Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke vandt til pels hunder, og trenger litt råd og hjelp.

I mitt hode var det greit å la pelsen vokse og vente med å klippe til vår/sommer. Men en dame sa til meg at det er feil, pelsen bør klippes til vinter og bruke dekken i stedet. Hun har bicho frise og jeg bicho blanding, så de var jo veldig like. Men stemmer dette?

Hun forklarte hvorfor og det hørtes ikke helt bak mål ut. At snøen sitter jo fast og det tar lang tid før de blir tørre og varme igjen.

Så har jeg møtt på et problem da! nysgjerrig som hun er! har det satt fast en sånn borr i pelsen (under haka) hvordan skal jeg få av den? den sitter så godt! må jeg ut å kjøpe sånn dyr maskin i dag da? med saks er jeg redd jeg klipper henne, den sitter godt inntil huden. Noen tips?

For de som ikke skjønner hva borr er, jeg vet ikke hva det heter så jeg bare kaller de borr, hehe.

Det er sånn ball med pigger som setter seg på klær å sånt, en type frøblomst.

Skrevet

Når mine har fått borrer i pelsen har jeg sitti å pelt de ut for hånd, pleier å fungere, om noe sitter igjen så karder jeg godt nedi pelsen for å få bort det siste..

Skrevet

Da er det på høy tid å venne seg til å bli stelt... Hyggelig, snill trening - hver eneste dag. F.eks. før hun skal få middag, eller bare sørg for å ha supergode godbiter klare til når hun har vært flink.

Litt etter litt - og vips har du en hund som takler både floker og borrer i pelsen.

Ang. det du spør om - selvsagt vil en kortklippet pels vanskelig dra med seg snøballer inn, og superkort pels tørker selvsagt mye kjappere enn lang.

Men ja - den vil jo fryse, da! Når man klipper els ødelegger man jo ALL form for beskyttelse hunden har av pelsen sin, så joda - dekken, fleecedress, evt. sokker, og alt som skal til for at den ikke skal fryse bør man skaffe seg.

(Ergo - kanskje enklere å vente til våren, men da bør man børste og stelle pelsen hele vinteren istedenfor da!)

Susanne

Skrevet

Kjempefint - og beklager om du oppfattet det som kritikk! Det var ikke ment sånn, altså.

Men jeg har selv hatt valpekjøpere som har "prøvd" å børste litt på valpene sine - valpen har protestert høylydt, og valpekjøperen bestemmer seg for å vente til den blir eldre med den treningen..

Det er sjelden noe smart - det blir ikke enklere når den søte lille beardisdotten plutselig har digre floker som skal børstes ut og hunden er totalt uvant til det!

Så litt kosebørsting så ofte man gidder - helst når valpen er trøtt og sliten, gjerne ligger og koser seg ved siden av deg (eller på fanget), børste litt her og der, pille litt på klør, fjerne øyegufs, kikke litt nedi ørene og sånt. Kreve litt mer hver gang, og til slutt har man en hund som ligger totalt avslappet på bordet og blir børstet fra ytterste haletippen til neseknappen. (DET er deilig når hunden til slutt er fullpelset!)

Men det var "pelshundoppdretteren" i meg som sa dette. Og det er sikkert helt OT her i tråden..

Borrer er noe herk! Og det finnes bare TO måter å slippe sånt - la være å gå i nærheten av dem ELLER sitte å fjerne de for hånd...

Susanne

Skrevet

Trøsten er da at når man har fjernet noen dusin sånne, så finnes det faktisk en "tek" på å få de ut relatvt hele.. Det gjelder å ta vekk så mye pels som mulig, men fortsatt holde borren "hel". Når man har blottlagt ca halve, tar man et godt tak i selve "kjernen" og stort sett kommer de hele ut av pelsen...

Satt her for litt siden og fjernet sikkert 10 stykker fra den mest pelsede beardishannen min - og de fleste satt jo på hodet og foran øynene.... IKKE moro verken for han eller meg!

Susanne

Skrevet

Frøkna vi har vert FULL av slike mini mini frø med piggar/borrar, og einaste måten å få det ut på er å børste pelsen flokefri, for så å finne ein superfin kam og børste det ut.

Skrevet

Borrer er noe hærk! Jeg òg gjør som de ovennevnte og fjerner de bit for bit med fingrene. Det kan være skikkelig tidkrevende, men er eneste måten hvis du skal beholde pelsen "hel" ihvertfall. Om du prøver å splitte litt med en saks slik at du får delt den litt, kan det bli enklere å få den ut og du klipper ikke så mye pels. Men fingre, fin kam, karde og maaaaasse tålmodiget er greia. Lykke til;-)

Skrevet

Jepp, borrer er noe hærk!!

Et annet knep, som i hvert fall funker på "min sin" pels, er bad med massssse balsam, og gre/karde ut borrer/frø mens balsamen er i. Særlig når pelsen er våt etter tur, er dette den eneste måten jeg har fått de ut uten å skade pelsen og uten å lugge for mye.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...