Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei..

Jeg har en blanding av border collie og golden retriver på 7 mnd.

Problemet i den siste mnd er at han ikke vil spise.. Jeg prøver alt mulig, men han nekter.

vom, kjøtt, tørrfor osv.. Men ingenting faller i smak.

Noen tips?

Skrevet

Min kunne gå så mye som 3dager uten og spise, spiste hun ikke så fikk hun ikke tilbud før til neste måltid. Hendte også at hun ikke fikk mat i det hele tatt en dag for at hun skulle få kjenne seg sulten. Utover det merket jeg at aktivitetsnivå hadde litt og si for matlysten. Så da fikk hin trene mer intensivt for og få opp matlyst. Spiser din litt ville jeg gitt høyenergi for for og få mest mulig kalorier i det lille hun spiser. Spiser hun absolutt ingenting bør du dra til dyrlegen. Det viktigste med slike hunder er og være konsekvent så går det seg somregel til :)

Skrevet

Han spiser absolutt ingenting. Jeg har bare lagt 20 biter oppi, for å sjekke om han spiser, men det blir ikke borte. Vi har vært hos dyrlegen med han, men ingenting feil med han sier de.

Han er også i daglig trening, og leker med en stor shææfer hann flere timer daglig.

Det meste han har gått hittil er 5 dager uten å spise noenting.

Men da skal jeg bare ta vekk matskålen, og "sulte" han litt da eller?

Skrevet

Men om han bare spiser en gang el to i uka, må han jo ha rast ned i vekt? Hvordan har han da energi til å leke flere timer daglig?

På ett eller annet vis får han i seg mer mat enn du tror...

Skrevet

Min erfaring er at det beste er å slutte å dille med matproblemet. Jeg forer kun med ett for og har gjort det hele tiden. Er ikke hunden sulten, så er den vel ikke sulten da. Da tar jeg unna foret, neste mulighet er da neste måltid. Så lenge hunden er i fin form, aktiv og dyrlegen ikke finner noe galt, så mener jeg at det beste er å slutte å dille. Men dersom du har en småspist hund så er det viktig å fore med ett bra for med mye energi slik at den får bra med næring ut av det den spiser.

Skrevet

Min erfaring er at det beste er å slutte å dille med matproblemet. Jeg forer kun med ett for og har gjort det hele tiden. Er ikke hunden sulten, så er den vel ikke sulten da. Da tar jeg unna foret, neste mulighet er da neste måltid. Så lenge hunden er i fin form, aktiv og dyrlegen ikke finner noe galt, så mener jeg at det beste er å slutte å dille. Men dersom du har en småspist hund så er det viktig å fore med ett bra for med mye energi slik at den får bra med næring ut av det den spiser.

Helt enig. Min er også ekstremt småspist, og hopper mer enn gjerne over noen måltider her og der. Når hun var valp bekymret jeg meg fælt over at hun spiste så dårlig, men nå har jeg senket skuldrene og lar henne spise det hun vil. Hun får ett type tørrfor, og er slank, men ikke for tynn. Så slapp av, så lenge hun virker sunn og frisk og ikke for tynn. Mye viktigere å følge med på vekta og på energi nivået (hvis hun raser ned i vekt eller virker slapp så er det enn helt annen sak) enn å stresse med hvor mange kuler hun spiser.

Skrevet

Takk for råd. Jeg bruker foret appetitt valpefor fra 10 til 25 kg. Hvordan er dette foret?

Han har vært litt tjukk, men nå er han på normalvekta si igjen. Ca 13 kg. Brukte royal canin medium, men det fikk han bare diare av, så da måtte jeg gå i bytte.

Han er ikke for tynn, eller for tykk nå, og er frisk og rask ellers.

Men da skla jeg bare følge rådene, ta velkk maten etter 15-20 min også får han vente til neste måltid.

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Skrevet

Hvis han liker å tygge på tyggebein, pinner og sånt så er det ingenting i veien for å legge maten i bløt :) Hvis han ikke vil tygge på noen ting, så er det kanskje en idé å sjekke om alt er iorden med tennene hans. Tygger han ikke på noe kan han også fort få tannstein.

Selv har jeg dårlig erfaring med Appetitt valpefôr (konstant fising og løs avføring), men hvilket fôr som fungerer godt varierer ofte fra hund til hund.

Skrevet

Min går på eukanuba og det fungerer bra. Hun tålte heller ikke royal canin. Jeg har også hørt mye negativt om appetitt.

EDIT: Om du har en hund som er veldig ømfintelig i magen så anbefaler jeg å prøve lamb og rice foret til eukanuba. Det er mer skånsomt for magen.

Skrevet

Min hund liker tørrfòr-typene som er kjent for høy smakelighet. De kan han spise normalt av i årevis, men prøver jeg ett annet enn Hills eller Royal Canine - da er det iherdig spisevegring av tørrfòret. Jeg råfòrer bikkja ved siden av. Han er veldig glad i rått, men putter du oppi noe av et tørrfòr han ikke liker, da rører han ikke det heller. Det hadde aldri falt meg inn å sulte en hund til å like mat den i utgangspunktet virkelig ikke spiser av, så da bruker vi smaksgaranti eller søppelbøtta på slik mat. Men det er jo meg da ;)

Har du prøvd RC sensitive?

Skrevet

Takk for råd. Jeg bruker foret appetitt valpefor fra 10 til 25 kg. Hvordan er dette foret?

Han har vært litt tjukk, men nå er han på normalvekta si igjen. Ca 13 kg. Brukte royal canin medium, men det fikk han bare diare av, så da måtte jeg gå i bytte.

Han er ikke for tynn, eller for tykk nå, og er frisk og rask ellers.

Men da skla jeg bare følge rådene, ta velkk maten etter 15-20 min også får han vente til neste måltid.

