Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra tispe til hannhund


soelvd
 Share

Recommended Posts

Ja, nå skal vi altså ha hannhund. Hvilke forskjeller vil vi merke? Tenker spesielt på dette med markering, går vi på tur med andre hannhunder så markerer de jo overalt. Er det ok? Eller går det an å si at nei, det får de ikke lov til? Hva er vanlig, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

Takk for svar :-) Tispa vi har hatt er nok ganske sær på mange områder, så håper vi merker forskjell der i forhold til hannhunden som kommer i hus.

Takk for svar dere andre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhunder markerer mye ja, og jeg gidder ikke å korrigerer Casper på det stort sett. Jeg stopper ikke opp når han tisser som regel, han vet å gjøre seg ferdig før båndet er stramt igjen. På turer der han skal løpe foran og trekke meg, f.eks på kickbike er det lov å tisse i begynnelsen og på rolige "pause" partier, stopper han opp når vi har god fart så roper jeg, eller kjører på ham (altså stopper nesten opp og bare dytter sykkelen på ham, så han skjønner at stopping ikke er lurt, ikke så brutalt som det høres ut).

Man må nesten regne med at det er mye tissing med hannhunder, og personlig mener jeg at de må få lov til å holde på, i kontrollerte former. Tissingen skal jo såklart ikke ødelegge turen, men det opplever jeg heller ikke at den gjør for meg.

Egentlig ikke noe problem i det hele tatt dette, går jo av seg selv dette her, er ikke så mye å analysere :P

Så klart går det an å si nei. Casper får ikke lov å markere på biler, sykler osv så klart, og da blir det nei og jeg drar ham bort.

Det jeg synes var litt "slitsomt" da han var unghund, fra 6 mnd og utover, var at det var skummelt å ha ham med inn på butikker, eller hos fremmede folk. Da kunne det fort markeres på veldig upassende ting... husker en flau episode inne på felleskjøpet som involverte pubertetshund og en bunke nye klær... huff. Nå som han er tre år er jeg og fortsatt påpasselig inne i dyrebutikker og sånn, fort gjort at benet løftes på slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg er lei hannhunder, så gikk over til tispe nå :P det pga at det fort skjer et uhell med markering(prøve å tisse på telt, poser osv..) også det at snoppen kommer fram i tide og utide :P og det at de lett tisser på brystkassa og frambeina sine.. også har vi jo våte drømmer... (som ikke jeg syns er så populært når det går i sofaen..) :P men så er hannhunden mindre egen enn tisper da, syns jeg, og lettere å trene sånn sett(hvertfall det jeg har opplevd hittil, har jo hatt 5 hannhunder og er på min første tispe nå, så har ikke så stor erfaring om tisper ennå) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merker også forskjell på forskjellige hannhunder. Passet en liten pappilon-mix i en ukes tid og den skulle markere bokstavelig talt annenhver meter, på absolutt alt. Var en drøm å få tilbake min hund som er veldig selektiv med hvor han skal markere.

Passer uansett på så de ikke får tisse på biler/dører og sånn, har fått et par sure kommentarer fra gamle damer som synes de skal få tisse hvor de vil, men hallo... forskjell å tisse på et tre og noens eiendeler liksom.

Gjør også som Lola Pagola og bare går videre når han stopper for å markere, liker å ha litt flyt i turen og ikke måtte stoppe i tide og utide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den største forskjellen er vel markering. Ikke for det, tispa mi har perioder der hun skal markere overalt, ikke inne da(hun er forresten sterilisert).

Jeg har fått "hannhundsyndrom" etter at jeg fikk Anton i hus. Han klarte å få inn en fulltreffer på sofaen hjemme hos mamma og pappa, og jeg oppdaget det ikke før dagen etter. Jeg henger over han som en hauk når vi er borte! Her er det jo forskjell fra hannhund til hannhund da, men når de først finner ut at foten kan løftes på, ja da er det grådig artig gitt.... :rolleyes2:

Så, den største forskjellen jeg har merket, er nettopp markering. Resten er ganske likt egentlig. ;) Jeg gidder ikke å stoppe på hver eneste stolpe eller tre på turen, så da gjelder det å følge med, ellers blir de dratt med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har hatt tispe i 12 år, og nå er første hannhunden i hus her. Forskjellen er ikke sånn kjempe stor, men jeg merker at jeg rett og slett er et tispe menneske.

Tispa er veldig med meg, veldig kontaktsøkende, og går på autopilot i forhold til å høre på meg osv. Hun vet hva jeg vil, og jeg vet hva hun vil. Vi er et team. Kanskje jeg har vært veldig heldig med henne ? Jeg er iallefall overbevisst om at hun er en 'once in a liftime dog'. Men hun har da sine baksider. Hun markerer MER enn alle hannhundene jeg kjenner, og hun løfter beinet når hun tisser, noen ganger løfter hun begge beina også.. Sikkelig flaut :icon_redface: . Til gjengjeld, så er hun altså veldig oppmerksom og lydig. Men ei bitch.

Hannen, er et kapittel for seg selv. Han begynnte å løfte beinet når han var 3-4 mnd, og er veeldig gutt. Han er sta, egen og sær. Han er dorsk og lat, veldig ferdinand egentlig. Der andre hunder av samme rase er et arbeidsjern, sitter han og lukter på blomstene. Han liker å rase fra seg i skogen, men lydighet, spor, agility osv... Det er bortkastet energi synes han. Tildels er han en veldig behagelig hund, veeeldig kosegris. Mer fair enn tispa, men til gjengjeld vanvittig sta og egenrådig. Er det en godlukt i lufta, så er det det, og da kan man bare stå der med godbitene og stusse på om han egentlig er en aussie, eller hva han enn er fornoe rart. Han får ikke lov til å markere rundt som en villmann. Det mest slitsomme med hannhunder etter mitt syn, er jukking.

Men hannhunder synes jeg det blir så mye pubertet, løpetid hele året, og man må liksom ta hensyn til luktene som er i lufta. Med tispene, så er det liksom løpetid de 6 ukene til sammen i året, og ikke noe mer mas. Min konklusjon og erfaring, er at hannhundene er staere, særer og med pubertale enn tispene. Tispene er mer sære og rare, men lettere å jobbe med. Dette er nok uansett veldig personlig hva man foretrekker av kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...