Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder med mye lyd..


soelvd
 Share

Recommended Posts

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Belgerpia, det du skrev her var virkelig musikk for mine ører! LIKER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. S

Jeg ville ikke avleda med lek og moro når han holder på med dette her. Det er mulig jeg er helt på jordet også, men for mitt hundehold (med min type hund som har et ganske så formidabelt aktivitetsniv

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Dere får helt sikkert Monti til, og jeg beklager om jeg missforstod - men jeg leste at han drev deg til vanvidd - sojjy...

Fortsett å ignorer - spre godbiter i hagen, gjør de bitte bitte små så han virkelig må jobbe for å finne og få tak i. Ta han med i sentrum og bare sitt på en benk å se på folk osv. Behøver ikke trene kontakt eller noe - bare se på folk og slapp av. Gå til togstasjon, ta toget, trikken, bussen - whatever. Og igjen, du behøver ikke trene kontakt der - der er poenget at han skal se og høre, sjekke osv. DET tar på for en liten valp og da blir de go'slitne.

Med fare for å hoppe rett i forsvarsposisjon: vi gjør alt det der. Jeg er leder for miljøtreninga i klubben. Han er ute på nye steder med nye lukter, nye mennesker, nye hunder og nye lyder hver eneste dag. I ettermiddag har vi vært på torget, sett på livet, hatt korte økter med kontakt trening og sett enda mer på livet. Så virkelig, han får faktisk den mentale stimulien han trenger. Fysisk stimuli har han selvsagt mer igjen på, han orker ikke spesielt mye av gangen enda.

Han driver oss absolutt ikke til vanvidd, vi koser oss halvt i hjel med gullgutten. Og han er en drøm på alle andre måter :-) Hadde som sagt over en samtale med oppdretter tidligere, hun mente vi skulle fortsette som vi hadde gjort (og som du skriver), i tillegg skulle vi forsøke å "bryte" adferden i det vi ser den komme - altså før han bjeffer. :-)

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! :x

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener at Kokos til Martine bar ganske verbal som valp.. Du kan jo høre med henne, hun har god greie på hundetrening og jaktgolden :yes:http://www.jaktgolden.com

Har ei venninne som kjenner henne godt. Har tenkt lenge på å ta kontakt :-) Ellers får jeg snakke med Synnøve og, som har pappaen. Hun er flink :-) Takktakk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uttalelsen om "å sitte på gulvet å trene rotrening" var ikke spesielt ett spark til deg - det var mer ett spark til alle andre som maser om at man må driver rotrening rotrening rotrening og at det er liksom det som løser alle verdensproblemer. Og det er liksom det jeg ikke skjønner, hvorfor vil man ha en aktiv rase med futt i om man da hele tiden skal trene rotrening tenker jeg.

Hehe, nå er det vel ingen som har påstått at rotrening løser alle verdensproblemer, eller at det er noen motsetning mellom å ville ha en aktiv rase OG at den også må klare å være rolig innimellom? :)

Når feks jeg sier at rotrening er noe av det viktigste jeg gjør, så betyr det IKKE at jeg sitter pal på gulvet med valpen i skrustikke for å holde den rolig, eller at jeg mener at alle hunder skal bindes fast til de kapitulerer. For meg er rotrening ekstremt viktig av mange andre hensyn framfor den reint fysiske aktiviteten. Mine shibaer MÅ læres avknapp og ro, sånn at de feks skal bli mulige å håndtere. Hvis ikke jeg lærer dem at på fanget mitt eller når jeg masserer nakken deres skal de være rolige, vil jeg aldri kunne videreføre det til å klippe negler uten problemer, dusje dem, la veterinærer håndtere dem osv. I tillegg er det gjerne mye prat og lyd, sjøl om mine sjelden bjeffer (mens du selvsagt finner den varslende gneldrebikkja innen denne rasen også), som jeg heller ikke vil at skal eskalere. At jeg fra valpen har vært liten har vendt den til at det er hyggelig, trygt og rolig å bli tatt på av mamsen eller bli bært rundt, gjør det veldig mye lettere å bryte tirader fra medelsomme røde farer. :)

I tillegg er det også et reint egoistisk aspekt ved det, dersom man som jeg er så "heldig" å få en hund som anser fysisk kontakt som fullstendig uinteressant. :P Aiko kan kose litt nå, men det er etter to år og tre løpetider. Før gikk hun bare sin vei, mens jeg satt igjen og svulmet over av behovet for nærhet til denne fantastiske skapningen, haha. :lol: Hun lot meg kose, og fant seg i det, mens hvis hun ikke hadde vært vant til det fra valpestadiet, og blitt lært opp til å skjønne hva feks mitt fjes begravd i nakken hennes betyr, så kunne hun nok fort blitt litt vel egenrådig. Det er ille nok som det er. :ahappy: Imouto vil veldig gjerne være nær, men var så høyenergisk at både briller og neser fikk gjennomgå, der hun jobba så voldsomt for å vise hvor nær hun ville være. Her måtte lavgiret settes inn for at ikke lille kamikaze skulle ta helt av, men lære at man må være rolig for å kose, samtidig som hun også blei rolig av å kose. Fin sirkeleffekt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Helt enig! Jeg har hunder som følger spor så langt det går, og som løper fritt i til tider ekstremt krevende terreng opptil 8 timer per dag, men inne vil jeg ikke at de skal henge fra taklampa, sånn de gjerne gjør som valper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoi...sånn gjorde lille JRT også.

Jeg fortalte han at det ikke var lov på en svært tydelig måte og ga han time-out.

Han bjeffer nesten aldri.

