerne ikke et stort problem hvis man har flere hunder.

Rasen har også problemer med kloløsning.

Jeg ville dessuten mye heller gått for en gordon fra jaktlinjer(som er hva mer eller mindre alt av GS i Norge kommer fra), enn å importere en hund fra showlinjer. Sistnevnte har også generelt mye mer pels, som er upraktisk når dere skal gå tur i skog og mark. Så vidt jeg forstår så er det hovedaklig hva du ønsker å bruke hunden til. Hvis du er interessert i utstilling så bør du være klar over at en gordon setter ikke kan motta cert eller bli NUCH med mindre den har oppnådd en viss premiegrad på jaktprøver. Men den kan fremdeles stille selvsagt. Her i landet kan hunder fra jaktlinjer dessuten absolutt gjøre det bra på utstilling.

Gordonsetteren er først og fremst en jakthund. Det er det formålet rasen er avlet for, og også det rasen fortsatt bør avles for, synes jeg. Hvis du ikke trives med jaktinstinktet til en gordon setter, så er det kanskje ikke rasen for deg likevel? Gordonsetteren har fugl på hjernen. Der mine først og fremst synes at ryper og vadefugl er spennende, så synes gjerne gordonsettere at trost, duer, skjærer, måker og gråspurv også er nesten like spennende. Det jeg har erfaring med er at gordonsetteren løper vidt, lengre enn de irske jeg har erfaring med f.eks. SELVSAGT finnes det individuelle forskjeller her, men dette er likevel trenden jeg registrerer. Dessuten har oppdragelse også noe å si. Jeg personlig synes ikke at jaktinstinktet til en gordon er plagsomt i hverdagen.

Ellers så er det rolige og greie hunder å ha i hus, HVIS de får utløp for energien sin. Jevnt over synes jeg ikke at de er de mest kjærlige hundene om jeg kan si det på den måten. De jeg kjenner vil gjerne være med deg, men foretrekker gjerne å ligge alene i en krok fremfor å ligge på fanget ditt. Igjen, dette er selvsagt individuelt, og jeg er kanskje urettferdig som sammenligner med mine hunder som trives aller best når de er sammenkrøllet på fanget. Og det spørs jo hva man ønsker i en hund.

Jeg synes ellers at det er ukompliserte hunder, og de har som tidligere nevnt først og fremst et stort fysisk aktivitetsbehov. å gå på tur med dem en time i bånd er ikke noe særlig for dem. Får de derimot være med på løpeturer, sykkelturer, fjellturer, kløvturer, løpe løs(og ikke forvent at hunden holder seg innefor en radius på 20 meter), brukes til trekk/snørekjøring/pulk så blir de langt mer fornøyd.

Pelsstell krever de ikke mye av, men det er nødvendig å gre gjennom faner og ører i ny og ne for å holde dem fri for floker. En del hunder blir dog ganske rufsete når de blir litt eldre.

Jeg vil også anbefale dere å vente litt lenger før dere skaffer neste hund. Jeg personlig synes at det er greit å vente til eldstemann har blitt tre år. Det er flere som skaffer hund nr to før det, og det går ofte bra det også, men man gjør det gjerne lettere for seg selv ved å vente litt.

Tja, det var litt om gordon setter sett med mine øyne.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere føler at dere klarer det, så ser jeg ingen grunn til å ikke kjøpe en GS bare fordi dere ikke skal jakte med den. De fleste jakthunder har kun jaktsesongen og noen treninger i løpet av et år, de er ikke på jakt hver dag, hele året liksom.

Selv kjøpte jeg meg jakthund (riktignok av rasen kleiner münsterländer) nå i våres, og jeg må si at jeg følte meg svært forberedt da jeg er vokst opp med jakthunder, og foreldre og tante har nå endel jakthunder som jeg er aktive med. Men jeg hadde ikke trodd at det var såååå vanskelig å tilfredstille en jakthund midt i puberteten (8mnd).

Det er snakk om 1-2timer med ordentlig tur hver dag, og noe mentalt på toppen er veldig behjelpelig. Det er dager jeg føler jeg bare går tur, og i helgene bør jeg helst gå noen gode timer!

Godt mulig at min er litt ekstrem, men jeg vil bare ikke gå ut av tråden uten å ha advart dere for hvordan det kan bli. Men snakk med meg om et års tid, så har jeg sikkert mye mer positivt å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg hverken påberope meg å kunne masse om setter eller noe annet. Men jeg tenker å nevne at jeg i alle fall har flere bekjente, deriblant min onkel, som har hatt setter i mange år. Irsk som sådan. Det er klart dette var en svært aktiv hund, sesielt i sine yngre år, men den ble aldri brukt på jakt. Den var enkel og grei å ha med å gjøre og snill som dagen var lang. Så jeg kan ikke se at man ikke skal kunne gi en setter et godt liv selv om man ikke jakter :). Det er mye annet å ta hensyn til som jeg vil tro er ennå viktigere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah Maria der minte du meg på noe. Man kan faktisk la hunden jakte uten å dra på jakt. Gordon setteren egner seg jo godt til skogsjakt, og man kan jo bare hobbytrene litt på jakt ved å la den løpe løs i skogen (utenfor båndtvangen) Igjen, enda en grunn til at man ikke får jaktet hele året, er jo båndtvang rett og slett.

Yaris får sjansen til å bruke jaktinstinktet hver morgen jeg jobber sent, for da løper han løs i skogen. Tror virkelig ikke hunden bryr seg om den hører skudd eller ikke.

Og kanskje man finner ut at man har lyst å prøve seg på jakt etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...