Hund som mase-bjeffer når man står stille på tur

[Cams]

Heisann,

Dakota er ei ivrig frøken og har en fryktelig lei vane med å bare stå rett opp og ned og bjeffe. Høyt.

Dette er særlig svært slitsomt når vi er på hundesletter hvor hun egentlig skal bare løpe løs og nyte livet uten bånd, men hun er mye mer opptatt av å stå og kjefte på meg og samboer når vi står stille. Dette løser vi fint med å bare ta og rusle litt rundt, men sekundet vi stopper opp igjen så står hun og masebjeffer..

Det er ikke ofte vi er på hundesletter, og det ville jo vært trivelig å sosialisere både hund og eiere på slike steder en sjelden gang i blant uten å ha slettas mest bråkende tispe.

Når Dakota står målløst og bare bjeffer, så ignorerer vi. Men det har ingen effekt. Vi kan snu oss, og det har ingen effekt.

Hvis vi møter folk vi kjenner på gaten som vi stopper opp og snakker litt med, så kan hun også finne på å bare stå målløst og bjeffe HØYT med gjevne mellomrom. Det er ikke sånn konstant gneldrebjeffing, men mer" BOFF!..... BOFF!..... BOFF!!" ...hvis det ga mening. det er helt klart og tydelig at denne bjeffingen betyr "La oss gå videre" eller generelt prøver å få ting til å skje fordi hun kjeder seg.

Har dette litt med ro-trening å gjøre? Er det gjeterhundinstinkter som sier at man må bjeffe på folk og hunder for å få de til å "gå igang"? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne vanen hun har?

Det skal sies at når enn vi f.eks bruker disse hundeslettene, så er hundene godt luftet og lekt med før slik at de ikke kommer på slike steder full av energi.

[Anette]

Amiga er ikke så ille som Dakota, men amiga sutrer om vi står stille noenganger. Dakota maser vel bare om oppmerksomhet eller at noe skal skje. Når de var her maset Dakota og da kjeftet amiga på hun og cota ble furt

[Gjest]

Heisann,

Dakota er ei ivrig frøken og har en fryktelig lei vane med å bare stå rett opp og ned og bjeffe. Høyt.

Dette er særlig svært slitsomt når vi er på hundesletter hvor hun egentlig skal bare løpe løs og nyte livet uten bånd, men hun er mye mer opptatt av å stå og kjefte på meg og samboer når vi står stille. Dette løser vi fint med å bare ta og rusle litt rundt, men sekundet vi stopper opp igjen så står hun og masebjeffer..

Jeg ville sagt nei, eller legg deg e.l. og ikke gått videre før hun var stille. Hun må lære seg at det ikke er hun som styrer når dere skal gå. Men når dere går hver gang hun bjeffer, så lønner det seg jo veldig for henne å bjeffe.

Det kan nok ta litt tid å trene inn, men hvis dere er konsekvente så burde det gå greit.

Kanskje også lære inn en kommando for 'nei det skjer ikke noe spennende inne hos oss nå, gå ut å lek / snus / tiss istedet.'

[Zera]

Jeg tror jeg ville valgt en dag der jeg følte jeg hadde god tålmodighet, så gått ut og stått stille til hun var stille. Ville kanskje prøvd å stå der å bare overse til hun blir stille (selv om du sier det ikke hjelper på bjeffingen), for jeg tror kanskje jeg kunne blitt mer og mer frustrert over å gi kommandoer hun antagelig kommer til å overse (men det er jo meg ).

Mulig det har noe med mangel på ro-trening å gjøre ja. Med valpen min nå trener vi på å ha 10 min med lek etterfulgt av 10 min med ro osv. Trener også å være i ro når vi er ute på tur. Håper resultatet blir at hun ikke forventer at det skal skje noe hele tiden når vi er på tur/ sammen med andre hunder

[tm100008]

Du kan løse dette på flere måter, men jeg hadde valgt å legge en plan som alle som hadde med hunden å gjøre, og deretter kjøpt ørepropper og satt igang treninga

Jeg hadde kjørt ignorering, da "nei" eller andre kommandoer er en respons. I tillegg er det nok litt stress ute og går i situasjonen, så du kan risikere at det egentlig bare forverrer situasjonen.