Bjeffing er selvforsterkende og jeg har enormt liten tålmodighet med lyd :whistle:

Hunder skal sees, ikke høres *host*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo brukshunder...og vil at de skal være 100 % PÅ når vi trener, men ellers vil jeg at de skal være rolig...

Dennis merker jeg omtrent ingenting til i huset, og vi nærmer oss der med Emil også (16 uker nå), dvs Dennis varsler om det kommer folk (2 bjeff)...

At en hund kommer fra brukslinjer, betyr ikke at den skal være "i hundre" hele tiden :P

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Herregud, så mange hunder jeg møter som hadde hatt godt av det der... Jonas er 13 år og selv om han er rolig inne, har han fortsatt ikke lært å bare legge seg ned og slappe av når vi stopper opp på tur. Han begynner å pipe eller å hente pinner. Jeg hadde nemlig aldri hørt om ro-trening når han var valp. *angre*

Loke måtte jeg tvangsroe i så stor grad at det føltes mer ut som en slosskamp når jeg fikk han. Jeg husker min første tråd her inne, da lurte jeg på hvordan man fikk en pubertetshund som ikke hadde hatt ro-trening til å ikke bli helt hysterisk og gnafse over hele meg med en gang jeg satte meg ned på tur eller på tog. Det var et mareritt som lett kunne vært unngått hvis noen satte av et par minutter hver dag på å lære han å slappe av når han var valp.

Det er sjeldent vi får bruk for tvangsroing. Men når han er så liten som nå og i en vanvittig vekst fysisk, men også mentalt, så synes jeg det kan være vanskelig å se hvor grensa går før han er overstimulert. Når en valp da vandrer hvileløst rundt, tygger på ting, bjeffer, styrer på når jeg VET han er dødssliten - ja da synes jeg det er bedre å hente han opp på fanget, holde han i ro i et minutt eller to for så å slippe han ned. Da tusler han rett bort i senga og legger seg. Ute derimot har han vist seg å ha en fantastisk avknapp hittil. I går var vi på hundeklubben, han sprang happy rundt og lekte med tre andre hunder. Når han var sliten kom han bort til meg, la seg på bena mine og slappet av. Fem minutter senere var han oppe og lekte litt igjen før han på ny kom inn igjen og hvilte. Så det er nok også forskjellig fra hund til hund. Fanta var IKKE sånn, hun kunne lekt til hun stupte og skjønte aldri når hun burde ha roet seg ned. Vi trente nok for lite rotrening med henne (mange husker kanskje dra-i-båndet-når-hun-kjeder-seg-tråden). Hun hadde derimot en naturlig avknapp inne ganske tidlig. Med Monti virker det som om ting er motsatt. Men vi kutter jo selvsagt ikke ut rotreningen ute bare fordi han viser gode tendenser selv. Men jeg ser på tvangsroingen som en nødvendighet i stede for å la bikkja stresse seg opp. Vanlig rotrening er en selvfølge hver dag og da gjør vi omtrent sånn som du beskriver.

(Dette ble rotete, ser det selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye sitter du på gulvet og holder de fast da? :)

Nå har ikke jeg hund fra brukslinjer, men tervefaenskapet er mer enn aktivt nok allikevel, og jeg har aldri trent ro-trening med henne. Hun ser antageligvis ikke sånn ut når vi er ute blant folk, men hjemme så er hun rolig. Når hun sitter i bilen, er hun stort sett rolig. Hun har en fin av- og påknapp, helt uten at jeg har lært henne det på noen annen måte enn at jeg ikke responderer på mas om aktivitet (hun har vært en forholdsvis aktiv valp, hadde hun fått noe ut av å hente leker og forsøk på kontakt hver gang, ville jeg selvsagt fått enda mer av det).

Jeg sitter aldri på gulvet og holder mine fast :D Som valp hender det de får ligge litt på fanget (for kos og håndtering) men eller TRENER vi aldri på ro - hundene får beskjed om å legge seg hvis det er for mye action inne... Det enkle er ofte det beste :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ro-treing er en nyttig ting jeg, men jeg lurer på om ikke begrepet har videt seg litt ut ev endret seg litt.

Å binde fast valpen, holdefast etc det betegnes som tvangsroing etter min læring. Svært sjelden nødvendig, men når valpen (eller pubertetslus som aldri har fått ro-trening *kremt*) ikke klarer å finne roen selv og jager seg mer og mer opp så er det svært effektivt. Man slipper opp i det hunden er rolig...

Ro - trening er - slik jeg har lært og praktiserer det - rett og slett å stoppe opp på tur og sette seg ned i noen minutter til valpen roer seg, sitte å se på trafikken sammen - rett og slett å gi valpen øvelse i å finne roen når det ikke skjer noe.

Bare noen minutter, maks, og i forskjellige situasjoner.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virkelig? Hadde vi gjort det med forrige hunden eller Monti tror jeg det hadde kokt over for de. Spesielt om de ble bundet i samme rom som vi var. Stressa hunder ville vi fått og.

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner)

Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! :P

Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Oisann, ser jeg hadde fått et par svar til her. Kan jo oppdatere så eventuelle andre med samme problemstilling kan lese.

Monti bjeffer veldig, veldig sjeldent lenger. Vi har på forhånd før treninger inne vært enige om at i det han bjeffer går vi kontant ut av stua og lukker døra etter oss. 4-5 repetisjoner og bjeffingen borte. Ang foring så fikk han null oppmerksomhet før han var stille, om han bjeffet i det vi reagerte og skulle sette ned maten gjentok prosessen seg. Nå er han stille.

Han kan fremdeles bjeffe noe under lek, men ikke spesielt ofte.

Så, alt i alt fikset ting seg lett og vi har en stille og rolig tilværelse inne igjen.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...