Gå til innhold
Hundesonen.no

Dep.nr/åpen stambok - hva er dette?


Recommended Posts

Skrevet

Sitter og leser litt i utstillingsreglene, utrolig hva man gjør istedenfor å gjøre lekser ja :whistle:

Og satt og leste om vaksinering, og på neste punkt står det dette:

3.5 Dep.nr/åpen stambok

Hunder av raser hvor stamboken er åpen, eller hunder som NKKs Hovedstyre har gitt dispensasjon for, kan gis et ”dep.nr.” og stil‐ les ut, mot deponering av registreringsavgift. Oppnår hunden nødvendig premiegrad, ut‐ steder NKK registreringsbevis. En hund kan kun stilles ut en gang på denne måte. Eneste unntak er hunder som får betegnelsen KIP (kan ikke premieres). Oversikt over gjeldende bestemmelser for de enkelte raser og adgang til ”dep.nr” fås ved henvendelse til NKK.

Hva er åpen stambok? og hvilke raser gjelder dette for? Jeg absolutt ikke forstå :icon_confused:

Skrevet

Dette gjelder ofte for raser som ikke har vært registrert, raser som deles og andre tilfeller hvor rasen har eksistert uten å være FCI-godkjent eller registrert i NKK.

For eksempel er dansk-svensk gårdshund og jack russel terrier slike ung raser, hvor en gjorde det mulig i en begrenset periode å få registrere individ uten stamtavle om de fikk et utstillingsresutlat som viste at de lignet på rasen en ønsket å få de registrert som.

Dette gjøres altså for å få registrert flest mulig individ og få en større avlsbase på unge, nyetablerte raser.

Hvis for eksempel amerikansk bulldog ble en FCI-godkjent rase, ville en overføre registreringen de har i andre register til NKK, og da ikke stille de samme kravene som det er til kullregistrering i dag - for eksempel vil det for enkelte være vanskelig å dokumentere linjene bakover i tre generasjoner. Men dette gjør en kun i begrensede perioder så en ikke skal kunne avle utenom og innenfor NKK i lang tid, men tvert imot få muligheten til å få med seg de hundene som aldri har vært registrert før.

Jeg mener å huske at grønlandshund også er en rase som har åpen stambok, altså at en kan få registrert de uten full stamtavle. Dette gjelder for eksempel importer, som er verdifulle for nytt blod i en tallrik liten rase.

Skrevet

ahh okay.. Dette har jeg faktisk hørt om..

Er dette ofte dette skjer? Vil dette feks skje for lancashire heeler hvis den blir fci-godkjent?

Nei, dette skjer ikke ofte.

Jeg vet ikke om det vil skje - rasen registreres jo som normalt i NKK per i dag, men om det finnes mange individ rundt om uten stamtavle, er det vel opp til raseklubben å søke NKK om åpen stambok for en periode - antar jeg.

Skrevet

Nei, dette skjer ikke ofte.

Jeg vet ikke om det vil skje - rasen registreres jo som normalt i NKK per i dag, men om det finnes mange individ rundt om uten stamtavle, er det vel opp til raseklubben å søke NKK om åpen stambok for en periode - antar jeg.

ahh okay :)

Takk for svar ;) Hva er det du ikke vet, SFX (selv om du alltid vil være emma for meg :whistle: ) ;)

Skrevet

Hollandsk gjeterhund (kh) har vel også åpen stambok, ved at det er tillatt å blande inn malinois og allikevel få de registrert som HG :)

Og det skjer en god del. Ser at på noen hollendere så er det opptil 50% malle i stamtavlen.

Skrevet

Hollandsk gjeterhund (kh) har vel også åpen stambok, ved at det er tillatt å blande inn malinois og allikevel få de registrert som HG :)

Hvordan går det an da? Det vil jo være blandingshunder da.. Så man får registrert blandingshunder som ligner på HG?

Skrevet

Mudi er også en rase med åpen stambok. Der kan hunder fra landsbygda innmønstres og registreres, ved at de gjennomgår en bedømming av en dommer. De blir da gitt et R-reg.nr., som viser at dette er hunder som er innmønstret, og avkom etter disse får også en R i reg. nr til de har 3 fulle generasjoner å vise til, da får de normale reg.nr. Hunder som ikke har tre fulle generasjoner i stamtavlen kan ikke blir Int ch., ellers har det ingen ting å si.

Det positive er at man på denne måten kan få tilgang på nytt blod på en unik måte.