Kjøp øreplugger

Begynn å stoppe litt på hver eneste tur. Bare pittlitt, slik at hun ikke reagerer med bjeffing. Hvis dere klarer å kjøre det opp fra dette, så hadde jeg valgt dette. Altså, stopping på turer med mestring av riktig atferd.

Hvis det blir for vanskelig å time eller hunden er svært utålmodig og innehar mye stress. Da hadde jeg satt i ørepluggene og tatt lengre stopper på benker, steiner og hjørner. Oversett hunden og latt den forstå at den der bjeffingen fører ikke til noen verdens ting. Aldri. Når den har vært stille noen sekunder så hadde jeg gitt litt rolig oppmerksomhet. En liten godbit eller bare litt kos. Jeg hadde oppfordret til å gå videre når hunden har mestret stoppe-økten.

De hundetreffene hadde jeg unngått i treningsperioden. Nå er ikke jeg særlig til sånne stillestående hundetreff uansett, så jeg hadde heller avtalt med noen slik at man kan møtes for å gå koselige turer sammen heller. Mye mer nyttig for alle Hunden din er vel uansett over sosialiseringsperioden (alder?), slik at turing sammen med hunder er vel like mye til sosialt samvær for hunden deres som om dere står stille på ei slette med flere firbeinte.

[Guest Snusmumrikk]

Heisann,

Dakota er ei ivrig frøken og har en fryktelig lei vane med å bare stå rett opp og ned og bjeffe. Høyt.

Dette er særlig svært slitsomt når vi er på hundesletter hvor hun egentlig skal bare løpe løs og nyte livet uten bånd, men hun er mye mer opptatt av å stå og kjefte på meg og samboer når vi står stille. Dette løser vi fint med å bare ta og rusle litt rundt, men sekundet vi stopper opp igjen så står hun og masebjeffer..

Det er ikke ofte vi er på hundesletter, og det ville jo vært trivelig å sosialisere både hund og eiere på slike steder en sjelden gang i blant uten å ha slettas mest bråkende tispe.

Når Dakota står målløst og bare bjeffer, så ignorerer vi. Men det har ingen effekt. Vi kan snu oss, og det har ingen effekt.

Hvis vi møter folk vi kjenner på gaten som vi stopper opp og snakker litt med, så kan hun også finne på å bare stå målløst og bjeffe HØYT med gjevne mellomrom. Det er ikke sånn konstant gneldrebjeffing, men mer" BOFF!..... BOFF!..... BOFF!" ...hvis det ga mening. det er helt klart og tydelig at denne bjeffingen betyr "La oss gå videre" eller generelt prøver å få ting til å skje fordi hun kjeder seg.

Har dette litt med ro-trening å gjøre? Er det gjeterhundinstinkter som sier at man må bjeffe på folk og hunder for å få de til å "gå igang"? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne vanen hun har?

Det skal sies at når enn vi f.eks bruker disse hundeslettene, så er hundene godt luftet og lekt med før slik at de ikke kommer på slike steder full av energi.

Ja, det kan selvfølgelig ha med rotrening å gjøre. Men det har like mye med at hun får lov og har lært at bjeffer jeg får jeg vilja mi (dere går for at hun skal være stille). Det har ingen ting med gjeting å gjøre (selv om noen gjeterhunder selvfølgelig bjeffer i gjetinga), det har med å være uoppdragen å gjøre (sorry).

Det er helt klart at ignorering ikke funker. Da er det ikke noe poeng i å fortsette med det. Jeg ville rett og slett sagt til hunden at det ikke er lov. Si nei, og om det ikke holder, gi en kjapp og pressis korreks. Gjør det til en vane å stoppe mange ganger på en tur. Stopp gjerne så lenge som 5 eller 10 minutter hver gang (varier) og korriger hver antydning til bjeffing (pipemasing også om hun tyr til det isteden). Vær tydelig og bestemt. Om du en dag er i dårlig humør, sulten, sliten osv så du kanskje blir en urettferdig trener lar du rett og slett være å stoppe i det hele tatt. Bare tren når du er 100% på, men gjør det ofte!

[Cams]

Takker for tips!

Men noen av dere mener ignorering, mens andre mener at jeg skal si noe til henne. Which is it?

