Gå til innhold
Hundesonen.no

To typer tørrfor?


Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er meget kresen på det aller meste av for, og er ikke veldig tung. Han bruker det foret han startet opp med hos oppdretter, og det går helt fint i perioder, men i andre perioder spiser han nesten ikke. Hvis jeg tilsetter noe ekstra (grønnsaker, fiskebolle el.l. fra middagen vår, spiser han dette, men lar tørrforet bli igjen i skåla,- samme hvor godt det blandes). Jeg passer mopsen til datteren min i perioder. han har et annet for, tilpasset sin rase. Min hund spiser mer enn gjerne av hans for... vet ikke om det kommer av at han liker det bedre enn sitt eget, eller om det er fordi han vil ha foret til den andre av andre grunner... I dyrebutikken sa de hunden godt kan veksle på to typer for, og at jeg gjerne måtte spe på med mopsefor til min hund. Andre sier at en ikke skal ha to typer tørrfor.

Noen med erfaring/ kunnskap om dette? Jeg kunne godt tenkt meg å ha to fortyper å veksle mellom, for å holde apetitten oppe. Men jeg gjør det kun dersom det er ok å gjøre det for hundens helse (vi bruker Specific til vår, og Royal Canin til mopsen).

Skrevet

Harly er litt kresen i perioder, vi har løst det med at han får tørrfòr til frokost og NP til kvelds.

Han spiser mye bedre etter at vi gjorde den endringen :)

Skrevet

Det er ikke noe problem å blande to tørrfortyper, eller to typer for for den sags skyld :)

Selv forer jeg med 50% tørrfor, spesialfor for å forebygge urinsteiner, og 50% vom og hundemat.

Når vi skal på agilitystevner bruker jeg et tredje for, høyenergitørrfor.

Skrevet

Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete.

Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

  • Like 3
Skrevet

Jeg har en diger fôrtønne som rommer 15 kg tørrfôr. Den er alltid halvfull, og jeg har ikke kjøpt tørrfôr siden jeg begynte å stille ut knertis, for hun vinner det.

Så i vår tønne er det til enhver tid minst 4 ulike typer, og jeg har veldig sunne og pene hunder, altså. :) I tillegg blander jeg i rått kjøtt og vom.

Fôr med det som gjør at hunden din trives, ikke hør på "regler" om fôring så lenge det ikke er skadelig. Og hvorfor skulle to ulike merker med fôr til samme hund være det?

Skrevet
Det å veksle mellom to (eller fleire) ulike typar tørrfor er ein vanleg måte å løyse problemar med hund som går lei av maten og ikkje vil ete. Når det gjeld å veksle på for og mate med ulik mat, så kan ein hund få eit nytt for kvar einaste dag, så lenge han er van med det. Problemet med dei som ikkje toler det, er vel at eigaren stort sett har fora hunden med same for, utan det minste variasjon, i fem år, for så å plutseleg finne fram ein annan fortype og byrje med det. Når det då går gale (av openbare årsaker), så er saka klar: Hundar har ikkje godt av å skifte på for, og må ha same fortype frå dag ein til dag slutt. Må ein skifte for, må ein for all del skifte gradvis. Alt dette er jo berre tull, gjer hunden van med å ete ulike fortypar frå dag ein, og du får ein hund som kan ete akkurat det du har for hand til einkvar tid, utan problemar :) .

Kan vel egentlig bare skrive under på dette.

Mine hunder er vant til å spise alt mulig. Jeg bytter stort sett fôrmerke etter hver sekk, ettersom jeg tenker at forandring fryder. Jeg merker jo at hundene synes at maten er mer spennende når de begynner på en ny sekk, enn når de er på slutten av sekken. I tillegg får de mye annet å spise som ikke er ferdigprodusert hundemat, og i perioder får de V&H også. Jeg bytter heller ikke fôr gradvis. Når sekken er helt tom, så får de ny type. Og reiser vi på hytten f.eks., så har de en helt annen fôrtype stående der oppe som de da spiser den tiden vi oppholder oss der. De har svært svært sjelden problemer med magen. Har aldri hatt behov for å gi hundene zoolac f.eks. De er vant til å få variert kost, og fungerer fint på det. :)

Så til TS, nei, jeg ser absolutt ingen problemer med å bytte fôrtype i ny og ne.

