Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen spiser ikke.


elinebj93
 Share

Recommended Posts

Min kunne gå så mye som 3dager uten og spise, spiste hun ikke så fikk hun ikke tilbud før til neste måltid. Hendte også at hun ikke fikk mat i det hele tatt en dag for at hun skulle få kjenne seg sulten. Utover det merket jeg at aktivitetsnivå hadde litt og si for matlysten. Så da fikk hin trene mer intensivt for og få opp matlyst. Spiser din litt ville jeg gitt høyenergi for for og få mest mulig kalorier i det lille hun spiser. Spiser hun absolutt ingenting bør du dra til dyrlegen. Det viktigste med slike hunder er og være konsekvent så går det seg somregel til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han spiser absolutt ingenting. Jeg har bare lagt 20 biter oppi, for å sjekke om han spiser, men det blir ikke borte. Vi har vært hos dyrlegen med han, men ingenting feil med han sier de.

Han er også i daglig trening, og leker med en stor shææfer hann flere timer daglig.

Det meste han har gått hittil er 5 dager uten å spise noenting.

Men da skal jeg bare ta vekk matskålen, og "sulte" han litt da eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det beste er å slutte å dille med matproblemet. Jeg forer kun med ett for og har gjort det hele tiden. Er ikke hunden sulten, så er den vel ikke sulten da. Da tar jeg unna foret, neste mulighet er da neste måltid. Så lenge hunden er i fin form, aktiv og dyrlegen ikke finner noe galt, så mener jeg at det beste er å slutte å dille. Men dersom du har en småspist hund så er det viktig å fore med ett bra for med mye energi slik at den får bra med næring ut av det den spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det beste er å slutte å dille med matproblemet. Jeg forer kun med ett for og har gjort det hele tiden. Er ikke hunden sulten, så er den vel ikke sulten da. Da tar jeg unna foret, neste mulighet er da neste måltid. Så lenge hunden er i fin form, aktiv og dyrlegen ikke finner noe galt, så mener jeg at det beste er å slutte å dille. Men dersom du har en småspist hund så er det viktig å fore med ett bra for med mye energi slik at den får bra med næring ut av det den spiser.

Helt enig. Min er også ekstremt småspist, og hopper mer enn gjerne over noen måltider her og der. Når hun var valp bekymret jeg meg fælt over at hun spiste så dårlig, men nå har jeg senket skuldrene og lar henne spise det hun vil. Hun får ett type tørrfor, og er slank, men ikke for tynn. Så slapp av, så lenge hun virker sunn og frisk og ikke for tynn. Mye viktigere å følge med på vekta og på energi nivået (hvis hun raser ned i vekt eller virker slapp så er det enn helt annen sak) enn å stresse med hvor mange kuler hun spiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd. Jeg bruker foret appetitt valpefor fra 10 til 25 kg. Hvordan er dette foret?

Han har vært litt tjukk, men nå er han på normalvekta si igjen. Ca 13 kg. Brukte royal canin medium, men det fikk han bare diare av, så da måtte jeg gå i bytte.

Han er ikke for tynn, eller for tykk nå, og er frisk og rask ellers.

Men da skla jeg bare følge rådene, ta velkk maten etter 15-20 min også får han vente til neste måltid.

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han liker å tygge på tyggebein, pinner og sånt så er det ingenting i veien for å legge maten i bløt :) Hvis han ikke vil tygge på noen ting, så er det kanskje en idé å sjekke om alt er iorden med tennene hans. Tygger han ikke på noe kan han også fort få tannstein.

Selv har jeg dårlig erfaring med Appetitt valpefôr (konstant fising og løs avføring), men hvilket fôr som fungerer godt varierer ofte fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min går på eukanuba og det fungerer bra. Hun tålte heller ikke royal canin. Jeg har også hørt mye negativt om appetitt.

EDIT: Om du har en hund som er veldig ømfintelig i magen så anbefaler jeg å prøve lamb og rice foret til eukanuba. Det er mer skånsomt for magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund liker tørrfòr-typene som er kjent for høy smakelighet. De kan han spise normalt av i årevis, men prøver jeg ett annet enn Hills eller Royal Canine - da er det iherdig spisevegring av tørrfòret. Jeg råfòrer bikkja ved siden av. Han er veldig glad i rått, men putter du oppi noe av et tørrfòr han ikke liker, da rører han ikke det heller. Det hadde aldri falt meg inn å sulte en hund til å like mat den i utgangspunktet virkelig ikke spiser av, så da bruker vi smaksgaranti eller søppelbøtta på slik mat. Men det er jo meg da ;)

Har du prøvd RC sensitive?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd. Jeg bruker foret appetitt valpefor fra 10 til 25 kg. Hvordan er dette foret?

Han har vært litt tjukk, men nå er han på normalvekta si igjen. Ca 13 kg. Brukte royal canin medium, men det fikk han bare diare av, så da måtte jeg gå i bytte.

Han er ikke for tynn, eller for tykk nå, og er frisk og rask ellers.

Men da skla jeg bare følge rådene, ta velkk maten etter 15-20 min også får han vente til neste måltid.