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Appetitt er ett av felleskjøpet sine for. Dersom bikkja fungerer fint så ja vel. Men jeg vil ikke nødvendigvis si at det er ett av de beste kvalitetsforene på markedet.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal vente så lenge som 15 til 20 minutter. Har ikke bikkja begynt å spise innen 5 minutter maks, så er det bare å fjerne etter min mening. Når jeg var lita og vi skulle spise middag, så var det å sette seg ved bordet å spise når maten var framme, ikke komme 20 minutter etterpå å få maten sin. Jeg vil at mine hunder skal spise når jeg gir de maten jeg. Derfor spiser de alltid når den blir servert, hvis ikke forvinner den og da kommer den ikke igjen før neste måltid.

Skrevet

Jammen... Hvis han har vært tjukk, så spiste han vel ikke fordi han var mett?

Og nå når han er nede på fin vekt trenger han jo slett ikke så mye mat.... Eline, jeg skjønner at du bekymrer deg, men mest sannsynlig spiser han akkurat det han skal ha ;)

Skrevet

Jeg stresset også med dette matgreiene da min var yngre. Til slutt ble jeg også streng, hun måtte spise når hun fikk mat hvis ikke gikk den vekk igjen. Nå er alt mye bedre, jeg slipper å vente på at hun skal spise. Hun spiser det hun vil ha, er det ting igjen i skåla og hun går vekk ifra den, så forsvinner skåla og jeg tar det som et tegn på at hun er mett (det skjer veldig skjeldent).

Har en veninne som driver å setter fram maten til hunden 3 ganger daglig fordi hun bekymrer seg for at den ikke spiser, jeg blir helt stressa av å se hvordan hun kaver, hiver maten utover gulvet, krydrer den, blander den, alt mulig. Hunden ble ikke mer sulten av den grunn.

Skrevet

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

Med den forrige hunden stresset vi veldig med dette. Hun spiste LITE. Etterhvert slappet vi av, hun var jo full av energi og var heller litt rund enn litt tynn. Vi endte opp med å gi henne ca halvparten av det anbefalte - da var hun mer enn fornøyd. Ellers kan jeg skrive under på at Hills har fungert glimrende her i huset også - et av de få forene særingen virkelig ville spise.

Skrevet

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

*klipp

Det sa også alle salgrepresentantene fra för leverandørene (Hill's, RC og Eucanuba) når jeg jobbet i dyrebutikk. Han fra Hill's sa ta han aldri slutter å bløte föret til hundene sine, men gir halvaprten bøtt halvparten tørt for at de skal få litt tyggemotstand :)

Skrevet

Å blaute foret er vel heilt normalt? Det er langt frå alltid at vi let det stå for faktisk å bli blautt, men vi har alltid vatn over foret.

Appetitt er finfint for, det. Akkurat som alle andre seriøse formerke som blir solgt her til lands. Som andre har sagt, det nokre hundar funkar supert på, kan andre bli sjuke av, og motsatt, funkar din hund på appetitt, så er det flott. Vi brukar appetitt på vår hund.

Skrevet

Jeg lar mine hunder få "fortelle" at de ikke liker en type tørrfor, men hvis de er småspiste med neste forsøk av fôr - så får de gå sultne.. Har hatt et par hunder som virkelig ikke likte lam & ris fôr - og da tvinger jeg ikke dem til å måtte spise dette pga mine prinsipper - men hvis de da også nekter kylling & ris - "to bad so sad" for dem..

Unghunder har så mye rart som foregår i hodene sine, så mye matproblemer løser seg helt av seg selv når de vokser seg til. Så følg med på at hunden ikke blir radmager eller mister aktivitetsnivået - gjør de ikke det, så går det helt sikkert greit!

Susanne

Skrevet

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

Takk for info som var veldig oppklarende for meg. Jeg har hatt min første valp i en uke nå, og er allerede frem til nå fullstendig forvirret over alle skal/skal ikke som blir presentert, bl.a. i forhold til om man skal gi valpen vått eller tørt for. Det er jo så mange meninger der ute! :) Jeg valgte å følge oppdretters råd og gir derfor bløtt for. Nå fikk jeg en god forklaring til på hvorfor det er bra for henne. :)

Er så glad jeg fant dette forumet i går, slik at jeg kan lese andres erfaringer og meninger og se andres løsninger og trekke ut det som passer for min lille elskling, i tillegg har jeg noen fagpersoner med masse erfaring som jeg kan henvende meg til, som etter hvert kommer til å bli kjent med hunden min.

Takk! :)

Skrevet

Ifølge flere veterinærer, forebygger man også tannstein om fôret gis sammen med vann...tørt fôr legger seg som et belegg på tennene og forårsaker på sikt dårligere tenner...

Skrevet

Ifølge flere veterinærer, forebygger man også tannstein om fôret gis sammen med vann...tørt fôr legger seg som et belegg på tennene og forårsaker på sikt dårligere tenner...

Ifølge andre veterinærer igjen så anbefales det å gi tørrfòret tørt fordi hunden da får brukt tennene sine. Så hvis man gir oppbløtt fòr hver dag, så bør man være enda flinkere med å gi hunden andre ting å tygge på for å gi god tannhygiene - eventuelt tannpuss.

Skrevet

Ifølge andre veterinærer igjen så anbefales det å gi tørrfòret tørt fordi hunden da får brukt tennene sine. Så hvis man gir oppbløtt fòr hver dag, så bør man være enda flinkere med å gi hunden andre ting å tygge på for å gi god tannhygiene - eventuelt tannpuss.

Jeg har hørt at dette er oppspinn og at det er ytterst få som får det som følge av bløtt for. Uansett er det jo en valp vi snakker om, så den får vel endel tyggeting uansett.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...