Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvekjøring av bruktbil?


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Hvordan foregår dette?

Det er i mitt tilfelle snakk om forhandler, og jeg har jo da et håp om å få kjøre bilen alene. Da jeg føler at jeg kan slappe mer av og faktisk få prøvd bilen.

Da jeg kjøpte gamle bilen, var det jo privat og da forstår jeg godt at eier vil være med, da det faktisk er eneste forsikringen de har. Men forhandler derimot har vel litt andre tilfeller.

Etter å ha søkt litt rundt så finner jeg svært lite informasjon om hvordan selve prøvekjøring foregår, ikke bare om man får kjøre alene, men også hva man faktisk bør prøve?

Hvordan steder bør man kjøre osv.?

Ønsker å høre alle erfaringer og tanker, spesielt fordi jeg er litt spent på hvordan ting blir imorgen.

Også tilslutt lurer jeg på om noen vet hvor lang tid det tar fra man prøver bilen og finner ut at man vil ha den, til man faktisk kan hente den osv. (Forhandler skal ordne finansiering for meg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi gjorde dette igår kan jeg jo fortelle hvordan det gikk. :)

Vi kom og snakket først om bilen vi hadde sett litt på og diskuterte også andre alernativer + muligheten for innbyttebil.

Så sa vi hvilken bil vi ville prøve og han tok kopi av førerkortet - bare for å ha opplysningene om noe skulle skje.

Så kjørte han bilen frem for oss. Vi var der på ettermiddagen så vi kjørte en tur både der vi visste det var kø, og også i den retningen av motorveien vi visste det ikke var kø (småveier tilbake). Da fikk vi prøvd båd køkjøring og litt mer i fart. I tillegg kan du evt. kjøre hjem til noen du vil vise frem bilen til så du kan få andres mening. Vi stoppet også på en parkeringsplass for å kunne ta bilen nøyere i øyensyn uten noen som hang over skulderen vår. Da kan man se litt på innstillinger og bli litt kjent med bilen + sjekke litt i serviceheftet, granske for rust o.l. :)

Tilbake sa vi at vi ville tenke på det til dagen etter om de kunne holde av bilen, noe de gjorde. Så ringte vi og sa ja.

Nå må vi betale og så snart vi får kvittering fra banken vi kan ta med, er det bare å skrive kontrakt, hente bilen og kjøre avgårde. :)

(Bilen er leveringsklar med skilter og alt i orden.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvekjørt noen biler opp gjenom årene, og har ennå til gode å møte en bilselger som gidder å være med.. Fylle i et papir, de tar kopi på førerkortet og bilnøkele er "mine" for en liten stud..

Jeg kjører oftest hjem - kjente veier, vet hvor man skal, etc - og kan konsentrere seg mer på bilen og få "følelsen" for hvordan den er. Og sist gang kjørte jeg på en stor parkeringsplass for å se hvor dårlig svingradius en 4 hjulstrekk Hiace egentlig hadde. Hadde bare lest om det, så man måtte jo prøve... (Var ikke sååå ille, så jeg kjøpte bilen!)

Jeg spurte også sist hvor lenge man kunne prøve - 5 minutter eller et kvarter liksom. Da sa selgeren at det er noen som låner den klart lengre enn dèt, ja.. Så en halvtimes tid bør man unne seg, synes jeg - hvis ikke de sier noe annet, selvsagt.

Når jeg kjøpte min skulle den kunne hentes om ca 2 uker - men da skulle den også innom en service + fikse en sprekt baklykt. Finansieringen tar nok noen dager, vil jeg tro. Men kanskje en ukes tid eller så, hvis ikke det er noe spes. som må gjøres med bilen først?

MORSOMT med ny bil - lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for erfaringer :) Hørtes ihvertfall ikke ut som om det er noen tvil om at jeg får prøvekjørt alene. Er lite kjent oppi den kanten, men kan jo kjøre til litt mer kjente områder.

Det å granske bilen var ikke så dumt, og litt mindre flaut å gjøre alene på en parkeringsplass (dvs. jeg tror kjæresten er med) enn foran forhandleren..

"Svigermor" har jo sett over bilen, samt snakket endel med selgeren, og hennes rapport var at alt så bra ut, bare at det var piggdekk (som ikke er et problem for meg i og for seg).

Hovedformålet blir vel å kjenne litt på bilen og se om jeg liker den. Er endel ekstra duppeditter, men det blir man vel kjent med etterhvert uansett.

