Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde laget en tråd om dette tidligere, men fant den ikke igjen.. Uansett: Hanhunden min på nesten 5 år fikk prolaps i ryggen for snart to år siden etter et fall i høy fart.

Den gangen prøvde vi "alt" før han tilslutt ble bedre: Smertestillende-ro-svømmetrening-arthroflex-massasje-alternativ behandling.. Ikke alt på en gang, men likevel, han ble ganske bra etter ett par mnd og har fungert fint siden. Helt til for tre dager siden. Da ville han ikke gå på på morgenen, han skalv og hadde tydelige smerter. Vi ilte til veterinær som etter US og Rtg fant ut at det er prolaps igjen, på samme sted som sist. Han er nå på smertestillende igjen, og får ikke lov å herje/løpe løs etc. Sistnevnte trodde jeg skulle bli vanskelig, men han begrenser seg faktisk selv. Setter seg ned på tur, vil ikke gå i trapper osv.

Spørsmålet mitt er egentlig: Har noen av dere erfaring med prolaps eller sterke ryggsmerter som kommer tilbake? Og hva ville dere prøvd i min situasjon?

For ordens skyld: Han har ingen forkalkninger, kun denne prolapsen og muskulære smerter som følge av avlasting.

Skrevet

Har du vurdert operasjon? Hunden til en venninne ble akkurat operert for prolaps...tror de går inn og stiver av det aktuelle leddet, men er ikke helt sikker...den skulle bli bedre etterpå, men blir aldri brukshund igjen...

Skrevet

Ja, har vurdert det, men slo det fra meg pga postoperative smerter og lang opptrening.. Men fortell gjerne det du vet om operasjonen:-)

Skrevet

Vet ikke hvordan det er med prolaps på hunder ifht mennesker, men på mennesker så er det iallefall ingen garanti for at en operasjon virker. Det virker som regel der og da, men man har akkurat like stor sannsynlighet til og få en ny prolaps som man har uten operasjon. Prolaps blir vel alltid bra av seg selv, men det varierer fra person til person om man får det igjen og evt hvor ofte. På mennesker er lett styrketrening og svømming gode hjelpemiddler, både mens man har en prolaps,for og unngå feilbelastning og stive muskler som gjerne fører til nye problemer, og etter prolaps som forebygging. Mer enn det vat jeg ikke, og jeg skal ikke spekulere i om det samme gjelder for hund..

Skrevet

Jeg hadde en Aussie for endel år siden som fikk prolaps. Han ble bra igjen av seg selv med hvile og forsiktig trening og fikk aldri en nye en.

Man skal vel kanskje ikke sammenligne hund og mennesker, men som det nevnes over her, jeg tror dette er som på mennesker. Noen får kun den ene prolapsen, noen får mange (samboer har hatt 2 stk, en i ryggen og en i nakken, med mange år i mellom-ikke operert) Noen blir frisk etter operasjon, noen blir det ikke. Og faren for å få nye prolapser er vel uansett tilstedet.

Skrevet

Vi er på dag 10 med RImadyl og ro, men hunden er fortsatt smertepåvirket. Har lest og lest om emnet, men folk kommer med sprikende råd og tips, noen til dels tvilsomme..

Vet virkelig ikke hva vi skal gjøre framover, eller hva slags behandlinger vi skal prøve oss på, er kontroll hos vet til uka, så får da det derfra. Denne hunden er seriøst den kuleste hunden jeg har kjent, jeg hater å se at han har vondt og at han ikke kan bli med på turer. Sammenlikninger med mennesker og prolaps er ikke så mye verdt syns jeg. Man har annen behandling på mennesker, samt et menneske tilpasser seg nok bedre en slik situasjon enn en whippet. Tror jeg.

Skrevet

Hva råder veterinæren til da??

Å holde en whippet nok i ro til at en prolaps leges av seg selv, tror jeg blir en utfordring...og "faren" med smertestillende, er jo at hunden beveger seg mer enn den bør (man kan liksom ikke si til den at den ikke kan bevege seg)...

Om operasjon gir hunden smertefrihet, hadde jeg gjort det... Om det så bare hjelper for en viss periode, så mener jeg at livskvalitet går foran kvantitet...men tror jeg ville diskutert det godt med veterinæren først... Lykke til :)

Skrevet

Jeg kan dessverre ikke komme med noen tips, men er enig i at sammeligning med mennesker blir litt... rart. Vår ryggsøyle bæres jo vertikalt, mens hunders bæres horisontalt. Så det blir ganske forskjellig belastning. Lykke til ihvertfall, aldri noe koselig å se våre venner lide.

  • Like 1
Skrevet

Skal til veterinæren for ny kontroll på fredag. Inntil da råder de meg bare til være tålmodig.. Det kan ta tid, men de får ikke gjort så mye annet nå i "akuttfasen" enn å gi smertelindring.

Skrevet

Så lenge prolaps på menneske og hund er samme type prolaps så kan det jo sammenlignes, nå tror jeg jo at det er samme sak, men siden jeg ikke vet så skal jeg ikke påstå at det er det, men det kan kanskje vet svare på.. Om det er det samme så er det jo egentlig ett fett om man står på to bein eller fire, om ryggen går vertikalt eller horisontalt.. Vondt er det uansett, helingsprossessen er det samme og styrket muskulatur vil avlaste det berørte området litt ivertfall, samt at feks svømmetrening vil holde musklene i det berørte området myke slik at man slipper sekundærplager, som stort sett blir et større problem enn selve prolapsen. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...