Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden utagerer mot menneske


Recommended Posts

Skrevet

Akkurat no er eg berre så frustrert over vesla. Det har blitt ein del innlegg angåande bjeffing/utagering mot andre hundar, eit problem som har vore tydeleg frå dag ein. Men den siste tida er det som om ho har blitt verre. Ved fleire tilfelle har ho begynt å gøy på tilsynelatande tilfeldige folk på gata. I går gjekk kjærasten min kveldstur med henne, og då hadde ho reagert voldsomt på ein mann som visstnok var heilt "vanleg" - ho hadde kasta seg mot han og glefsa, som om ho faktisk ville bite. Denne mannen vart naturleg nok opprørt, og hadde skjelt ut kjærasten min i mindre fine ordelag. Eg tok henne med ut ein ekstra tur før vi la oss, og då reagerte ho på nesten same måte på eit par menn som kom gåande rundt eit hjørne. Dei kom verken rett på oss eller oppførte seg utanom det vanlege. Den eine ropte etter meg at hunden min tydelegvis var aggressiv, og at eg måtte "gjere noko" med henne.

Eg synest dette er så utruleg vanskeleg. Eg bur midt i Oslo, og Ninja er difor nøydd til å kunne takle både framande folk og dyr. Til no har eg ikkje opplevd henne som verken aggressiv eller uforutsigbar, berre usikker, men denne utagerande åtferda mot folk synest eg er veldig ubehageleg. Eg kjenner henne ikkje godt nok til å vite om ho faktisk ville ha bitt nokon om ho fekk sjansen. Ho er, som nemnt i tidlegare innlegg, omplasseringshund, og eg veit ikkje anna om henne enn at ho var levert inn til avliving.

Eg er i kontakt med hundepsykolog, og skal på passeringskurs. Men kva anna er det å gjere? Har nokon erfaringar med slik åtferd, gode tips eller råd? Det er så kjipt å ha hjartet i halsen kvar gong vi skal ut på tur.

Skrevet

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Jeg hadde tatt kontakt med en atferdskonsulent og fått privattimer :)

Skrevet

Har ikke så mye og komme med desverre, men en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Ellers så tenker jeg at og gå på tur med fremmede(for henne) vil hjelpe henne og få et positivt syn på nye mennesker. Og for og sitere hundeviskeren, no touch, no talk no eye contack. Be fremmede som dere kjenner om og ignorere.

Og ellers ta henne med på alt hun kan være med på. Det meste man gjør med hunden styrker jo den selvtillit.

Lykke til :)

Skrevet

Min forrige hund var fryktaggressiv mot folk. Hun kunne plutselig bare kaste seg imot og bjeffe mot fremmede vi gikk forbi på gata :huh: , eller når vi møtte folk som ville snakke med oss, kunne hun utagrere mot dem. Aldri glefs eller biting, kun bust og bjeff, noen ganger knurring. Også når vi hadde besøk av noen slektinger kunne hun også bjeffe. Det skjedd sånn plutselig så folk skvatt jo og ble litt satt ut. Det var et slit, og jeg måtte alltid passe på henne og si ifra til nesten alle man møtte om at hun kunne være usikker, så overse henne, la ho komme til dere. En evig repetisjon ble det, og jeg stolte aldri på henne. Det var ikke alle som hun utagerte mot, mest eldre menn med grått hår. Og menn som virket store og selvsikre. Noen ganger reagerte hun ikke i det hele tatt på folk. Hun var værst rundt innbildt svangerskaps perioden.

Så jeg var veldig obs på dette, lot henne ikke føle seg presset (hun var alltid mye bedre løs), sa tydelig ifra at folk måtte ikke henvende seg til henne, men la henne ta kontakt med dem, hvis hun ville.

Hun ble aldri bra av dette, noe værre med årene. Måtte bare akseptere at slik var ho. Det frister lite til å ha en sånn hund igjen. Mine to nå er så sosiale og det er så godt å slippe å bekymre meg for folk!

Men, det kan være lurt å få litt hjelp ja. Få satt opp et treningsprogram og se om det hjelper. Gi hunden kun positive opplevelser med folk. Vær veldig obs. (kanskje spes. på barn også) Ikke tving på kontakt, henne ha hunden i et annet rom ved besøk, eller ikke ta hunden med på steder med mye folk og styr.

Skrevet

en ting man kan gjøre er jo og ta henne med en plass hvor man har litt mer kontroll på miljøet, og der begynne og trene med folk og dyr litt på avstand. Tren med godbiter/leke slik at hun forbinder folk og dyr med noe positivt(om enn på avstand) og i tilegg tren kontakt. Får dere inn en god kontakt vil den være til stor hjelp. Selv om dere ikke får bort all usikkerheten så vil kanskje en god kontakt og fokus på dere alikevell få bort utageringen, slik at dere trygt kan bevege dere rundt.

Enig med dette utdraget :)

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Skrevet

For det første så må dere aldri tenke at det kommer til å skje (selvsakt ha det i bakhodet og passere langt unna folk og slikt) men går du med forventing om at hun kommer til å prøve på noe så kommer det antageligvis til å skje, hunden leser deg veldig godt. Er du usikker, så er hunden usikker.

