Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med mye lyd..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Belgerpia, det du skrev her var virkelig musikk for mine ører! LIKER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Dere får helt sikkert Monti til, og jeg beklager om jeg missforstod - men jeg leste at han drev deg til vanvidd - sojjy...

Fortsett å ignorer - spre godbiter i hagen, gjør de bitte bitte små så han virkelig må jobbe for å finne og få tak i. Ta han med i sentrum og bare sitt på en benk å se på folk osv. Behøver ikke trene kontakt eller noe - bare se på folk og slapp av. Gå til togstasjon, ta toget, trikken, bussen - whatever. Og igjen, du behøver ikke trene kontakt der - der er poenget at han skal se og høre, sjekke osv. DET tar på for en liten valp og da blir de go'slitne.

Med fare for å hoppe rett i forsvarsposisjon: vi gjør alt det der. Jeg er leder for miljøtreninga i klubben. Han er ute på nye steder med nye lukter, nye mennesker, nye hunder og nye lyder hver eneste dag. I ettermiddag har vi vært på torget, sett på livet, hatt korte økter med kontakt trening og sett enda mer på livet. Så virkelig, han får faktisk den mentale stimulien han trenger. Fysisk stimuli har han selvsagt mer igjen på, han orker ikke spesielt mye av gangen enda.

Han driver oss absolutt ikke til vanvidd, vi koser oss halvt i hjel med gullgutten. Og han er en drøm på alle andre måter :-) Hadde som sagt over en samtale med oppdretter tidligere, hun mente vi skulle fortsette som vi hadde gjort (og som du skriver), i tillegg skulle vi forsøke å "bryte" adferden i det vi ser den komme - altså før han bjeffer. :-)

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at Kokos til Martine bar ganske verbal som valp.. Du kan jo høre med henne, hun har god greie på hundetrening og jaktgolden :yes:http://www.jaktgolden.com

Har ei venninne som kjenner henne godt. Har tenkt lenge på å ta kontakt :-) Ellers får jeg snakke med Synnøve og, som har pappaen. Hun er flink :-) Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Hehe, nå er det vel ingen som har påstått at rotrening løser alle verdensproblemer, eller at det er noen motsetning mellom å ville ha en aktiv rase OG at den også må klare å være rolig innimellom? :)

Når feks jeg sier at rotrening er noe av det viktigste jeg gjør, så betyr det IKKE at jeg sitter pal på gulvet med valpen i skrustikke for å holde den rolig, eller at jeg mener at alle hunder skal bindes fast til de kapitulerer. For meg er rotrening ekstremt viktig av mange andre hensyn framfor den reint fysiske aktiviteten. Mine shibaer MÅ læres avknapp og ro, sånn at de feks skal bli mulige å håndtere. Hvis ikke jeg lærer dem at på fanget mitt eller når jeg masserer nakken deres skal de være rolige, vil jeg aldri kunne videreføre det til å klippe negler uten problemer, dusje dem, la veterinærer håndtere dem osv. I tillegg er det gjerne mye prat og lyd, sjøl om mine sjelden bjeffer (mens du selvsagt finner den varslende gneldrebikkja innen denne rasen også), som jeg heller ikke vil at skal eskalere. At jeg fra valpen har vært liten har vendt den til at det er hyggelig, trygt og rolig å bli tatt på av mamsen eller bli bært rundt, gjør det veldig mye lettere å bryte tirader fra medelsomme røde farer. :)

