Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser inne


Gina
 Share

Recommended Posts

Min lille (?) rottisvalp på 4 mnd ser ut til å stresse litt når hun er inne. Hun leker mye og klarer liksom aldri å legge seg for å slappe av. Hun kan legge seg ned i noen sekunder/minutter for så å hoppe opp og tulle rundt igjen.

Greit, jeg vet hun er en liten valp og det er jo ikke uvanlig at de leker mye, men det virker som om hun aldri klarer å slappe av. Om natten ligger hun i bur og jeg kunne tenke meg å slippe å ha henne i bur for at hun skal kunne sove litt. Virker som om det KUN er i buret hun klarer å slappe av og sove. Får ingen følelse av at hun misstrives i buret. Hun legger seg ned med en gang og sovner veldig kjapt. Hun settes da kun i bur når hun ikke har sovet på lenge og når det er natta.

Noen som vet hva jeg kan gjøre for at hun skal slappe av mere inne når hun er løs i leiligheten?

Andre som har vært borti dette?

Mulig dette er litt rart forklart, så håper det er forståelig.

Og NEI, jeg er ikke ute etter å høre hva dere mener om bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleit selv med dette på min staffevalp.. Og han slappet også bare av når han var i buret.

Jeg tenkte at jeg ALDRI skal ha hunden min stående i bånd hjemme - men så ble det slik en dag at jeg fikk forferdelig vondt av å se han gå og stresse rundt slik han gjorde. Han klarte rett og slett ikke å slappe av på egenhånd.

Da søkte jeg "hjelp" her inne, og en av løsningene som ble nevnt var å ha hunden stående i bånd i stuen om han ikke klarte å slappe av selv. Det kokte i hodet på han, noe som også resulterte i at han hadde lett for å bite for hardt ved lekebiting f.eks. Jeg hadde et halsbånd på han inne en periode, og et bånd festet til en fast plass i stuen. Når han beit for hardt, ble altfor voldsom, eller rett og slett ikke klarte å roe seg selv satte jeg han i båndet. Der måtte han ligge til han slappet av.

I begynnelsen lå han der til han sovnet og var i dyp søvn - så slapp vi han "fri". Da var han likavel så trøtt at han la seg i sengen sin og slappet av/sov der. Også var det på'an igjen - noe som er normalt med valper. Om jeg slapp han løs før han var i dyp søvn (helt i begynnelsen av treningen) så var det turbo igjen med engang båndet var av.

Nå trenger jeg bare å vise han veien til båndet, og la han ligge der til han har roet seg litt (trenger ikke sovne nå), så slipper jeg han løs og han skjønner med engang at nå er det på tide å roe seg selv ned :)

Det er ikke noe godt for dyrene å gå rundt og stresse slik, så noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å slappe av. Selvom det kanskje kan høres fælt ut å sette hunden i bånd i stuen - så er det ikke det i denne situasjonen.

Lykke til - håper valpen blir en mindre stresset hund etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur kan være et hjelpemiddel (når du f.eks. står og lager middag eller ikke har tid til å ta deg av valpen der og da), men det er både lurt og viktig å lære valpen å slappe av selv. Søk på rotrening på forumet, så får du en del tips. Noen hunder må læres å slappe av. De er som barn, de kjenner ikke at de er slitne (før de har sovnet, etter masse protester).

Be hunden om å legge seg, og sett deg gjerne ved siden av og stryk på ham. Ikke hold ham fast med tvang, men hold ham igjen om han prøver å begynne å tøyse. Det er litt forskjellig hvordan hunder reagerer og hva som kreves, men ihvertfall veldig nyttig å ha en hund som kan slappe av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig :). Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkle er ofte det beste - tydeligvis :o

I dag har jeg fjernet alle lekene til Amy inne, bortsett fra et tyggebein. Nå ligger hun rolig av avslappet under stuebordet mens jeg sitter her med dataen. Utrolig!

Huff... jeg tror jeg må begynne å se litt enklere på ting. Ikke gjøre alt så vanskelig. Om det er tilfeldig eller ikke, er litt tidlig å si, men i dag har hun vært så rolig og avbalansert inne. Deilig. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...