Skrevet

Variasjon er godt for smaksløker, fordøyelse og helse :) Dette gjelder like mye hunder som mennesker, ja alle dyr vil jeg si, stakkars de få som er så spesialiserte at de ikke overlever uten den spesielle matkilden sin..

Skrevet

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Jeg bytter også tørrfôrtyper til mine, av og til får de vom&hundemat, og noen ganger middagsrester både med og uten krydder. Men jeg gjør det med litt forsiktighet, da. Ha gjerne fôret hunden fungerer på som "base" og bland i opp til 50% av noe annet - det funker i alle fall helt greit for mine.

Ang. andre hunders mat så tror jeg at den ALLTID smaker bedre enn den man er vant til :drool: ... Det er vel universalt hos hunder, antar jeg...

Susanne

Skrevet

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Skrevet

Det fôret har så mye fargestoffer og unyttige ingredienser at jeg ville aldri brukt det. Brukte det 2 dager på min en gang vi var borte, og herregud som hun bæsja da, 4 ganger om dagen mot normalt 1, og FOR noen mengder, og det var helt oransje i fargen!

Skrevet

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Det fôret duger som godbiter og thats it :)

Skrevet

Mulig det er mange med korthårshunder som svarer her.. Men den minste lille bløte mage synes og lukter ganske ekkelt i lange hår - ikke minst hvite, som ts har.

Så joda, man kan godt skifte og mikse fôr helt villt - men hvis det medfører rumpevask daglig er det ikke så genialt, selv om hunden nok synes det er god mat og venner seg til vaskingen...

Men en hund (også valp) som får mye variert får jo en sterkere mage, som tåler mer, og derfor heller ikke får diare ved noe uvant. Mennesker får også diare om de bare spiser knekkebrød et helt år, og så hopper over til loff.

Ja til å mikse fôr "helt vilt" selv om det ikke trengs å gjøres hver dag.

  • Like 1
Skrevet

Her mixes det også, Chicka får til og med middagsrester, selvom hun spiser ALT hun får servert så merker jeg at hun syntes det er godt med litt bytte :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har slitt med foring helt siden Lotte kom til gards. Og jeg har jo selvsagt hørt på reglene, lydig som jeg er, og fora på samme for, fjernet maten og alt dette her. Jeg har forsøkt mange forskjellige fortyper også, men jeg har jo følt at vi må holde oss til en. Men nå skal jeg forsøke å variere litt. Hun er utrolig kresen, og nå er hun inne i en sånn periode igjen. Hun spiser lite og er veldig tynn, begynner å komme seg nå da, but still.

Jeg tror Lotte liker det der Pedigreeforet, jeg. Det med sånn masse forskjellige biter i, grønne og gule og brune og sånn. Det har hun nemlig spist med god apetitt engang vi var på besøk. Det kan jo hende det hadde litt med konkurrasnen fra den matglade golden retriveren som pustet henne i nakken, men det er jo verdt et forsøk. HVis det ikke er noe alvorlig galt med det foret da? Noen som vet?

Ville frarådet enhver å fôre med pedigree. Det er 4 % kjøtt i de brune bitene - det sier vel sitt?

Du kan lese analyse av pedigree hundefôr her: http://www.dogfoodanalysis.com/dog_food_reviews/showproduct.php?product=1886&cat=all De gir fôret karakter 1 på en skala fra 1 til 6 - fordi det ikke finnes noe lavere. De begrunner med "Inadequate meat content, low quality grains, low quality meat products, byproducts, fat of unidentifiable origin, controversial filler, chemical preservative"

Vil anbefale alle å titte litt på dogfoodanalysis.com. Du finner fôr som royal canin, pro plan, hills, eukanuba og mange fler. De fleste av disse får bare en karakter på 2-3 av 6. Høyest pott får kornfrie tørrfôr med biologisk tilpassede ingredienser. Av slike fôr kan du få tak i Orijen og Taste of the Wild i Norge (i tillegg til råfôring da).

Skrevet
Foret jeg kjøpte, er "allergivennlig" type av Brit, og med hjortekjøtt (fint skal det være!) Brit-foret finnes i flere smaksvarianer, så hvis dette fungerer, vil jeg kunne veksle innenfor samme merke.

Er du så sikker på at det er kjøtt han er allergisk/sart for da? Det kan like gjerne være hvete eller maisgluten. Det er faktisk det + lagermidd som oftest gir sensitiv hud/kløe. Og for lite fett i fôret.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...