Det kan nok godt vere at mi usikkerheit smitter over på Ninja når vi er ute på tur. Som førstegangseigar er dette eit problem eg ikkje føler eg har heilt kontroll på enno, og eg er heller ikkje spesielt hardhuda når det kjem til folk som kjeftar etc. Men eg håpar sjølvsagt at passeringskurs (vi skal på kurs med GoodDog, begynner praktisk trening neste tysdag) kan hjelpe meg å kome meg ovanpå, så eg etter kvart kan sende henne tryggere vibbar :)

Om hunden allerede har vært levert inn til avlivning, så har det kanskje vært en grunn til det?

Ho vart levert inn til avliving av ein mindre sympatisk mann som berre ikkje ville ha henne meir, så vidt eg har blitt opplyst.

Til trådstarter:

Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene)

Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet.

Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis :) Anbefales.

Tusen takk for tips. Eg prøver å gå så lite i det travle bybiletet som mogeleg, og heller gå i meir opne terreng der vi begge kan oppdage framande hundar og folk på god avstand og handle deretter. Eg merkar at ho stressar seg sjølv veldig opp - når ho først har utagert, vert terskelen mykje lågare for å utagere igjen. Då skjer det gjerne fleire gonger etter kvarandre på same tur.

Skjer det både på dagtid og kveldstid?

Ja, eg merkar ingen spesiell skilnad her :/

Skrevet

Eit frustrerandes problem ja. Kjenner til det der! Jobba med frøkna mi i rundt 4 mnd. før eg såg tydeleg framgang, og enda kan ho finne på og "dette tilbake" i gamle spor, og eg må jobbe ekstra hardt for og få ho opp igjen på dagens nivå. Ho har då aldri hoppa mot/glefsa mot andre, men ho gneldrar. Gneldrar, gneldrar och gneldrar! Spesielt på hundar, men også enkelte folk.

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Også mulig ho reagerar på nervane dine om du går med hjartet i halsen på tur. Det gjer mi nemleg :rolleyes2: Får håpe du får hjelp av hundepsykologen og på passeringskurset :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??"

Når vi stopper for å prate med noen ber jeg han om å legge seg, å det har fungert veldig bra :)

Ikke mist troen, slapp av og senk skuldrene på tur! For all del, ikke stram bandet... kort bånd, men prøv å ha det slakt. Stramt band har lett for å signalisere Pass på!

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Har du vært til dyrlegen med henne og fått sjekket henne ut fysisk? Tenker da spesielt på om hun er øyelyst.

Ho var til dyrlegen for generell helsesjekk og vaksine då eg adopterte henne. Då var alt i orden. Ho er derimot ikkje augelyst...

Kan vel ikkje komme med så mykje anna tips enn det å trene mykje på kontakt. Om det er ein hundeklubb som arrangerar sosialtreningar ein eller to gongar i veka, så anbefalar eg deg på det sterkaste å reise på dei. Der får du veiledning, og sjølv om alle dei andre gjer ein ting, så kan du godt gjere noko heilt anna for å jobbe med å få hunden din til og bli tryggare (om det er usikkerhet?).

Ros når ho er stille og prøv å få kontakt når ho bjeffar/utagerar. Ellers vil eg faktisk anbefale deg å gå mykje tur i trafikerte gater. Frøkna mi har blant anna gått i frå å ikkje tåle ei einaste sjel, til no å tusle stille og roleg (så sant ho ikkje ser ein anna "skummel" hund) på tur utan å utagere. :)

Men du må ta tida til hjelp.

Tusen takk for godt svar :) Trafikkerte gater er ikkje til å unngå her i området, så vi treff alltid folk i hopetal. Men no unngår eg som regel å gå rett på folk - tek heller ein litan sving utanom, sånn for sikkerhets skuld. Dette synest eg har hjelpt mykje.

Eg merkar også at ho har lett for å bjeffe på tilfeldige menneske - eller også bjeffe berre for å bjeffe, så og seie rett ut i tomme lufta - om ting går for fort unna og ho girar seg opp. Dette skjer til dømes viss vi spring over gangfeltet og møter nokon på andre sida. Så frå no av er det berre roleg spasering i sentrumsområda, så får fart og spenning bli i meir oversiktlege grøntområde :)

Jeg har samme problemet med min hund, må ta en del forhåndsregler for at ting skal fungere.

Noe som har fungert veldig bra for oss er "sladre-leken", er snar å klikker/belønner hunden for at han ser på di skumle menneskene. Det har ført til at han kaster ett kjapt blitt å så snur seg kjapt til meg for å få belønning. blir litt slik: "mor, så du hvor flink jeg var?? Jeg så den mannen som kom der, får jeg ikke belønning nå??

Sladreleiken fungerer fint for oss også :) Vi hadde begynt å trene på dette før vi begynte på passeringskurs, og det hjalp både ift folk og dyr på kurset. Alt håp er som regel ute når ho først har begynt, tho - då er det best å berre fjerne seg så fort som mogeleg og med minst mogeleg dramatikk. Kontakt er så godt som umogeleg då

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...