Sist gang hun sto og maste på meg (og jeg var temmelig lei masingen) så tok jeg henne i nakkeskinnet og sa NEI. Det virket som at hun skjønte hintet og sluttet, og såvidt jeg husker så fortsatte hun ikke masingen etterpå. Men jeg føler det må da virkelig være andre måter å få henne til å holde tåta på.. Jeg får ta henne med ut og gjøre som det har blitt foreslått her. Rett og slett ta rotreningen ute. Jeg tror vi igrunn har gjort det for lite med henne.

Dakota er litt tunghørt til tider og jeg tror nok absolutt det har noe med at hun ikke respekterer oss. Og så har man Montana, som virkelig respekterer oss og hører etter med en gang vi ber henne om noe.. Oppdragelsen er den samme.

Denne bjeffingen hennes tror jeg har noe med respekt å gjøre, kanskje? Dakota er ei veldig dominant tispe, hun sparker kraftig etter når hun gjør fra seg og patrulerer områder og er veldig... "mandig". Det er noe med hele personligheten hennes som jeg tror vi kanskje ikke helt forstår hvordan skal takle? Ikke at vi lider, men det er enkelte ting jeg ønsker vi kunne fått tatt tak i og jekket litt ned, som f.eks denne bjeffingen og forvetningen av at hun skal bestemme når ting skjer og ikke..

Nå som det er sagt, så er jeg litt forundret. Vi er generelt veldig strenge med hundene, og vi lar de overhode ikke suse og duse som de vil. Vi har klare regler på hva som er lov og ikke. Men Dakota virker det virkelig som ikke helt respekterer alt, selv om vi aldri har gitt henne inntrykk for noe annet.

Er det noen som har vært borti liknende egenrådige hunder før? Eller er det andre ting som kan spille inn i oppførselen hennes som dere kommer på?

[Anette]

Ja, det kan selvfølgelig ha med rotrening å gjøre. Men det har like mye med at hun får lov og har lært at bjeffer jeg får jeg vilja mi (dere går for at hun skal være stille). Det har ingen ting med gjeting å gjøre (selv om noen gjeterhunder selvfølgelig bjeffer i gjetinga), det har med å være uoppdragen å gjøre (sorry).

bare et lite input, corgi skal bjeffe masse i gjeting, så mange er veldig lett løste på å få til å halse/bjeffe ol.

Er det noen som har vært borti liknende egenrådige hunder før? Eller er det andre ting som kan spille inn i oppførselen hennes som dere kommer på?

Altså, jeg har jo prakteksempelet Amiga her som gjør som Dakota, hun sutrer når vi står stille. Og jeg har virkelig fått testet tolmodigheten min på henne, ignorering fungerer ikke på min corgi, da eskalerer hun og blir verre. Hun hadde en tendens til å mase,hoppe,bjeffe om natta, ignorerte jeg eskalerte hun, kastet jeg noe mot hun eskalerte hun. Det fungerte å stå opp og ta tak i nakken og si NEI i mørk dyster stemme. Igjen, hunden logret besatt og var ellevil to sekunder etterpå også roet hun seg og la seg.

Og jeg er faktisk nødt til å ta Amiga på den måten fordi hun er så hard psykisk at å ignorere, shape det vekk ol fungerer ikke. Da får jeg fingeren og bedt om å gå min vei. Dette høres kanskje brutalt ut men dette har jeg diskutert med mange i corgi verden og enkelte individer i rasen er ekstremt harde og man må bare være streng og konsekvent tilbake.

Amiga har bjeffet masse inne når det kom folk (dakota også når hun også var her). Og da snudde jeg meg og sa med mørk stemme NEI! nå kutter dere ut. Og da la begge pøblene seg ned og så teit på meg.

Jeg slet i starten at jeg måtte være hard mot henne, men hun holdt jo et leven uten like og normale ting gikk liksom ikke inn i nøtta.

Nå har jeg lenge jobbet med at du hører når jeg sier nei og jeg behøver ikke være så mørk og jeg trenger skjelden å ta i hun. Og jeg mener at jeg bare tar i nakken mens jeg sier det, jeg fillerister og kaster ikke hun rundt.