I tillegg er det også et reint egoistisk aspekt ved det, dersom man som jeg er så "heldig" å få en hund som anser fysisk kontakt som fullstendig uinteressant. :P Aiko kan kose litt nå, men det er etter to år og tre løpetider. Før gikk hun bare sin vei, mens jeg satt igjen og svulmet over av behovet for nærhet til denne fantastiske skapningen, haha. :lol: Hun lot meg kose, og fant seg i det, mens hvis hun ikke hadde vært vant til det fra valpestadiet, og blitt lært opp til å skjønne hva feks mitt fjes begravd i nakken hennes betyr, så kunne hun nok fort blitt litt vel egenrådig. Det er ille nok som det er. :ahappy: Imouto vil veldig gjerne være nær, men var så høyenergisk at både briller og neser fikk gjennomgå, der hun jobba så voldsomt for å vise hvor nær hun ville være. Her måtte lavgiret settes inn for at ikke lille kamikaze skulle ta helt av, men lære at man må være rolig for å kose, samtidig som hun også blei rolig av å kose. Fin sirkeleffekt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Helt enig! Jeg har hunder som følger spor så langt det går, og som løper fritt i til tider ekstremt krevende terreng opptil 8 timer per dag, men inne vil jeg ikke at de skal henge fra taklampa, sånn de gjerne gjør som valper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoi...sånn gjorde lille JRT også.

Jeg fortalte han at det ikke var lov på en svært tydelig måte og ga han time-out.

Han bjeffer nesten aldri.

Bjeffing er selvforsterkende og jeg har enormt liten tålmodighet med lyd :whistle:

Hunder skal sees, ikke høres *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Det er sjeldent vi får bruk for tvangsroing. Men når han er så liten som nå og i en vanvittig vekst fysisk, men også mentalt, så synes jeg det kan være vanskelig å se hvor grensa går før han er overstimulert. Når en valp da vandrer hvileløst rundt, tygger på ting, bjeffer, styrer på når jeg VET han er dødssliten - ja da synes jeg det er bedre å hente han opp på fanget, holde han i ro i et minutt eller to for så å slippe han ned. Da tusler han rett bort i senga og legger seg. Ute derimot har han vist seg å ha en fantastisk avknapp hittil. I går var vi på hundeklubben, han sprang happy rundt og lekte med tre andre hunder. Når han var sliten kom han bort til meg, la seg på bena mine og slappet av. Fem minutter senere var han oppe og lekte litt igjen før han på ny kom inn igjen og hvilte. Så det er nok også forskjellig fra hund til hund. Fanta var IKKE sånn, hun kunne lekt til hun stupte og skjønte aldri når hun burde ha roet seg ned. Vi trente nok for lite rotrening med henne (mange husker kanskje dra-i-båndet-når-hun-kjeder-seg-tråden). Hun hadde derimot en naturlig avknapp inne ganske tidlig. Med Monti virker det som om ting er motsatt. Men vi kutter jo selvsagt ikke ut rotreningen ute bare fordi han viser gode tendenser selv. Men jeg ser på tvangsroingen som en nødvendighet i stede for å la bikkja stresse seg opp. Vanlig rotrening er en selvfølge hver dag og da gjør vi omtrent sånn som du beskriver.

(Dette ble rotete, ser det selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Jeg sitter aldri på gulvet og holder mine fast :D Som valp hender det de får ligge litt på fanget (for kos og håndtering) men eller TRENER vi aldri på ro - hundene får beskjed om å legge seg hvis det er for mye action inne... Det enkle er ofte det beste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner)

Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! :P

Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Oisann, ser jeg hadde fått et par svar til her. Kan jo oppdatere så eventuelle andre med samme problemstilling kan lese.

Monti bjeffer veldig, veldig sjeldent lenger. Vi har på forhånd før treninger inne vært enige om at i det han bjeffer går vi kontant ut av stua og lukker døra etter oss. 4-5 repetisjoner og bjeffingen borte. Ang foring så fikk han null oppmerksomhet før han var stille, om han bjeffet i det vi reagerte og skulle sette ned maten gjentok prosessen seg. Nå er han stille.

Han kan fremdeles bjeffe noe under lek, men ikke spesielt ofte.

Så, alt i alt fikset ting seg lett og vi har en stille og rolig tilværelse inne igjen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...