Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen av dere husker kanskje tråden jeg lagde da Dakota angrep en liten valp?

Vi har vært litt sammen med dem siden sist, og Dakota har oppført seg helt fint. Hun ignorerer valpen og styrer med sitt når de går løse sammen ute.

Og så har det gått rundt 2 måneder siden sist vi egentlig var ute med hundene sammen, og nå i helgen så trengte vi hundepass, og de endte da opp hos henne som eier denne valpen. (Hun er søstera til typen)

Jeg var ikke med når typen leverte hundene dit, så jeg så ikke hundene sammen da. Men da vi skulle hente hundene så spurte søstera om vi kunne lufte hundene hennes i hagen, ettersom det fortsatt var litt tid før hun kom hjem. Så vi tok først ut hundene våres (Alle hundene satt i hvert sitt bur da vi kom), og når hundene våres var i hagen så tok vi ut hundene hennes. (blandingen og dobermannen)

Dobermannen er en ganske rolig og avslappet kar, han går fint sammen med hundene våres. Men denne blandingsvalpen (som nå er rundt.. tja, 10 måneder? Noe sånt? ) tok løpefart og hopper over Dakota idet han tygger henne over ryggen. Dakota reagerer med å bli illsint og hopper etter ansiktet hans med glefsende kjeft, før hun liksom hadde "sagt ifra" og ville vandre videre og gjøre sitt. Men da kommer valpen enda en gang og napper henne i ryggen og spretter unna for å unngå å bli tygd i ansiktet av Dakota. Det så rett og slett ut som en lek for han, mens Dakota så helt rødt og var mer eller mindre forbanna.

Da jeg så han var på vei til å ta sin andre "nappe-tur", så prøvde jeg først og rope høyt "HEY!", ingen virkning, mens jeg skyndet meg bort til dem for å skille dem. Valpen var ikke sint, det var helt tydelig på hele kroppspråket hans at dette var en skikkelig mobbelek, og han koste seg innmari når Dakota kastet seg mot han for å ta ham.

Da jeg endelig fikk tak i valpen, så holdt jeg ham i nakkeskinnet (han hadde ikke halsbånd på), og fikk han ned i sitt mellom beina mine. Han peste og var fullstendig obsessed med Dakota, fulgte henne med blikket, pep av frustrasjon, var rett og slett helt ivrig etter å ville ta henne igjen. Han fikk diverse utbrudd hvor han prøvde å vri seg unna, men jeg holdt fast. Var ikke noe hardt og brutalt ved det, jeg ville bare at han skulle roe seg før jeg slapp ham.

Dog ingen nytte, så jeg fikk typen til å ta hundene våres i bilen for å så la valpen få gjøre fra seg før han måtte inn igjen.

Nå er ikke dette min hund, så det er nok heller lite jeg egentlig får gjort (føler jeg? Eller?), men jeg syns iallefall ikke at jeg skal akseptere at han holder på sånn med min hund.

Han er en ganske sterk blanding med mye tøffe hunder i seg (Engelsk staffordshire, rottweiler, schafer og alaskan malamute), og jeg er ikke vandt med hunder som er så.... "blåst i hue" at dem ikke tar et hint eller irettesetting. Uansett hva jeg sa eller gjorde til valpen (ta i nakkeskinnet, si NEI strengt, holde han fast) så virket det ikke som at han lea på et øre engang. Fullstendig fiksert på å ta Dakota.

Han begynner jo å ta igjen dobermannen i størrelse også, så det er jo en ganske stor hund i tillegg..

Men har dere noen råd? Det å unngå å la hundene møtes er jo litt kjedelig og kan bli vanskelig, ettersom det er snakk om familie som eier han, og før eller siden så må jo hundene omgåes hverandre på en eller annen måte. Og jeg er da sikker på at dette er noe som kan trenes bort? Hva ville dere gjort?

Skrevet

Gå turer sammen :) Så mye dere gidder. Han syntes sikkert det var veldig mye spenning (og gøy for han) i Dakota, så da kan det hjelpe av gjøre det litt "hverdagslig" ut av det. Blir sikkert slik at jo mer dere skiller de, jo mer spennende blir det de gangene han kan komme til med sin egen lille eksplosive spenningslek.

Skrevet

Ja, det gir jo mening, men nå har de jo delt leilighet de siste 4-5 dagene, og allikevel så klikket det helt for han når vi tok dem ut i hagen?

Skrevet

Gå turer ja! Ikke bare stress og gøy hele tiden.

Grunnen til at valpen ble slik kan jo være alt fra at dere kom på besøk til at den ikke hadde fått tur den dagen, osv.. Mange ting som kan spille inn. Jeg ville gått inn og korigert slik oppførsel, men man trenger ikke forvente at det virker der og da, kanskje må man fjerne valpen fra situasjonen noen ganger før den skjønner tegninga. Ellers så var det jo en salig blanding da, og alle rasene i han er vel slike som leker veldig fysisk, bruker kropp og munn mye, det er liksom slik de leker, men det betyr selvfølgelig ikke at det ikke går an og tone det ned et par hakk. :)

Skrevet

Opplevde noe lignende med venninnen min sin hund. Liten staffevalp som hele tiden var ute etter Zara. Han var skikkelig hardhendt med henne. Å hun prøvde så godt hun kunne å si ifra,men valpen tok ikke hintet. Zara måtte ta skikkelig tak i den flere ganger på rad for at han av og til skulle forstå.

Men vi fortsatte å gå turer sammen,spesielt i hundeskogen(vi passte selvfølgelig på å ta han vekk fra Zara når han ble for mye for henne)

Det hjalp godt på når han fikk gå sammen med henne å hilse på andre hunder,og heller være litt opptatt av det,så han ikke bare fokuserte på henne.

Han fikk også banket litt vett i hodet fra noen større hunder som sa i fra at slik oppførsel ikke tollereres. Det merker jeg har gjort han mer obs på hva Zara prøver å "si" til han.

Han kan fortsatt finne på å bølle,spesielt med hunder som er mindre en han selv,men han forstår veldig mye bedre nå en før :)

Hvordan er de ang. sosialisering med valpen?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
    • Å, så herlig! Jeg har siklet på den rasen innimellom. Arbeidshund med en del vokt, jeg har hørt den beskrevet som en blanding av rottweiler og berner sennen? Håper du poster her og oppdaterer, veldig spennende!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...