Gå til innhold
Hundesonen.no

Egypt om en uke


Monaa
 Share

Recommended Posts

Jeg har faktisk skrevet en blogg med en del reisetips til Egypt:

http://simira.blogspot.com/2011/01/simiras-guide-to-egypt.html

Har vært der et par ganger nå, og det er veldig fint hvis man greier å overse selgerene. Ikke la deg lure, de selger aldri ting til under kostpris! Og det er aldri nødvendig å betale mer enn halvparten av det de sier som første pris. Les deg opp på pruting! ;)

God tur! Kunne trenge en slik en selv, men får satse på litt sensommer i Italia neste uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God tur :) Du var nesten der jeg var, var i Hadaba eller noe ;)

De selgerne er ekstremt pågående synes jeg, tillogmed inne på hotellområdet var det noen slu selgere, som IKKE ga seg. Og det ble jo ikke noe bedre av at pappa slo av en prat med dem :mellow: Men jeg var ganske hissig når de ikke gav seg "NO NO NO!"

Du burde jo prøve å snorkle, det gjorde jeg og så masse forskjellige, fargesprakende fisk. :D Du kan jo også dykke, men da må du ta dykkersertifikat hvis du ikke har det fra før av. Det er endel ridesentre der, vi var endel på et ridesenter der de alte opp arabere og red i ørkenen :) Kan annbefales. Der jeg var var noen av hestene litt tynne, men også endel i veldig bra stand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i Tunisia for to år sidan. Det blir mykje det same, tenkjer eg, same kultur og område. Vi vart fortald før vi reiste at ingenting er gratis. I så fall blir du lurt. Og det er sant, det er faktisk INGENTING som er gratis. Vi kom på hotellet og vart teken imot av ein mann med legitimasjon frå hotellet og alt, han var eittelleranna sånn hotellgreie (portør?), og snakkar svorsk. Han fortalte oss òg dette, ingenting er gratis, pass oss for selgjarar osv.

Så hadde hotellet eit tilbod for sine gjestar, med ein guida busstur rundt i byen vi var i (Sousse), inkludert i hotellrekninga. Vi vart med, og møtte opp som avtalt. Det gjekk litt tid, så fekk vi beskjed om at dei hadde problemar med bussen, så det vart ein minibuss i staden, det var oss og ein indisk familie som var med. Idet vi fekk den beskjeden byrja vi å ane uglar i mosen. Vi køyrde rundt, hadde omvisning i gamlebyen, hotellmannen (som var guide) verna oss mot seljarar, han hadde heilt tydeleg ein eller annan form for status der, eit blikk frå han, så forsvann alt som var. Så, mot slutten av turen, annonserte han at han hadde ein svoger eller eittelleranna slikt som hadde eit tradisjonelt teppeveveri, så vi skulle få sjå klassisk tunisisk handtverk. Vi kom inn, fekk sjå ei gamal dame knyte opp eit par knuter på eit teppe, før vi vart delt opp, oss og indarane, teke til kvar våre rom og satt i forhandlingar. Kva teppe ville vi ha, ville vi ha det med oss no eller ettersendt til Noreg? Det var heilt tydeleg at der slapp vi ikkje ut før vi hadde kjøpt noko. På same tid var dei heile tida hyggjelege og sånt, det føltest ikkje truande på noko vis, men særleg komfortabelt var det ikkje. Vi fann ein lapp av eit lappeteppe, 30x30cm, fekk "pruta" det ned til 200kr, og kom oss av garde att.

Det er ingen tvil om at vi vart lurt. Turen var garantert finansiert av dette teppeveveriet, og målet med turen var at vi skulle kjøpe noko der. Og 200kr for 30x30cm med ull er DYRT. Men, vi valde å snu på det, vi betalte 200kr for det som faktisk var ein utmerka guida tur rundt staden, der vi faktisk fekk eit litt djupare innblikk i samfunnet enn vi ville hatt med profesjonelle vestlege guidar. Med andre ord, verdt pengane vi gav. Men, det er greit å vere merksam på slikt, det kan fort bli ukomfortabelt ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som OlavEmil sier, se opp for selgere. Og i motsetning til det han sier, NEI, dere er ALDRI forpliktet til å kjøpe noe. I ene guideboka mi står det at selv når/om man lar seg invitere til te, og er gjennom en forhandlingsrunde, så er det lov å si nei og gå derfra.

Dere blir garantert invitert på te. Teen er som oftest god, og jeg anbefaler definitivt å takke ja til det minst en gang. Men da gjerne et sted dere har tenkt å kjøpe noe. ;)

Alle guidede turer samarbeider med familiens bedrifter, og dere blir dratt med på mye rart, og prøvd dyttet på varer.

