Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke vandt til pels hunder, og trenger litt råd og hjelp.

I mitt hode var det greit å la pelsen vokse og vente med å klippe til vår/sommer. Men en dame sa til meg at det er feil, pelsen bør klippes til vinter og bruke dekken i stedet. Hun har bicho frise og jeg bicho blanding, så de var jo veldig like. Men stemmer dette?

Hun forklarte hvorfor og det hørtes ikke helt bak mål ut. At snøen sitter jo fast og det tar lang tid før de blir tørre og varme igjen.

Så har jeg møtt på et problem da! nysgjerrig som hun er! har det satt fast en sånn borr i pelsen (under haka) hvordan skal jeg få av den? den sitter så godt! må jeg ut å kjøpe sånn dyr maskin i dag da? med saks er jeg redd jeg klipper henne, den sitter godt inntil huden. Noen tips?

For de som ikke skjønner hva borr er, jeg vet ikke hva det heter så jeg bare kaller de borr, hehe.

Det er sånn ball med pigger som setter seg på klær å sånt, en type frøblomst.

Skrevet

Når mine har fått borrer i pelsen har jeg sitti å pelt de ut for hånd, pleier å fungere, om noe sitter igjen så karder jeg godt nedi pelsen for å få bort det siste..

Skrevet

Da er det på høy tid å venne seg til å bli stelt... Hyggelig, snill trening - hver eneste dag. F.eks. før hun skal få middag, eller bare sørg for å ha supergode godbiter klare til når hun har vært flink.

Litt etter litt - og vips har du en hund som takler både floker og borrer i pelsen.

Ang. det du spør om - selvsagt vil en kortklippet pels vanskelig dra med seg snøballer inn, og superkort pels tørker selvsagt mye kjappere enn lang.

Men ja - den vil jo fryse, da! Når man klipper els ødelegger man jo ALL form for beskyttelse hunden har av pelsen sin, så joda - dekken, fleecedress, evt. sokker, og alt som skal til for at den ikke skal fryse bør man skaffe seg.

(Ergo - kanskje enklere å vente til våren, men da bør man børste og stelle pelsen hele vinteren istedenfor da!)

Susanne

Skrevet

Kjempefint - og beklager om du oppfattet det som kritikk! Det var ikke ment sånn, altså.

Men jeg har selv hatt valpekjøpere som har "prøvd" å børste litt på valpene sine - valpen har protestert høylydt, og valpekjøperen bestemmer seg for å vente til den blir eldre med den treningen..

Det er sjelden noe smart - det blir ikke enklere når den søte lille beardisdotten plutselig har digre floker som skal børstes ut og hunden er totalt uvant til det!

Så litt kosebørsting så ofte man gidder - helst når valpen er trøtt og sliten, gjerne ligger og koser seg ved siden av deg (eller på fanget), børste litt her og der, pille litt på klør, fjerne øyegufs, kikke litt nedi ørene og sånt. Kreve litt mer hver gang, og til slutt har man en hund som ligger totalt avslappet på bordet og blir børstet fra ytterste haletippen til neseknappen. (DET er deilig når hunden til slutt er fullpelset!)

Men det var "pelshundoppdretteren" i meg som sa dette. Og det er sikkert helt OT her i tråden..

Borrer er noe herk! Og det finnes bare TO måter å slippe sånt - la være å gå i nærheten av dem ELLER sitte å fjerne de for hånd...

Susanne

Skrevet

Trøsten er da at når man har fjernet noen dusin sånne, så finnes det faktisk en "tek" på å få de ut relatvt hele.. Det gjelder å ta vekk så mye pels som mulig, men fortsatt holde borren "hel". Når man har blottlagt ca halve, tar man et godt tak i selve "kjernen" og stort sett kommer de hele ut av pelsen...

Satt her for litt siden og fjernet sikkert 10 stykker fra den mest pelsede beardishannen min - og de fleste satt jo på hodet og foran øynene.... IKKE moro verken for han eller meg!

Susanne

Skrevet

Frøkna vi har vert FULL av slike mini mini frø med piggar/borrar, og einaste måten å få det ut på er å børste pelsen flokefri, for så å finne ein superfin kam og børste det ut.

Skrevet

Borrer er noe hærk! Jeg òg gjør som de ovennevnte og fjerner de bit for bit med fingrene. Det kan være skikkelig tidkrevende, men er eneste måten hvis du skal beholde pelsen "hel" ihvertfall. Om du prøver å splitte litt med en saks slik at du får delt den litt, kan det bli enklere å få den ut og du klipper ikke så mye pels. Men fingre, fin kam, karde og maaaaasse tålmodiget er greia. Lykke til;-)

Skrevet

Jepp, borrer er noe hærk!!

Et annet knep, som i hvert fall funker på "min sin" pels, er bad med massssse balsam, og gre/karde ut borrer/frø mens balsamen er i. Særlig når pelsen er våt etter tur, er dette den eneste måten jeg har fått de ut uten å skade pelsen og uten å lugge for mye.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...