Amiga likte også å boffe tilbake, altså sa jeg nei, kutt ut! og hun småboffet så sa jeg det er nok, også skal hun på død og liv svare og en gang for jeg opp (da var toldmodigheten min strekt) og skrek nå holder du kjeft og dærsken har hun aldri boffet som svar

Så ja, Amiga er lite sta og teit. Hun sutret maks her om dagen og nå kan jeg pent be hun slutte, men jeg måtte faktisk være "hard" med henne. Hun er trent med klikker og positivt og alt men hun er såpass hard i psyken at et vanlig nei er bare et svar for å kunne si æddabædda buse. Hun har fått noen trenere til å klø seg i hodet også over lallaala jeg er så bra psyken, og jeg har pratet med oppdretter. Rett og slett være bestemt og konsekvent og ikke la de få svare eller fortsette har fungert til å få tullet til å gå over. Dakota kjeftet huden full på meg når hun var her og jeg tok aldri tak i hun men sa med dyp stemme nei nå kutter du ut og da så jeg på hun at greit, jeg lystrer og holdt smella igjen. Og da roste jeg hun og ga godbit.

Så beklager, samme hvor positivt og lystbetont alt er med hundene så anbefaler jeg deg å prate hardt til hun. Vet om flere her på sonen som har hunder i samme gata som er så sterke og bestemte mentalt at du må svare med samme mynt. for en utholdenhets konkuranse med en corgi er noen timers arbeid hvor de ikke skjønner at du vant den.

gir du de lillefingeren spiser de hele hånda og armen din sies det vel.

Monty var verdens skjønneste og lydigste når hun var her og Amiga og Dakota var virkelig et pøbelpar

[Guest Snusmumrikk]

Takker for tips!

Men noen av dere mener ignorering, mens andre mener at jeg skal si noe til henne. Which is it?

Sist gang hun sto og maste på meg (og jeg var temmelig lei masingen) så tok jeg henne i nakkeskinnet og sa NEI. Det virket som at hun skjønte hintet og sluttet, og såvidt jeg husker så fortsatte hun ikke masingen etterpå. Men jeg føler det må da virkelig være andre måter å få henne til å holde tåta på.. Jeg får ta henne med ut og gjøre som det har blitt foreslått her. Rett og slett ta rotreningen ute. Jeg tror vi igrunn har gjort det for lite med henne.

Dakota er litt tunghørt til tider og jeg tror nok absolutt det har noe med at hun ikke respekterer oss. Og så har man Montana, som virkelig respekterer oss og hører etter med en gang vi ber henne om noe.. Oppdragelsen er den samme.

Denne bjeffingen hennes tror jeg har noe med respekt å gjøre, kanskje? Dakota er ei veldig dominant tispe, hun sparker kraftig etter når hun gjør fra seg og patrulerer områder og er veldig... "mandig". Det er noe med hele personligheten hennes som jeg tror vi kanskje ikke helt forstår hvordan skal takle? Ikke at vi lider, men det er enkelte ting jeg ønsker vi kunne fått tatt tak i og jekket litt ned, som f.eks denne bjeffingen og forvetningen av at hun skal bestemme når ting skjer og ikke..

Nå som det er sagt, så er jeg litt forundret. Vi er generelt veldig strenge med hundene, og vi lar de overhode ikke suse og duse som de vil. Vi har klare regler på hva som er lov og ikke. Men Dakota virker det virkelig som ikke helt respekterer alt, selv om vi aldri har gitt henne inntrykk for noe annet.

Er det noen som har vært borti liknende egenrådige hunder før? Eller er det andre ting som kan spille inn i oppførselen hennes som dere kommer på?

Når du spør på et forum som dette vil du selvfølgelig få forskjellige svar, og ofte også svar som er totale motsetninger. Ta med deg alle tipsene, sorter ut hva som kommer fra folk du tror har peiling og erfaring og hva du tror kan passe for deg og din hund. Men når du så har bestemt deg for en måte å gjøre det på, så hold deg til det! Du kan ikke ignorere en uke og si nei uka etter for så å gå tilbake til ignorering to uker seinere. Bestem deg for hva du skal gjøre og hvilke grenser du har. Det gjelder uansett metode.

