Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke vandt til pels hunder, og trenger litt råd og hjelp.

I mitt hode var det greit å la pelsen vokse og vente med å klippe til vår/sommer. Men en dame sa til meg at det er feil, pelsen bør klippes til vinter og bruke dekken i stedet. Hun har bicho frise og jeg bicho blanding, så de var jo veldig like. Men stemmer dette?

Hun forklarte hvorfor og det hørtes ikke helt bak mål ut. At snøen sitter jo fast og det tar lang tid før de blir tørre og varme igjen.

Så har jeg møtt på et problem da! nysgjerrig som hun er! har det satt fast en sånn borr i pelsen (under haka) hvordan skal jeg få av den? den sitter så godt! må jeg ut å kjøpe sånn dyr maskin i dag da? med saks er jeg redd jeg klipper henne, den sitter godt inntil huden. Noen tips?

For de som ikke skjønner hva borr er, jeg vet ikke hva det heter så jeg bare kaller de borr, hehe.

Det er sånn ball med pigger som setter seg på klær å sånt, en type frøblomst.

Skrevet

Når mine har fått borrer i pelsen har jeg sitti å pelt de ut for hånd, pleier å fungere, om noe sitter igjen så karder jeg godt nedi pelsen for å få bort det siste..

Skrevet

Da er det på høy tid å venne seg til å bli stelt... Hyggelig, snill trening - hver eneste dag. F.eks. før hun skal få middag, eller bare sørg for å ha supergode godbiter klare til når hun har vært flink.

Litt etter litt - og vips har du en hund som takler både floker og borrer i pelsen.

Ang. det du spør om - selvsagt vil en kortklippet pels vanskelig dra med seg snøballer inn, og superkort pels tørker selvsagt mye kjappere enn lang.

Men ja - den vil jo fryse, da! Når man klipper els ødelegger man jo ALL form for beskyttelse hunden har av pelsen sin, så joda - dekken, fleecedress, evt. sokker, og alt som skal til for at den ikke skal fryse bør man skaffe seg.

(Ergo - kanskje enklere å vente til våren, men da bør man børste og stelle pelsen hele vinteren istedenfor da!)

Susanne

Skrevet

Kjempefint - og beklager om du oppfattet det som kritikk! Det var ikke ment sånn, altså.

Men jeg har selv hatt valpekjøpere som har "prøvd" å børste litt på valpene sine - valpen har protestert høylydt, og valpekjøperen bestemmer seg for å vente til den blir eldre med den treningen..

Det er sjelden noe smart - det blir ikke enklere når den søte lille beardisdotten plutselig har digre floker som skal børstes ut og hunden er totalt uvant til det!

Så litt kosebørsting så ofte man gidder - helst når valpen er trøtt og sliten, gjerne ligger og koser seg ved siden av deg (eller på fanget), børste litt her og der, pille litt på klør, fjerne øyegufs, kikke litt nedi ørene og sånt. Kreve litt mer hver gang, og til slutt har man en hund som ligger totalt avslappet på bordet og blir børstet fra ytterste haletippen til neseknappen. (DET er deilig når hunden til slutt er fullpelset!)

Men det var "pelshundoppdretteren" i meg som sa dette. Og det er sikkert helt OT her i tråden..

Borrer er noe herk! Og det finnes bare TO måter å slippe sånt - la være å gå i nærheten av dem ELLER sitte å fjerne de for hånd...

Susanne

Skrevet

Trøsten er da at når man har fjernet noen dusin sånne, så finnes det faktisk en "tek" på å få de ut relatvt hele.. Det gjelder å ta vekk så mye pels som mulig, men fortsatt holde borren "hel". Når man har blottlagt ca halve, tar man et godt tak i selve "kjernen" og stort sett kommer de hele ut av pelsen...

Satt her for litt siden og fjernet sikkert 10 stykker fra den mest pelsede beardishannen min - og de fleste satt jo på hodet og foran øynene.... IKKE moro verken for han eller meg!

Susanne

Skrevet

Frøkna vi har vert FULL av slike mini mini frø med piggar/borrar, og einaste måten å få det ut på er å børste pelsen flokefri, for så å finne ein superfin kam og børste det ut.

Skrevet

Borrer er noe hærk! Jeg òg gjør som de ovennevnte og fjerner de bit for bit med fingrene. Det kan være skikkelig tidkrevende, men er eneste måten hvis du skal beholde pelsen "hel" ihvertfall. Om du prøver å splitte litt med en saks slik at du får delt den litt, kan det bli enklere å få den ut og du klipper ikke så mye pels. Men fingre, fin kam, karde og maaaaasse tålmodiget er greia. Lykke til;-)

Skrevet

Jepp, borrer er noe hærk!!

Et annet knep, som i hvert fall funker på "min sin" pels, er bad med massssse balsam, og gre/karde ut borrer/frø mens balsamen er i. Særlig når pelsen er våt etter tur, er dette den eneste måten jeg har fått de ut uten å skade pelsen og uten å lugge for mye.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...