Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg for mye med valpen?


Mumriken
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er førstegangs hundeeier og har nå hatt min nydelige sheltievalp i 3 uker. Den første uken var jeg kun hjemme med ham og vi var kun ute 5 min om gangen i bakgården for å ha tisseturer. De to siste ukene har jeg tatt ham med på jobben 4 dager i uken og i 3-5 timer pr dag, og de tre andre dagene har vi bare vært hjemme og tatt turer ut i bakgården og noen få turer rundt bygården jeg bor i (kun en om dagen) den siste uken. Jeg bor i Oslo sentrum så det er mye bråk og mennesker rundt oss. Når jeg har ham med på jobb må vi gå ett stykke til toget og kjører tog i ca 15 min. Dette har gått veldig fint og han har ligget i ett reisebur på vei frem og tilbake. Jeg synes han virker husvarm på jobben, (ungdomskole så han treffer mange mennesker der, men er kun på lærerrommet) men når vi er ute på tur i bånd rundt bygården der vi bor så virker han veldig usikker. Jeg prøver å gi ham godbiter hver gang han tar øyenkontakt med meg på tur, men han er alt for oppspilt til å ta dem. Når jeg bøyer meg ned så prøver han bare å hoppe opp i fanget mitt. Han snuser rundt og går bort for å undersøke ting, men samtidig virker han usikker og kanskje noe nervøs eller stresset.

Tror dere dette kan være fordi jeg rett og slett tar han med på for mye og at det kan ha gjort ham usikker? Oppdretter mente det var supert at jeg hadde ham med på jobben slik at han fikk mye sosialisering og ikke blir skeptisk/reservert slik som sheltier typisk kan være mot fremmede. Det er jo mange lyder og inntrykk å gå gjennom byen 4 dager i uken og kjøre tog men han sover som regel veldig godt i bæreburet sitt på veien.

Han får av og til en raptus på kveldstid og da kan han være umulig å få roet ned og som jeg har skjønt kan det være et tegn på overstimulering, men jeg har inntrykk av at disse gjerne kommer av at vi leker litt for ivrig med ham eller fordi han har mye energi og maser seg opp hvis vi må snakke til ham flere ganger med stemmen. Når han gjør noe galt avleder jeg som regel men av og til må jeg bruke litt dyp stemme og fysisk flytte ham fra det han gjør og dette pleier å fungere bra unntatt de gangene han får en raptus i steden for å høre etter. Han er veldig snill og grei ellers og er en herlig liten tass å ha i hus. Han sover hele natten og 3-4 perioder iløpet av dagen i ca 1 time om gangen.

Dette ble kanskje litt mye info men er det noen som har en formening om hva som kan gjøre han tryggere når vi er ute og går tur? Synes dere at jeg tar han med på for mye med tanke på at han kun er 10,5 uke?

Hilsen Heidi og Mumrik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg henta min yngste, tok vi tog i 1 time for å komme hjem til Oslo sentrum. Vi tusla turer i slottsparken og måtte da forsere trikker og anleggsarbeid. Fjerde dagen hun var hos meg, tok vi tog til Asker og blei henta i bil. Så gikk vi tur med to andre hunder. Etter en uke var hun med meg på jobb i 2 mnd, og da tok vi trikk eller gikk opp.

Det er vanskelig å si HVA som gjør at en valp er usikker uten å ha vært sammen med dere (eller om han egentlig er usikker eller bare valpete), men du må huske på at han ikke er "ferdig" på noen måte. Imouto er ikke den samme hunden nå som da hun var valp, og alle inntrykk, lyder og mennesker har bidratt til å gjøre henne til en meget miljøsterk hund. Høyst sannsynlig også fordi jeg aldri har stressa med å ta så voldsomt hensyn, hun må jo henge med i mitt liv når vi nå en gang lever sammen.

Det som har vært viktig for vår del (begge hundene og jeg), er at vi tar oss tid til å bare være sammen, uten at det må skje så mye. I helgene kan du feks ta han med opp i skogen og la han tusle rundt uten bånd, for det styrker forholdet mellom dere veldig at dere finner på ting og opplever ting sammen, uten at han trenger å forholde seg til ytre forstyrrelser som blir voldsomme for han. Jeg hadde også droppa godis når dere er på steder han føler seg ukonfortabel, for ofte kan det virke mot sin hensikt, ved at de skjønner at det er noe muffens, så da er det nok best å være ekstra vaktsom. :P Prøv heller å "leke" med stemmen din, være veldig glad, oppmuntrende og stolt. Jeg regner med at du alt nå koseprater og tuller med han, og dersom dere får inn en god vokal belønning når dere er hjemme uten forstyrrelser, vil det være lettere for deg å tøyse dere ut av situasjoner hvor han kanskje føler seg litt pressa. Ikke manisk, selvsagt, men at du feks sier "Se på han, a! SÅ flink og tøff gutt, vøttø! Mamsen SÅ stolt!" (ja, jeg høres nok helt mongo ut når jeg prater til bikkjene mine :P ) idet han feks går fint forbi en gravmaskin, sånn at han snapper ut av det og føler støtte. Mine blir så stolte og fornøyde med seg sjøl når jeg roser sånn at halen nesten detter av fordi rompa går sånn, og knertis må feire med å hoppe og danse litt. :wub:

Og alle valper har raptuser om kveldene (og noen to-åringer også, sier Aiko), og det betyr IKKE at han er overstimulert eller at dere gjør noe galt, men at han er lystig og normal. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du trenger og være redd for at det blir for mye, så lenge han får slappe av litt innimellom og har en trygg plass, så går det nok bra :) At han er litt usikker ellers er mest sannsynlig bare valpeoppførsel, som blir bedre etterhvert. Også enig med sandyeyecandy ang godbiter. Bedre og ikke stresse for mye med det :) Og valper kan ha raptuser uten at det betyr at de blir overstimulert, valper er slik :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...