Og jeg syns rett og slett hun høres ut som en hund som har funnet ut at det funker å bjeffe. Hun oppnår ett eller annet med det. Kanskje hun er litt hard i hodet, men det er ganske stor andel av norges hunder som er det Mye mulig respekt også har noe med saken å gjøre ja, men hun bjeffer neppe for å dominere dere... Og så lenge dere bare har prøvd å ignorere (bortsett fra å ta henne i nakken en gang?) så er det jo ingen ting hun ikke kan ha respektert? Du har jo ikke satt noen form for grenser ved å ignorere.Du prøver å vise hunden at den ikke oppnår noe ved å bjeffe, men siden hun fortsetter er det jo tydeligvis et eller annet hun oppnår. Ignorering har lite med respekt å gjøre.

Men nå har du prøvd å ignorere denne adferden frem til nå ikke sant? Og det har jo ikke blitt noe bedre. Da betyr det enten at ignorering ikke funker på denne adferden eller at dere ikke klarer å gjennomføre 100% ignorering. Resultatet er uansett at det ikke funker, derfor ville jeg heller blitt 100% klar på at det er ikke lov til å bjeffe, sakt nei (og ment det), hver eneste gang hun prøver seg. Med en gang. Stopp ofte og lenge så du får framprovosert det, samtidig som du trener på at man i perioder er rolig selv om man er ute på tur. Uansett om du er opptatt med å snakke med noen. Har du ikke tid/overskudd til å trene, så ikke stopp.

bare et lite input, corgi skal bjeffe masse i gjeting, så mange er veldig lett løste på å få til å halse/bjeffe ol.

*klipp*

Jada, corgier kan ha lav terskel for å bjeffe pga tidligere bruksområde, men jeg mener fortsatt at dette er uoppdragenhet, ikke gjeting (utidig gjeting er forsovet uoppdragenhet det også). En hund som stå stille, bjeffer, er stille og venter på reaksjon, bjeffer høyt igjen osv gjeter ikke. Den prøver å få igang en reaksjon. Antagelig enten oppmerksomhet eller å gå videre?

[Cams]

Takker igjen!

Godt å høre det ikke er bare Dakota som er sånn, Anette, hehe. Hun er ei ganske egenrådig tispe, og jeg ser veldig mye likhetstrekk på både oppførsel og utseende mellom Amiga og henne. De har jo samme far, da, så kanskje det kommer litt derfra..

Når det gjelder syting i hjemmet, så hjelper det 9/10 ganger å ignorere. Det eskalerer i små grader i en liten periode, til hun tilslutt gir opp etter 20-30 sekunder.

Når det gjelder bjeffingen ute, så gir hun igrunn totalt beng i om vi gir henne oppmerksomhet eller ikke og kan fortsette til omtrent det uendelige.

Når det kommer til å si nei, og MENE det: Hva gjør jeg hvis hun ikke hører på meg? Jeg kan være ganske sterk i røsten og er ikke redd for å ta tak i hunden - men hva skal jeg gjøre hvis hun ikke hører etter fordet? Det hjelper vel ikke å skrike nei til en hund som ikke gidder å høre etter uansett?

[Anette]

Når det kommer til å si nei, og MENE det: Hva gjør jeg hvis hun ikke hører på meg? Jeg kan være ganske sterk i røsten og er ikke redd for å ta tak i hunden - men hva skal jeg gjøre hvis hun ikke hører etter fordet? Det hjelper vel ikke å skrike nei til en hund som ikke gidder å høre etter uansett?

De er ganske like de to ja

Altså, jeg eksploderte første gangen og tok tak og sa NEI! nå gir du deg hardt og skarpt. Og da så du ører og alt bare okaaaaaaaaay mamma..... Jeg har hatt 2-3 eksplosive utbrudd Og ja, første gangen fikk jeg nananan utrykket, så satte jeg meg ned og bare nei, du får ikke lov! fortsatt i veldig mørk skummel ekkel stemme også forstod hun at hun ikke fikk bjeffe som en gal. og da roste jeg og klappet litt på hun.