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Appetitt er ett av felleskjøpet sine for. Dersom bikkja fungerer fint så ja vel. Men jeg vil ikke nødvendigvis si at det er ett av de beste kvalitetsforene på markedet.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal vente så lenge som 15 til 20 minutter. Har ikke bikkja begynt å spise innen 5 minutter maks, så er det bare å fjerne etter min mening. Når jeg var lita og vi skulle spise middag, så var det å sette seg ved bordet å spise når maten var framme, ikke komme 20 minutter etterpå å få maten sin. Jeg vil at mine hunder skal spise når jeg gir de maten jeg. Derfor spiser de alltid når den blir servert, hvis ikke forvinner den og da kommer den ikke igjen før neste måltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jammen... Hvis han har vært tjukk, så spiste han vel ikke fordi han var mett?

Og nå når han er nede på fin vekt trenger han jo slett ikke så mye mat.... Eline, jeg skjønner at du bekymrer deg, men mest sannsynlig spiser han akkurat det han skal ha ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stresset også med dette matgreiene da min var yngre. Til slutt ble jeg også streng, hun måtte spise når hun fikk mat hvis ikke gikk den vekk igjen. Nå er alt mye bedre, jeg slipper å vente på at hun skal spise. Hun spiser det hun vil ha, er det ting igjen i skåla og hun går vekk ifra den, så forsvinner skåla og jeg tar det som et tegn på at hun er mett (det skjer veldig skjeldent).

Har en veninne som driver å setter fram maten til hunden 3 ganger daglig fordi hun bekymrer seg for at den ikke spiser, jeg blir helt stressa av å se hvordan hun kaver, hiver maten utover gulvet, krydrer den, blander den, alt mulig. Hunden ble ikke mer sulten av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det dumt av meg å legge maten i vått? For da spiser han..

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

Med den forrige hunden stresset vi veldig med dette. Hun spiste LITE. Etterhvert slappet vi av, hun var jo full av energi og var heller litt rund enn litt tynn. Vi endte opp med å gi henne ca halvparten av det anbefalte - da var hun mer enn fornøyd. Ellers kan jeg skrive under på at Hills har fungert glimrende her i huset også - et av de få forene særingen virkelig ville spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

*klipp

Det sa også alle salgrepresentantene fra för leverandørene (Hill's, RC og Eucanuba) når jeg jobbet i dyrebutikk. Han fra Hill's sa ta han aldri slutter å bløte föret til hundene sine, men gir halvaprten bøtt halvparten tørt for at de skal få litt tyggemotstand :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å blaute foret er vel heilt normalt? Det er langt frå alltid at vi let det stå for faktisk å bli blautt, men vi har alltid vatn over foret.

Appetitt er finfint for, det. Akkurat som alle andre seriøse formerke som blir solgt her til lands. Som andre har sagt, det nokre hundar funkar supert på, kan andre bli sjuke av, og motsatt, funkar din hund på appetitt, så er det flott. Vi brukar appetitt på vår hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar mine hunder få "fortelle" at de ikke liker en type tørrfor, men hvis de er småspiste med neste forsøk av fôr - så får de gå sultne.. Har hatt et par hunder som virkelig ikke likte lam & ris fôr - og da tvinger jeg ikke dem til å måtte spise dette pga mine prinsipper - men hvis de da også nekter kylling & ris - "to bad so sad" for dem..

Unghunder har så mye rart som foregår i hodene sine, så mye matproblemer løser seg helt av seg selv når de vokser seg til. Så følg med på at hunden ikke blir radmager eller mister aktivitetsnivået - gjør de ikke det, så går det helt sikkert greit!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bløt det, da. Oppdretteren vår anbefaler å bløte foret, spesielt når de er valper. Dette begrunner de med at hunden da lettere tar opp alt som finnes i foret i motsetning til om de spiser det helt.

Takk for info som var veldig oppklarende for meg. Jeg har hatt min første valp i en uke nå, og er allerede frem til nå fullstendig forvirret over alle skal/skal ikke som blir presentert, bl.a. i forhold til om man skal gi valpen vått eller tørt for. Det er jo så mange meninger der ute! :) Jeg valgte å følge oppdretters råd og gir derfor bløtt for. Nå fikk jeg en god forklaring til på hvorfor det er bra for henne. :)

Er så glad jeg fant dette forumet i går, slik at jeg kan lese andres erfaringer og meninger og se andres løsninger og trekke ut det som passer for min lille elskling, i tillegg har jeg noen fagpersoner med masse erfaring som jeg kan henvende meg til, som etter hvert kommer til å bli kjent med hunden min.

Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge flere veterinærer, forebygger man også tannstein om fôret gis sammen med vann...tørt fôr legger seg som et belegg på tennene og forårsaker på sikt dårligere tenner...

Ifølge andre veterinærer igjen så anbefales det å gi tørrfòret tørt fordi hunden da får brukt tennene sine. Så hvis man gir oppbløtt fòr hver dag, så bør man være enda flinkere med å gi hunden andre ting å tygge på for å gi god tannhygiene - eventuelt tannpuss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge andre veterinærer igjen så anbefales det å gi tørrfòret tørt fordi hunden da får brukt tennene sine. Så hvis man gir oppbløtt fòr hver dag, så bør man være enda flinkere med å gi hunden andre ting å tygge på for å gi god tannhygiene - eventuelt tannpuss.

Jeg har hørt at dette er oppspinn og at det er ytterst få som får det som følge av bløtt for. Uansett er det jo en valp vi snakker om, så den får vel endel tyggeting uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...