Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har erfaring med coton dè tulear?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg er 14 år og har utrolig lyst på en coton dè tulear, men har aldri hatt egen hund og har derfor ingen erfaring med det utenom at jeg ofte passer andres hunder. Da en Coton dè tulear både er allergivennlig, røytefri, vennlig og lettlært (etter hva jeg har lest) passer den utmerket i vårt hjem. Jeg er ikke spesielt interessert i utstillinger, men er ute etter en herlig turkamerat og selskapshund. Kunne også tenkt meg og trent med den. Vet at det er en del pelsstell. Er det mulig å klippe ned pelsen?

Vi har ingen planer om å kjøpe hund enda, men jeg er veldig interessert i å lære mer om rasen, og snakke med andre her inne som har erfaring. Dette er en hund vi kunne tenkt oss på sikt :-)

Skrevet

Både eg og mamma (som eg fortsatt bur hos) har Coton, og det er ein herleg rase! Når det kjem til det med at dei er allergivenlege, så kjem det heilt an på kva ein person er allergisk mot, så folk kan reagere på ein Coton. Dei er røytefrie og mister pels som vi mennesker mistar hår, ein fin ting med det at ein ikkje finn pelsdottar over alt.

Sidan vi no har to Coton i hus, der eg har trent begge to, så ser eg stor forskjell når det kjem til innlæring av øvelsar. Mamma's Coton tok ting mykje raskare enn min, men dei begge går fortsatt under kategorien lettlært. Men det kjem litt an på individa, enkelte tek ting raskare enn andre.

Dei krev ein del pelsstell ja, og det er noko ein starte med med ein gong etter at kvalpen er i hus. Hos dei fleste oppdrettarar blir kvalpen tilvendt både pelsstell og kloklipp, så det er då din jobb å fortsette på denne jobben. For du vil ikkje ha ein hund du må "slåst" med for å klippe klør og børste pelsen på.

Men ja, du kan klippe dei. Hugs berre på at det tek rundt 2 år før pelsen er fullvokst igjen. Men på grunn av at Coton kun har "hår" og ikkje underull som dei fleste andre rasar, så er det ein rase som bør bruke ein varmedress på vinterstid.

Men for all del, Coton er ein super og allsidig rase som kan vere med på lange turar i skog og mark til korte turar rundt om i nabolaget (du bør sjølvsagt gi dei lange turar nokre gangar i veka), det er ein super rase til agility sidan dei er så raske og snur på ein femøring, dei kan brukast til freestyle og lydighet.

Det negative er at dei er ein varslar. Men om ein er obs på det frå dei er små, så kan dette trenast vekk. Eg har fått meg ei utfordring med mi sidan ho utagerar (bjeffar) på dei fleste hundar, men ho er på betringens veg. Mamma's Coton synest alt og alle er supre, og så sant ho får kos av mennesker, uansett alder, så er ho storfornøgd! :)

Skrevet

Liv Anne Ugland som driv kennel tidelidee.com er vel kvalpeformidlar for rasen. Ellers finn du ein god del oppdrettarar på bolcot.no si side under fana "oppdretter". :)

Hadde planar om å avle på dyret mitt, men blir lettare usikker pga. gneldringa hennar :rolleyes2: Ellers driv mamma også oppdrett, men ho har inga heimeside :P

Skrevet

Nei, er som med dei fleste andre hundar. Dei treng sosialisering, miljøtrening, tur og mentaltrening. Og dei fleste Coton eg har møtt på utstillingar verkar som rolege og harmoniske hundar. Sjølvsagt så kan det vere miljøet der og då også sidan det er mykje som føregår på ei utstilling, men jah.

Pia er av den usikre typen. Kan reagere (bjeffe) på enkelte mennesker, og nesten alt av hundar. Mamma har litt kontakt med eigarane til søskena til Pia (mamma er oppdrettaren til Pia) og etter det eg har hørt, så er dei glade og harmoniske hundar som elskar nærmast alt, og som er med på stort sett det aller meste. :)

  • 4 months later...
Skrevet

Hei igjen! Jeg lurer på om det er noen muligheter for å ha en coton i fosterhjem eller på "prøve" hjemme? Dette er en fin måte å se om vi kunne tenkt oss og hatt hund på heltid. Dumt spørsmål, men hvor kan vi "låne" en slik hund?

Skrevet

Hei igjen! Jeg lurer på om det er noen muligheter for å ha en coton i fosterhjem eller på "prøve" hjemme? Dette er en fin måte å se om vi kunne tenkt oss og hatt hund på heltid. Dumt spørsmål, men hvor kan vi "låne" en slik hund?

Det finnes ikke noe offisielt sted for utlån av hunder :P Men det jeg ville gjort, er å skape kontakt med et par ulike oppdrettere dere liker som driver med den rasen, og kommet i dialog med dem. Startet med å hilse på hundene til oppdretter ved å dra på besøk dit osv. Etter å ha blitt kjent med oppdretter kunne dere kanskje forhørt dere om muligheten for å låne en hund på overnatting. Ikke sikkert at oppdretter vil levere fra seg en av sine voksne hunder, men det gjør jo ingenting om dere spør, hvis dere spør på riktig måte. Det er ingen lov som sier at en oppdretter må låne fra seg hundene sine, så det er ikke noe man har "krav" på på noen måte, men som sagt; det er lov å spørre.

Men jeg ville ikke spurt en vilt fremmed oppdretter, det bør vel helst være en dere har kommet i kontakt med og snakket med først, og helst også besøkt først. Oppdretter vil jo gjerne vite hvem DERE er også...!

  • Like 1
Skrevet

Det finnes ikke noe offisielt sted for utlån av hunder :P Men det jeg ville gjort, er å skape kontakt med et par ulike oppdrettere dere liker som driver med den rasen, og kommet i dialog med dem. Startet med å hilse på hundene til oppdretter ved å dra på besøk dit osv. Etter å ha blitt kjent med oppdretter kunne dere kanskje forhørt dere om muligheten for å låne en hund på overnatting. Ikke sikkert at oppdretter vil levere fra seg en av sine voksne hunder, men det gjør jo ingenting om dere spør, hvis dere spør på riktig måte. Det er ingen lov som sier at en oppdretter må låne fra seg hundene sine, så det er ikke noe man har "krav" på på noen måte, men som sagt; det er lov å spørre.

Men jeg ville ikke spurt en vilt fremmed oppdretter, det bør vel helst være en dere har kommet i kontakt med og snakket med først, og helst også besøkt først. Oppdretter vil jo gjerne vite hvem DERE er også...!

Det var slettes ingen dum idè :-) Bare synd oppdrettere av denne rasen (som jeg har hørt om) bor så langt unna.. Er vel ikke mange i Trondheim som oppdretter coton?

Skrevet

Det var slettes ingen dum idè :-) Bare synd oppdrettere av denne rasen (som jeg har hørt om) bor så langt unna.. Er vel ikke mange i Trondheim som oppdretter coton?

Høre med oppdrettere som kanskje har solgt hunder til trheim som dere kan gå turer med, stille spørsmål og kanskje få låne en helg etter en stund? :) er nok mange hundefolk som syns det er deilig med en frihelg en gang eller to i året :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...