Ikke vær redd for å prute. Selgeren vil fortelle deg at du er vakker, at han har venner eller slektninger i Norge, at han har en avtale med hotellet du bor på og kan gi deg en god pris, og kanskje skal du ha en til søsteren din der hjemme også? Ikke vær redd for å dra det litt langt. Si at butikken ved hotellet har samme varen mye billigere, du har ikke fått tatt ut så mye kontanter og ikke har med deg kortet ditt (han kommer til å leie deg til nærmeste minibank). Si gjerne at du må tenke på det og kommer igjen, selv om du ikke har tenkt det. De her har en helt annen kultur på handel, og alt er lov!

Det meste er fake eller bare dårlig kvalitet.

Alt er overpriset (etter Egyptisk standard).

Det er alltid lov å si nei.

ALDRI hjelp noen med veksling! Prøv å ha mest mulig småpenger og betale akkurat. Gir du 10 pund over prisen etter å ha prutet til en pris, så forsvinner den fort!

Det er også profesjonelle vekslingssvindlere rundt hotellene. ALDRI veksle med noen, enten det er valuta eller EGP. Noen spør om du kan dele opp sedler for dem, andre sier de har 10 euro og kan ikke bruke dem her. Det er svindel!

Vær også obs på sedlene som jeg nevner i bloggen min, det er en 50 piastres seddel ("øre") som lett kan forveksles med 50 EGP-seddelen.

En ting til, ta vare på mynter! Mynter er mangelvare i Egypt, og du trenger det til tips. Vi har hatt stort hell med å gi god tips første dagen (5-10 pund), og så et par pund om dagen på hotellrommet. Legg det slik at stuepikene ser det, på bordet e.l.

Snorkling er kos, du får kjøpt billig snorkleutstyr i området eller leid på et dykkersenter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som OlavEmil sier, se opp for selgere. Og i motsetning til det han sier, NEI, dere er ALDRI forpliktet til å kjøpe noe. I ene guideboka mi står det at selv når/om man lar seg invitere til te, og er gjennom en forhandlingsrunde, så er det lov å si nei og gå derfra.

Det er sjølvsagt heilt rett. Vi valde "enklaste" løysing og ansåg prisen for det vi kjøpte som prisen på turen. Mitt poeng er at om ein ikkje er førebudd, så kan slike "gratisturar" fort bli veldig ukomfortable. Er ein førebudd, og veti at det kjem ein situasjon der ein må slå i bordet og seie NEI, så er det berre å hive seg på :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke vært i Egypt, men var i Tunisia for et par år siden med samboeren. Vi var også i Sousse, samme som OlavEmil som skrev høyere opp her.

Hotellet vi bodde på var stort og luksuriøst, og de som jobbet der var veldig hyggelige. Men innpåslitne selgere, svindlere etc. var det nok av rundt i byen. Vi var blitt advart på forhånd heldigvis, men havnet likevel i en situasjon som var litt ekkel.

Skulle besøke markedet i byen en dag, som var blitt anbefalt av reiselederne. Da vi kom inn til byen, kom det en kar bort til oss og tilbød seg å vise oss rundt. Vi takket nei, men han fulgte likevel etter oss og pekte og guida mot vår vilje. Mens vi gikk bortover gaten la vi merke til flere menn som kontaktet denne mannen, men han "hysja" dem bort på en måte som tydelig viste at "ikke forstyrr akkurat nå, jeg holder på med en greie". Etter en stund prøvde han å føre oss inn i en mindre gate fordi han absolutt skulle vise oss en smykkebutikk. Det var åpenbart at han samarbeidet med denne butikken, og skulle tvinge oss til å handle. Fordi vi var såpass forberedt, fikk vi hindret at dette skjedde. Vi sa bestemt at vi skulle gå å spise middag. Men da hadde han selvfølgelig en resurant også, og den hadde aaaallslags mat.. Vi sa til han at vi først skulle handle på et slags kjøpesenter som ligger inne i byen der, og inn dit tørte han ikke å følge etter. Inne på senteret var det massevis av vakter som passet på. Men selvfølgelig prøvde han å kreve penger for at han hadde vært så snill og guidet oss, og da vi sa vi ikke hadde kontakter ville han bli med oss til minibank for å ta ut penger. Da vi sa nei, spurte han om vi ville kjøpe hasj, og deretter kokain. Han ventet utenfor senteret leenge, og hele episoden endte med at vi ringte reiseselskapet for å få dem til å ordne en Taxi for oss derifra, fordi vi rett og slett trodde han kunne samarbeide med Taxisjåførene som ventet utenfor bygget.

Det var flere småepisoder, og vi var ganske møkk lei alle som skulle tjene penger ved å stjele, være innpåslitne og frekke. Kan også nevne en oaseby vi besøkte, hvor dem plasserte levende øgler på oss. Disse var dopet og bint to og to sammen med tau om halsene sine, for så å skulle kreve penger for det.

Jeg tror faktisk ikke Egypt er like ille som Tunisia. Kjenner flere som har vært i Egypt og vært storfornøyde. Men det er viktig å være forberedt uansett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...