Ta ting i luften og bjeffe på ting.

[nero3]

Hei. Jeg lurer på 3 ting. Jeg vil gjerne lære hunden min hvordan han kan ta ting i luften, men aner ikke hvordan:/ Noen forslag? Nå når jeg kaster bare ser han på tingen til den ligger på bakken, så tar han den

Den andre tingen: Han bjeffer på ting, som f.eks fremmede som bare står stille eller går sakte forbi osv, åsså på folk som sykler. Hva gjør jeg med dette? Sier jo nei, men han hører ikke en gang når jeg sier det.. Kan dette ha noe med det at han er halvt riesen? De er jo i vokterhund gruppen eller hva det heter, så kanskje dette er instinkt?

Nr 3: Jeg vet at han klør i tennene, da han bare er snart 5 mndr, å de 3 siste dagene har han mistet sine 4 første tenner. *stolt* Men fy som han klør nå, han biter på ALT, og dette skjønner jeg jo, men problemet er at han biter så enormt hardt. Hendene mine er fulle av sår og blåmerker, kunne ikke tro en valp skulle klare det der, å han går av og til opp i et så høyt energi nivå at det er umulig å roe han uten å la han være alene litt, men er jo trist at jeg må gjøre dette omtrent hvert 20 min fordi han skader meg, noen andre forslag på hvordan jeg kan få han til å roe seg, å bite på det han skal?

[soelvd]

Vil anbefale dere å gå på valpekurs. Da får du hjelp til sånne problemer :-)

[tm100008]

Støtter forslaget om valpekurs

Angående bjeffingen og "uroen" utendørs:

En 5 måneders valp har ikke utviklet særlig til vokterinstinkter, den er jo en halvstor bebis som er på vei inn i pubertet snart, så den bjeffingen er mest sannsynligvis et utslag av usikkerhet. Miljøtren heller på forskjellige ting, men hold deg på en slik avstand at valpen føler seg trygg. Belønn rolig riktig atferd. Ikke noe styr. Se til at valpen føler mestring og kjenner trygghet. Utvid sakte vanskelighetsgraden i takt med at valpen beholder roen og tryggheten sin. Stopp også før det er for mye eller at valpen blir stresset.

Du kan også trene inn noe som heter Sladreøvelsen eller kindereggmetoden. Denne krever at du lærer deg teorien bak før du begynner å trene med den ute i praksis. Øvelsen innebærer at du endrer assosiasjonen hos hunden ved spesielle ting, slik som for eksempel joggere, syklister og hunder i visse settinger. Hunden skal da heller tilby å se på deg og "sladre". Kjempeflott øvelse

Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen i detalj. Les og bli inspirert :

Kindereggøvelsen

Tekst: Arne Aarrestad

Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper.

Denne artikkelen er et utdrag fra boka "

100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen.

Bestill boka her

Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal:

• Bli værende med eier.
  
• Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser.
  
• Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet.
  
• Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede.
  

Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse.

Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned.

Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket".

Slik starter du med kinderegg øvelsen:

• Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen.
  

• Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen.
  

• Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet.
  

• Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen.
  

• Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten.
  

• Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden.
  

• Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette.
  

• Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund.
  

• Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket.
  

• Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk.
  

• Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten.
  

• Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen.
  

• Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum.
  

• Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere.
  

Øyekontakt belønnes av og til. Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke! Gi raskt godbit.

Effekter av treningen

De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil.

De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er:

• Hunden blir sittende i ro og du har kontroll.
  
• Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg.
  

• Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig.
  

• En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger.
  

Hunden vil lære at joggere:

• Fører til klikk/godbit
  
• Blir det samme som klikk/godbit
  
• Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit
  
• Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger.
  
• Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren.
  

Karin og Trofast er klar for trening

Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere.

Praktisk bruk av kinderegg øvelsen

Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag.

• Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v
  
• Barn som leker
  
• Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur.
  
• Ikke løpe etter dyr, sauer o.l.
  
• Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø.
  
• Hjelp til å trene vekk redsel.
  
• Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt.
  
• Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen.
  
• Passeringstrening med andre hunder.
  
• I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv.
  

Trening med hest, god avstand Og nå, liten avstand

Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd.

Satt opp punktvis blir treningen slik:

• Dere er ute og går tur i bånd
  
• Du får øye på en person som kommer i mot dere.
  
• Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig.
  
• Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen.
  
• Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende.
  
• Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne.
  
• Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre.
  
• Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang.
  

Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48).

I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen.

Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende.

Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. Trening i forhold til bil, stor avstand Liten avstand

Oppsummering

Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid.

Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

[tm100008]

Å ta ting i luften:

Det er mange veier til Rom Men du kan f eks begynne med en kjent gjenstand som er god for hunden å holde i munnen. Kanskje er den usikker på nye gjenstander, og ønsker derfor å undersøke de på bakken før den våger seg på å ta den i luften, kanskje er det bare uvant Ikke fortvil, det er lett å trene inn for de aller fleste hunder. Slik gjorde jeg med en hund jeg passet som var MEGET skeptisk til å ta noe rett i munnen uten å undersøke det først. Jeg tok noen kjekke runder på 2-3 minutter per gang, ett par ganger til dagen i kanskje 2-3 dager og så var besøkshunden en hund som tok gjenstander i lufta med stor iver. Veldig morsom trening for hunden var det også

Jeg hadde begynt med en gammel ullsokk eller noe annet lett og mykt. Jeg hadde hatt godbiter fra øverste hylle i SMÅ biter. Første gang denne ullsokken kommer fram, så vil valpen din sikkert være nysgjerrig. Straks den hadde gapt lett over sokken (vær rask), så hadde jeg gitt belønningsordet og en mini-godbit. Løft sokken litt opp for hver gang. Gjenta slik at valpen straks tar den gamle sokken i munnen når du tilbyr den.

Når valpen straks tar sokken i munnen ved rett høyde, da er du klar for å slippe sokken ned et lite stykke før den når gapet til hunden. Se til at du legger tilrette slik at valpen mestrer ved første gang at den tar den rett i munnen. Si straks belønningsordet og gi ny godbit i bytte¨når valpen tar gjenstanden rett i munnen.

Skulle valpen bare se på at sokken daler ned på bakken. Fjern sokken/gjenstanden. Vær passiv i en liten stund. Tilby så ny sjans, og kanskje må du gå litt tilbake i "treninga".

Øk gradvis lengden, styrken og stedet dere gjør dette.

Varier så med forskjellige gjenstander som valpen skal ta i luften.

Du er nok i mål etter dette, og du har sannsynligvis en valp som har blitt trygg(-ere) til å ta ting i luften.

Benytt muligheten til å trene på en god slippkommando i samme slengen

Kos dere!

[tm100008]

Og så var det den der valpebitinga :

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere.

Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære ro. Dette synes jeg også er viktig.

[nero3]

Har vert på valpekurs Har også hatt hunder før, så kan det her, men har bare aldri lært dem å ta ting i luften, og vi bodde før en plass der det va kjeempe skjeldent med syklende folk osv.. Takk for svar!