Takker for lykke til'er! Blir deilig å kjøpe en så ny bil i forhold til gamle karen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man prøvekjører bilen har jeg opplevd at man kan få lov å kjøre bilen alene, men noen er litt mer vrange og paranoide at de vil være med, men det er jo noe man kan avtale på forhånd ;)

Det er sant, men tror det skal gå greit siden jeg drar med kjæresten og moren hans jobber der. Er jo ikke krise om selger ville være med, er bare at jeg får litt sensor følelse osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk bare vognkortet og beskjed av forhandlerne at jeg kunne slå meg løs, så jeg kjørte opp på et fjell i nærheten og parkerte der, gikk deretter over bilen helt på egenhånd før jeg bestemte meg og kjørte ned igjen. Deilig å ikke ha det presset over seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har kjøpt bruktbil privat to ganger, og solgt bruktbil to ganger. Den ene gangen satt eier på mens vi prøvekjørte bilen, den andre gangen ikke. Da vi solgte den forrige bilen, satt manne min på da kjøper prøvekjørte bilen. Bilen før der, var vi ikke med da de prøvekjørte. I butikk scannet de førerkortet, så fikk man kjøre alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun kjøpt bruktbil gjennom forhandler, og da har jeg bestandig prøvekjørt alene.

Når jeg skulle selge Touareg'n nå, var jeg med i bilen under prøvekjøring. Mulig jeg er sær, men det finnes så mye rart her i verden, så jeg stoler ikke på noen. Et bilfirma har som regel helt andre forsikringer + at de ikke er "avhengig" av bilen på samme måte som en privatperson.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at privatpersoner sitter på om de selger, de har jo ikke forsikring mot tyveri dersom de frivillig har gitt nøklene til tyven. Og det er visst ikke helt så uvanlig at tyvene later som de skal prøvekjøre for så å stikke av.

Men tenker liksom at hos forhandler har de som oftes prøveskilter, de har andre forsikringer samt at det virker som mange krever kopi av førerkort og at man signerer på noe greier.

Nå er det ikke sååå lenge til :) Gleder meg masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvekjørt både privat og med forhandler - en fire - fem biler er det vel blitt - og med ett unntak kjørte vi alene. Da vi ikke kjørte alene ble vi igrunn ganske så lurt også, så jeg kommer til å ønske å kjøre bilen alene neste gang jeg skal kjøpe bil. Om selger er nervøs kan man jo legge igjen noe som "pant".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ordnet seg ihvertfall lett, var ingen tvil om at jeg skulle få ta den en runde alene, og han så ikke engang på førerkortet mitt før vi begynte med salgspapirene etterpå.

Glemte å spørre om forsikring og sånt, men hadde jo ikke noen uhell så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
    • Ingen fremgang på utgangsstilling. Han setter seg konsekvent ned i 90 graders vinkel mot meg om venstre hånd er tom. På den lyse siden er direkte levering av apportbukken konsekvent nå. ..for tiden. Kan belønnes med kampeleke eller et nytt kast. Gir håp om å få utgangsstilling på tom hånd en dag.  Den største utfordringen vi har er manglende IVER på tom hånd. Den viser seg i sitt og dekk, spin og twirl, hvor han er uengasjert og treg uten godisen i hånden. Trenger ikke være foran nesen hans, jeg kan stå på litt avstand med hendene i ro, men det MÅ være godis i dem - ikke i lommene, ikke på hylla, men i hånden - for å få IVER og fart i bevegelsene. Han er SÅ flink når jeg har godisen i hendene. Lineføring/fvf har vi mer fremgang med på tur. Her tilbyr han bedre og bedre posisjoner over lengre tid, med iver, fordi han har skjønt at godisen BLIR plukket opp fra lomma, eventually.  Det hele handler vel om å ha tillit til prosessen. Rome wasn't built in a day.  Han er forøvrig vokterhund med stor V. Ansvarsbevisst som få. Ble irritert av at jeg nettopp flyttet meg fra skrivebord til sofa i samme rom, for da "måtte" han også reise seg fra det harde gulvet han foretrekker ligge på, og flytte seg de to metrene etter meg. Han så hvor jeg satte meg, lenger inn i rommet uten mulighet for å stikke av uten å måtte passere ham, men avstanden.. Han sukket tungt og irritert over the inconvenience jeg påførte ham, før han motvillig - på eget initiativ - fulgte etter og la seg ned igjen. Max en meters avstand for god sikkerhet ser ut til å være regelen han har lagd for seg selv. 
    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...