Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har jo trent AG i to år nå, men har ikke vært på mer enn to utendørsstevner for et år siden. I dag klinte vi til og startet på Hamar.

På treninger går B gode løp og vi går stort sett klasse 3 baner. Han faller ut om vi trener for lange økter, men han er presis og jeg har fått opp farten betraktelig. Så til mitt store problem: fokus på stevne og da særlig inne, dette er virkelig ikke tilstedeværende. Han starter godt et par hopp for så å legge merke til noe som beveger seg utenfor ringen og stopper opp. Det er særlig tispelukt som lokker. Det er j ofte en god del løpske tisper på stevner og jeg klarer ikke å holde fokusen hans.

Så kloke hjerner, har dere noen tips til meg? Dette er utrolig frustrende og i dag brøt jeg begge løp når han falt ut, det er meningsløst å gå videre med en så ufokusert hund. Er det noe som helt jeg kan gjøre for å rette opp i dette? Noen som har hatt samme problem og har opplevd forbedring etter mer stevneerfaring? Jeg ble så frustrert og lei meg i dag. :(

Skrevet

Har selv en hormonell hannund på to år som plutselig er blitt helt umulig på konkurranser, og stikker rett og slett ut av banen for å hilse på noen som lukter godt. Du så han kanskje i Hamar, hvor han gjorde dette i begge løp. Ene gang ble jeg ganske stressa, for så ut som han hadde tenkt seg ut i lydighetsringen for å forstyrre noen der. Jeg måtte også bare bryte. På første løpet prøvde vi å fortsette, men til ingen nytte. På andre løpet var det ikke noe vits å prøve å fortsette engang.

Han har fått altfor mange erfaringer med å stikke ut av banen på stevner allerede, og er ganske frustrert selv.

Håper du får noen gode tips her, som også kan hjelpe oss :)

Imorgen skal vi på fritrening, og da skal jeg kun fokusere på småkombinasjoner og belønne som juleaften for det, og ikke gi han muligheten til å stikke. For jeg vet han virkelig kan når han vil, men jeg mister motivasjonen litt når han stikker sånn.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva med å ta han med på mange hundearrangementer, både inne og ute, og trene lydighet rundt andre hunder? Ikke nødvendigvis LP-lydighet, men å trene på å ha fokus på deg og utføre kommandoene dine selv om det er masse forstyrrelser rundt. Lære at han må fokusere på deg og jobbe selv om det er ei tispe med løpetid noen meter unna. Neste steg burde jo være å trene agility i samme situasjon, men jeg ser at det kan være en utfordring å få til utenom konkurranse. Kanskje klubben arrangerer uoffesielle konkurranser eller konkurransetreninger?

Skrevet

Jippi, masse svar jo :DIreneN jeg så dere ja, gikk etter dere på AG, for en søt hund du har! Jeg var vel i overkant frustrert på lørdag og jeg må si at prosjekt jaktgoldentispe vokste litt ekstra den dagen.

Det som er så vanskelig er jo at han faktisk ikke stikker av, han stopper opp og begynner å være litt i luften. Når jeg så får kontakt igjen startet han å GÅ banen. URK! Derfor tok jeg han rett ut, han får ikke lov til å holde på å tulle sånn. På trenining så faller han sjelden ut, det kan skje, men da er det gjerne pga, godbiter i banen eller at noen har tisset på noen av hinderene.

Jeg tror hovedproblemet er at AG i seg selv ikke er SÅ stor motivasjon, dvs. løpetid og snop overstyrer. Har jobbet mye med å få opp farten hans og det er gjort med korte intense økter. De tre første rundene på trening er alltid de med størst fart. er utrolig leit å ha en hund som er såpass god på trening (han er også veldig førbar) og så få en som GÅR på stevner. DobbeltURK!

Skrevet

Da var det deg jeg trodde det var ja :D Så på dere nemlig, og så at det gikk kjempefint i starten, før han bare ikke gadd mere.

Jeg var nok i overkant frustrert på lørdag selv. Satt i bilen på vei hjem og mumla at "NÅ blir det kastreringschip på deg, Taxi.."

Taxi er ekstremt gira på trening. Der har den siste tiden stukket av til en annen hund hovedsakelig før start, altså når jeg har sagt "bli" og gått ifra, men så går han som en drøm i banen. Farten er det minste problemet for vår del. Tenker at det hadde vært lettere med en littegrann roligere hund, som jeg heller kunne gira opp istedet for ned. Samtidig vet jeg at han har kjempepotensiale.

De to treningene vi har vært på denne uka har vært ganske bra faktisk, han har ikke stukket og hatt god kontakt. Har trent masse bli-trening og kontakttrening i mange forskjellige situasjoner. Problemet på stevner er at jeg er stressa, ikke minst, noe som han selvfølgelig merker, det er trangt om plassen, massevis av hunder og ofte også løpetisper. Hjelper ikke stort om en løpetispe starter sist i liten, når jeg går først i mellom 2 minutter senere med min superkåte hannhund.. ;)

Har du meldt deg på i Kløftahallen (Stovner HK) i november?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...