Det negative er at noen av de innmønstrede hundene egentlig er hunder med kjente forfedre, bare at oppdretterene ikke ha tatt seg bryderiet med å registere dem.

Det er nokså vanlig i Ungarn at hele kull eller deler av kull ikke registreres. Veldig trist da man går glipp av mye avlsmateriale, eller at man står i fare for å avle på nærere beslektede individer enn hva man tror i utganspunktet.

Det er en kjempe fordel om man klarer å grave opp hele eller deler av stamtavlen på hundene om det er mulig.

Jeg skulle ønske vi kunne få lov til å gjøre noen utkryssninger med feks Hrvatski Ovcar, som er en så og si identisk rase, eller med andre lignende raser for å få ned innavls% innimellom, som nevt over med hollender/malle osv.

Skrevet

Min rase, pyreneisk gjeterhund, har også åpen stambok og fortsatt hentes det individer i fra pyreneerne som blir "inntypet".

Hunder som ikke har tre fulle generasjoner i stamtavlen kan ikke blir Int ch., ellers har det ingen ting å si.

I følge FCI kreves det også tre synlige ledd i stamtavlen får å stille på agility VM - vil tro det også gjelder for LP.

Vet at i Sverige var det en pyrre som ikke fikk adgang til det svenske agilitylandslaget pga den manglet det siste leddet i stamtavla på farssiden.

Skrevet

Hvordan går det an da? Det vil jo være blandingshunder da.. Så man får registrert blandingshunder som ligner på HG?

Mulig jeg misforstår deg, men en får ikke registrert hvilken som helst blandingshund som ser ut som HG.

Det er flere raser en kan blande to raser og likevel få registrert - et eksempel er for eksempel pudler og dachser som kan parres på tvers av størrelsene, med visse regler. Det er også to harehunder en blander, om det er haldenstøver og dunker, mon tro? - en gjør det for å få ny og større genpool, men en gjør det selvfølgelig ikke generasjon etter generasjon eller generasjon, og det er da mellom to raser som ellers er veldig like på mange måter.

Dette kan altså kun gjøres på raser hvor begge foreldrene har stamtavle og det er av NKK gitt rom for en slik løsning. Jeg kan ikke parre min berner med en grosser schweizer sennenhund, og registrere valpene med pels som bernere og valpene uten pels som grossere. Mens på st. bernhardshund kan en få både langhåret og korthåret i samme kull, og valpene registreres deretter.

Skrevet

Mulig jeg misforstår deg, men en får ikke registrert hvilken som helst blandingshund som ser ut som HG.

Det er flere raser en kan blande to raser og likevel få registrert - et eksempel er for eksempel pudler og dachser som kan parres på tvers av størrelsene, med visse regler. Det er også to harehunder en blander, om det er haldenstøver og dunker, mon tro? - en gjør det for å få ny og større genpool, men en gjør det selvfølgelig ikke generasjon etter generasjon eller generasjon, og det er da mellom to raser som ellers er veldig like på mange måter.

Dette kan altså kun gjøres på raser hvor begge foreldrene har stamtavle og det er av NKK gitt rom for en slik løsning. Jeg kan ikke parre min berner med en grosser schweizer sennenhund, og registrere valpene med pels som bernere og valpene uten pels som grossere. Mens på st. bernhardshund kan en få både langhåret og korthåret i samme kull, og valpene registreres deretter.

Jeg tenkte hvis man blandet malle og HG jeg.. Det er jo liksom ikke snakk om to forskjellige belgere engang :huh:

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenkte hvis man blandet malle og HG jeg.. Det er jo liksom ikke snakk om to forskjellige belgere engang :huh:

Tja - om man kaller hollenderen malle eller belger er vel ett fett, det er samme opphavet uansett hvordan man vrir og vender på det - derfor er det også etter søknad lov å krysse inn malinois. Dette fordi avlsbasen på hollenderen er så liten at om man ikke gjør det så vil den dø ut.

Belgere har forøvrig lukket stambok, men kryssparing kan foretas etter søknad og godkjenning fra raseklubben.

Skrevet

Tja - om man kaller hollenderen malle eller belger er vel ett fett, det er samme opphavet uansett hvordan man vrir og vender på det - derfor er det også etter søknad lov å krysse inn malinois. Dette fordi avlsbasen på hollenderen er så liten at om man ikke gjør det så vil den dø ut.

Belgere har forøvrig lukket stambok, men kryssparing kan foretas etter søknad og godkjenning fra raseklubben.

åja.. trodde nemlig ikke at hollenderen hadde samme opphav som belgere :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...