Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser inne


Gina
 Share

Recommended Posts

Min lille (?) rottisvalp på 4 mnd ser ut til å stresse litt når hun er inne. Hun leker mye og klarer liksom aldri å legge seg for å slappe av. Hun kan legge seg ned i noen sekunder/minutter for så å hoppe opp og tulle rundt igjen.

Greit, jeg vet hun er en liten valp og det er jo ikke uvanlig at de leker mye, men det virker som om hun aldri klarer å slappe av. Om natten ligger hun i bur og jeg kunne tenke meg å slippe å ha henne i bur for at hun skal kunne sove litt. Virker som om det KUN er i buret hun klarer å slappe av og sove. Får ingen følelse av at hun misstrives i buret. Hun legger seg ned med en gang og sovner veldig kjapt. Hun settes da kun i bur når hun ikke har sovet på lenge og når det er natta.

Noen som vet hva jeg kan gjøre for at hun skal slappe av mere inne når hun er løs i leiligheten?

Andre som har vært borti dette?

Mulig dette er litt rart forklart, så håper det er forståelig.

Og NEI, jeg er ikke ute etter å høre hva dere mener om bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sleit selv med dette på min staffevalp.. Og han slappet også bare av når han var i buret.

Jeg tenkte at jeg ALDRI skal ha hunden min stående i bånd hjemme - men så ble det slik en dag at jeg fikk forferdelig vondt av å se han gå og stresse rundt slik han gjorde. Han klarte rett og slett ikke å slappe av på egenhånd.

Da søkte jeg "hjelp" her inne, og en av løsningene som ble nevnt var å ha hunden stående i bånd i stuen om han ikke klarte å slappe av selv. Det kokte i hodet på han, noe som også resulterte i at han hadde lett for å bite for hardt ved lekebiting f.eks. Jeg hadde et halsbånd på han inne en periode, og et bånd festet til en fast plass i stuen. Når han beit for hardt, ble altfor voldsom, eller rett og slett ikke klarte å roe seg selv satte jeg han i båndet. Der måtte han ligge til han slappet av.

I begynnelsen lå han der til han sovnet og var i dyp søvn - så slapp vi han "fri". Da var han likavel så trøtt at han la seg i sengen sin og slappet av/sov der. Også var det på'an igjen - noe som er normalt med valper. Om jeg slapp han løs før han var i dyp søvn (helt i begynnelsen av treningen) så var det turbo igjen med engang båndet var av.

Nå trenger jeg bare å vise han veien til båndet, og la han ligge der til han har roet seg litt (trenger ikke sovne nå), så slipper jeg han løs og han skjønner med engang at nå er det på tide å roe seg selv ned :)

Det er ikke noe godt for dyrene å gå rundt og stresse slik, så noen ganger trenger de rett og slett hjelp til å slappe av. Selvom det kanskje kan høres fælt ut å sette hunden i bånd i stuen - så er det ikke det i denne situasjonen.

Lykke til - håper valpen blir en mindre stresset hund etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bur kan være et hjelpemiddel (når du f.eks. står og lager middag eller ikke har tid til å ta deg av valpen der og da), men det er både lurt og viktig å lære valpen å slappe av selv. Søk på rotrening på forumet, så får du en del tips. Noen hunder må læres å slappe av. De er som barn, de kjenner ikke at de er slitne (før de har sovnet, etter masse protester).

Be hunden om å legge seg, og sett deg gjerne ved siden av og stryk på ham. Ikke hold ham fast med tvang, men hold ham igjen om han prøver å begynne å tøyse. Det er litt forskjellig hvordan hunder reagerer og hva som kreves, men ihvertfall veldig nyttig å ha en hund som kan slappe av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da hannhunden min var valp var han også litt sånn - full fart hele tida, og han skrudde seg mer og mer opp. Nå har ikke bur vært et alternativ hjemme hos meg, men jeg forsøkte å binde ham fast til sofaen når han tok som verst av (mer for min skyld enn for valpens må jeg innrømme - jeg var svett og himla lei *ler*). Der fikk han stå til han la seg selv, fikk et tyggebein eller noe sånt også lot jeg valp være valp. Etterhvert skjønte han settingen og la seg ned og slappet av, og jeg tok av båndet - og han var fortsatt rolig :). Puhhhh... Det tok noen ganger før han skjønte det, men etter hvert gikk det strålende. EN bieffekt av det hele - tror jeg - er at jeg nå også kan binde ham fast hvorsomhelst og han sitter bare og slapper av, ikke noe bjeffing og stress og mas :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkle er ofte det beste - tydeligvis :o

I dag har jeg fjernet alle lekene til Amy inne, bortsett fra et tyggebein. Nå ligger hun rolig av avslappet under stuebordet mens jeg sitter her med dataen. Utrolig!

Huff... jeg tror jeg må begynne å se litt enklere på ting. Ikke gjøre alt så vanskelig. Om det er tilfeldig eller ikke, er litt tidlig å si, men i dag har hun vært så rolig og avbalansert inne. Deilig. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...