De pleier å høre når du blir høyrystet nok Også må du være konsekvent. Så kanskje la monty være hjemme og gå en liten tur hvor du stopper og korrekterer henne etc. Så hun får trent masse med deg på å holde kjeft. Issi vet veldig godt om jeg kjefter på hun eller Amiga for det kommer AMIGA! nå gir du deg!!!?!?! og Issi ser bare smug ut

[Pim]

Har en sånn en som syns han har vakker stemme, jeg og; jeg er ingen stor fan. Fungerer det ikke med tilsnakk eller å legge ham/sette ham (i hans tilfelle er nok bjeffinga et utslag av høyt stress, noe vi fikk godt og vel bekrefta på mh, i kombinasjon med testing av grenser), så holder jeg rett og slett sammen kjeften hans til han roer seg. Når han roer seg, slipper jeg - og begynner han på nytt så holder jeg ham fast igjen. Det går med litt tålmodighet, og det er faktisk mindre og mindre lyd på ham nå.

Det skal ikke være positivt på noe vis å bjeffe, og bjeffer en hund én gang så har den lett for å dra seg opp og bli stående og gneldre - det er selvforsterkende på et vis og ca umulig å ignorere bort i slike tilfeller.

EDIT: ettersom det er stress som utløser bjeffinga til N i 9 av 10 tilfeller, fungerer det dårlig å brøle. Da blir han mer stressa - og bjeffer mer.

Endret 10. Oktober 2011 av Pim

[Anette]

Har en sånn en som syns han har vakker stemme, jeg og; jeg er ingen stor fan. Fungerer det ikke med tilsnakk eller å legge ham/sette ham (i hans tilfelle er nok bjeffinga et utslag av høyt stress, noe vi fikk godt og vel bekrefta på mh, i kombinasjon med testing av grenser), så holder jeg rett og slett sammen kjeften hans til han roer seg. Når han roer seg, slipper jeg - og begynner han på nytt så holder jeg ham fast igjen. Det går med litt tålmodighet, og det er faktisk mindre og mindre lyd på ham nå.

Det skal ikke være positivt på noe vis å bjeffe, og bjeffer en hund én gang så har den lett for å dra seg opp og bli stående og gneldre - det er selvforsterkende på et vis og ca umulig å ignorere bort i slike tilfeller.

Det med å ta tak og holde på munn har jeg gjort på Amiga også, når hun driver og svarer meg i flere timer på at jeg sa hun ikke fikk bjeffe.

Er ikke at jeg ønsker å måtte kjefte masse på hun men etter et par mnd med at det er ikke lov så responderer hun jo nå på vanlige rolige nei det går bra.

[Guest Snusmumrikk]

Takker igjen!

Godt å høre det ikke er bare Dakota som er sånn, Anette, hehe. Hun er ei ganske egenrådig tispe, og jeg ser veldig mye likhetstrekk på både oppførsel og utseende mellom Amiga og henne. De har jo samme far, da, så kanskje det kommer litt derfra..

Når det gjelder syting i hjemmet, så hjelper det 9/10 ganger å ignorere. Det eskalerer i små grader i en liten periode, til hun tilslutt gir opp etter 20-30 sekunder.

Når det gjelder bjeffingen ute, så gir hun igrunn totalt beng i om vi gir henne oppmerksomhet eller ikke og kan fortsette til omtrent det uendelige.

Når det kommer til å si nei, og MENE det: Hva gjør jeg hvis hun ikke hører på meg? Jeg kan være ganske sterk i røsten og er ikke redd for å ta tak i hunden - men hva skal jeg gjøre hvis hun ikke hører etter fordet? Det hjelper vel ikke å skrike nei til en hund som ikke gidder å høre etter uansett?

Nei, jeg snakker ikke om å skrike og brøle til hunden, når jeg sier du skal si nei og mene det. Kanskje det er bedre å ta kontakt med en dyktig instruktør i området som kan vise deg i praksis, se på dere og se hvor problemet egentlig ligger? For om hunden gir deg fingern når du sier nei til den er det jo mer enn bare at den bjeffer dere trenger litt hjelp med. Det høres ut som dere har kjørt dere litt fast

[Trulte70]

Når man korrigerer en hund, skal man være rolig og samlet - så enkelt og så vanskelig er det

Om man bringer seg selv opp på hundens intensitetnivå når man korrigerer, har man nesten tapt før korreksjonen kommer...

Si "nei" med rolig og bestemt stemme, og ha et stivt kroppsspråk - det funker bedre enn å skrike

Når man skal korrigere en hund for at den skal bli rolig, må man gå foran med et godt eksempel - de respekterer ikke en "leder" som er like mye ut av balanse som dem selv...