Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg for mye med valpen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er førstegangs hundeeier og har nå hatt min nydelige sheltievalp i 3 uker. Den første uken var jeg kun hjemme med ham og vi var kun ute 5 min om gangen i bakgården for å ha tisseturer. De to siste ukene har jeg tatt ham med på jobben 4 dager i uken og i 3-5 timer pr dag, og de tre andre dagene har vi bare vært hjemme og tatt turer ut i bakgården og noen få turer rundt bygården jeg bor i (kun en om dagen) den siste uken. Jeg bor i Oslo sentrum så det er mye bråk og mennesker rundt oss. Når jeg har ham med på jobb må vi gå ett stykke til toget og kjører tog i ca 15 min. Dette har gått veldig fint og han har ligget i ett reisebur på vei frem og tilbake. Jeg synes han virker husvarm på jobben, (ungdomskole så han treffer mange mennesker der, men er kun på lærerrommet) men når vi er ute på tur i bånd rundt bygården der vi bor så virker han veldig usikker. Jeg prøver å gi ham godbiter hver gang han tar øyenkontakt med meg på tur, men han er alt for oppspilt til å ta dem. Når jeg bøyer meg ned så prøver han bare å hoppe opp i fanget mitt. Han snuser rundt og går bort for å undersøke ting, men samtidig virker han usikker og kanskje noe nervøs eller stresset.

Tror dere dette kan være fordi jeg rett og slett tar han med på for mye og at det kan ha gjort ham usikker? Oppdretter mente det var supert at jeg hadde ham med på jobben slik at han fikk mye sosialisering og ikke blir skeptisk/reservert slik som sheltier typisk kan være mot fremmede. Det er jo mange lyder og inntrykk å gå gjennom byen 4 dager i uken og kjøre tog men han sover som regel veldig godt i bæreburet sitt på veien.

Han får av og til en raptus på kveldstid og da kan han være umulig å få roet ned og som jeg har skjønt kan det være et tegn på overstimulering, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kommer av at vi leker litt for ivrig med ham eller fordi han har mye energi og maser seg opp hvis vi må snakke til ham flere ganger med stemmen. Når han gjør noe galt avleder jeg som regel men av og til må jeg bruke litt dyp stemme og fysisk flytte ham fra det han gjør og dette pleier å fungere bra unntatt de gangene han får en raptus i steden for å høre etter. Han er veldig snill og grei ellers og er en herlig liten tass å ha i hus. Han sover hele natten og 3-4 perioder iløpet av dagen i ca 1 time om gangen.

Dette ble kanskje litt mye info men er det noen som har en formening om hva som kan gjøre han tryggere når vi er ute og går tur? Synes dere at jeg tar han med på for mye med tanke på at han kun er 10,5 uke?

Hilsen Heidi og Mumrik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg henta min yngste, tok vi tog i 1 time for å komme hjem til Oslo sentrum. Vi tusla turer i slottsparken og måtte da forsere trikker og anleggsarbeid. Fjerde dagen hun var hos meg, tok vi tog til Asker og blei henta i bil. Så gikk vi tur med to andre hunder. Etter en uke var hun med meg på jobb i 2 mnd, og da tok vi trikk eller gikk opp.

Det er vanskelig å si HVA som gjør at en valp er usikker uten å ha vært sammen med dere (eller om han egentlig er usikker eller bare valpete), men du må huske på at han ikke er "ferdig" på noen måte. Imouto er ikke den samme hunden nå som da hun var valp, og alle inntrykk, lyder og mennesker har bidratt til å gjøre henne til en meget miljøsterk hund. Høyst sannsynlig også fordi jeg aldri har stressa med å ta så voldsomt hensyn, hun må jo henge med i mitt liv når vi nå en gang lever sammen.

Det som har vært viktig for vår del (begge hundene og jeg), er at vi tar oss tid til å bare være sammen, uten at det må skje så mye. I helgene kan du feks ta han med opp i skogen og la han tusle rundt uten bånd, for det styrker forholdet mellom dere veldig at dere finner på ting og opplever ting sammen, uten at han trenger å forholde seg til ytre forstyrrelser som blir voldsomme for han. Jeg hadde også droppa godis når dere er på steder han føler seg ukonfortabel, for ofte kan det virke mot sin hensikt, ved at de skjønner at det er noe muffens, så da er det nok best å være ekstra vaktsom. :P Prøv heller å "leke" med stemmen din, være veldig glad, oppmuntrende og stolt. Jeg regner med at du alt nå koseprater og tuller med han, og dersom dere får inn en god vokal belønning når dere er hjemme uten forstyrrelser, vil det være lettere for deg å tøyse dere ut av situasjoner hvor han kanskje føler seg litt pressa. Ikke manisk, selvsagt, men at du feks sier "Se på han, a! SÅ flink og tøff gutt, vøttø! Mamsen SÅ stolt!" (ja, jeg høres nok helt mongo ut når jeg prater til bikkjene mine :P ) idet han feks går fint forbi en gravmaskin, sånn at han snapper ut av det og føler støtte. Mine blir så stolte og fornøyde med seg sjøl når jeg roser sånn at halen nesten detter av fordi rompa går sånn, og knertis må feire med å hoppe og danse litt. :wub:

Og alle valper har raptuser om kveldene (og noen to-åringer også, sier Aiko), og det betyr IKKE at han er overstimulert eller at dere gjør noe galt, men at han er lystig og normal. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger og være redd for at det blir for mye, så lenge han får slappe av litt innimellom og har en trygg plass, så går det nok bra :) At han er litt usikker ellers er mest sannsynlig bare valpeoppførsel, som blir bedre etterhvert. Også enig med sandyeyecandy ang godbiter. Bedre og ikke stresse for mye med det :) Og valper kan ha raptuser uten at det betyr at de blir overstimulert, valper er slik :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...