Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforskjeller innen staffordshire bull terrier + pit bull. Fra AN-tråden


Mari
 Share

Recommended Posts

Og nei, det er absolutt ikke noe negativt å ønske seg en pitbull, jeg digger de bikkjene selv. Men idag så har vi desverre en dustete og trangsynt lov som forbyr dem, og da mener jeg det er negativt å avle frem noe som ligner.

De er en rase som ligner. Det kommer du ikke vekk ifra uansett hvor bully du avler dem.

Og den nevrotiske angsten for å knyttes sammen med pit bullen *, den kan jammen meg være like ødeleggende for en rase det, som å avle på hele spekteret av det som kan kalles rasetypisk.

* Den angsten er der så til de grader i store deler av staffemiljøet, så stor er den at det ikke er lov til å nevne pit bullen på staffeforum. Da blir innleggene bare slettet. Men sannheten er at staffen og pit bullen er like nære brødre som det pit bullen og amstaffen er. Den dagen staffefolket tør å innrømme det, så er man et tiny skritt nærmere en raseforbudsfri hverdag faktisk. Ikke omvent.

Jo, og det er litt rart at en "atletisk" 5 mnd gammel staffevalp blir tatt for å være Whippet.

Nei, det er ikke det spor rart. Min amstaff ble tatt for å være både boston terrier og border collie. Folk har generelt ikke peiling på hunderaser.

holy macarony...

I know, right... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvo

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

DETTE er akkurat slik jeg liker staffen.

IMG_6391.jpg

Pen, syns jeg :)

Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje.

Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e.

Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert.

Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får sagt det Mari :lol: Nå er jeg aktiv medlem av begge de norske staffeforaene, og vi prater faktisk generelt lite om pitbull, men innlegg blir da ikke sletta hvis noen prater om den heller.

Jeg veit veldig godt hvor nært beslektet både pitbull, amstaff og staffen er. Men poenget er at staffen skal ikke se ut som en pitbull og omvendt. De har forskjellige standarder, og jeg vil at de standardene skal følges.

En sunn staffekropp kanaliserer drivet gjør den vel ikke? Og alle her inne er vel enige om at den skal ha en sunn kropp, og ikke være pløsete med 5 cm korte bein. Men det er da langt derfra til å ha en 48 cm høy staff uten stopp, snute og skalle? De fleste "showstaffer" jeg kjenner har en sunn kropp og nok driv. Så jeg skjønner ikke hvorfor man ikke kan få i pose og sekk? En hund innenfor standarden men med motor og driv? Det veit jeg at hvis jeg hadde vært oppdretter at jeg hadde strebet etter.

Det bilde du la ut er jo bare horribelt, og hvis det er sånn du tror jeg vil at staffen skal være tar du skammelig feil.

Og ja, mange av oss er kanskje hysteriske mht forbud, bare se hvor nære de var i Danmark. Det er altfor nærme til at jeg vil gamble med det ihvertfall. Man ser godt forskjell på en showstaff og en pitbull, man ser det ikke så godt på en atletisk staff og pitbull.

Men den her diskusjonen blir vel egentig veldig lite matnyttig, da man alltid er uenige når en rase splittes. Se bare på show Aussie og bruks Aussie, show schæfer og bruks. Folk bli aldri enige om hva som er "best" Og bare sånn så det er sagt så folk ikke tror jeg prater dritt bak ryggen på folk, atletisk staffeoppdrettere veit godt hva jeg mener :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit nok at de er for tynne for din smak, det har jeg ingen problem med å forstå. Men de er ikke ekstreme av den grunn. Det er forskjell på de to.

Her er samme hunden i forskjellig kondisjon:

Matrix's Persephone

1_598.jpg

prettypp.jpg

edit: fikset dobbelpost

Ja se der ja. Jeg mener at den ser mye "sunnere og snillere" ut på det øverste bildet. Jeg tenker at de har foret den opp før den ble stilt ut, også holder de den slank som på det nederste bilde ellers ? Jeg tror grunnen til at jeg brukte ordet "ekstrem" er fordi de hundene minner meg om pitbullene som ble/blir brukt i ulovlig hundekamper i USA.. Kanskje mangel på ett bedre ord, men uansett. jeg syntes de rett og slett blir for tynne og senete. Men det er jo bare smak og behag, heller tynne og veltrente, enn små griser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pen, syns jeg :)

Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje.

Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e.

Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert.

Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

Du har helt rett, det er mye søpplementalitet ute å går! Og folk avler på hva de nå enn har.... Så ja til bedre mentalitet fremfor utseende, men ja takk til alt, helse, mentalitet og utseende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det usakelig å mene at drivet til en hund sitter i hodet dems?

Nei, det er skikkelig usaklig med kommentarer som "jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse". Det er uavhengig av rase og diskusjon, jeg bare misliker diskusjonsteknikken veldig. Pappaen min er større enn pappaen din.

Man kan jo se på resultatene på NADC dagene våres, der showstaffer gjør det like bra om ikke bedre enn de atletiske. Nå har bare mine to blodspor resultater å vise til, men jeg kjenner flere som gjør det skarpt i agility og lydighet + WP. Reinspikka "showstaffer" alle som en. Rart ikke de atletiske staffene har noe offentlig å vise til? Kun WP resultater der. Jeg mener siden de avler frem bruksstaffer, som har mye mer driv enn showstaffene...

Nå klarer jeg ikke å bli helt enig med meg selv i om hvorvidt drivet til en staff sitter i hvor god de er i agility...

Og jeg har ikke peiling på hvilke typer som gjør det bedre her og der, men det kan ikke tenke seg at det er en ørliten feilkilde her? Det er langt flere utstillingslabradorer som gjør det bra i lydighet enn det er jaktlabradorer. Dette er fordi det er få jaktlabradorer, og ikke nødvendigvis fordi utstillingslabradorene er bedre i lydighet ;) Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at de har foret den opp før den ble stilt ut, også holder de den slank som på det nederste bilde ellers ?

Nei, omvent. Men den er også i utstillingskondisjon på det nederste bildet.

Jeg føler du ikke får med deg deg jeg sier, T&T, evt så uttaler jeg meg uklart. Samma det, jeg ser ikke poenget med å fortsette når vi tydeligvis snakker forbi hverandre. Men de staffene jeg la ut på side en i denne tråden har da stopp, snute og skalle. Som jeg har sagt veldig mange ganger nå, det er fullt mulig å være atletisk og fortsatt ha bullepreg. En rasestandard er en glidende greie med masse nyanser, tolkninger og preferanser. Det går an å ha to hunder av forskjellig type hvor begge er både flotte og rasetypiske.

Anniken, mye drittnerver, MYE stressproblematikk (som så mange tror er driv dessverre), dårlig konsentrasjon, og kav hundeaggresjon (pga dårlig nervekonstitusjon). Jeg hadde ikke fått meg en utstillingsstaff slik ståa er nå om den ble kastet etter meg, som du sier er det langt mellom de gode hundene. Og så kommer helse på toppen. Ikke kan man skylde på raseforbudet heller, for denne utviklingen startet før den ble en realitet. Jungelen som er å finne fram til en bra staff er altfor stor og mørk til at jeg har motivasjon til å finne en sti.

Men steike, når de er bra så er de pokker så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Jeg er helt enig med innlegget ditt, og jeg liker hvordan du har puttet "best" i gåseøyne. For brawn and beauty is in the eye of the beholder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett, det er mye søpplementalitet ute å går! Og folk avler på hva de nå enn har.... Så ja til bedre mentalitet fremfor utseende, men ja takk til alt, helse, mentalitet og utseende :D

Æsj, ikke vær så enig da. Jeg var klar med litt spisse klør jeg nå da :lol:

Neida. Det var tull, men det må være frustrerende å se at "sin rase" er i ferd med å bli ødelagt, fordi den har blitt så populær :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, omvent. Men den er også i utstillingskondisjon på det nederste bildet.

Jeg føler du ikke får med deg deg jeg sier, T&T, evt så uttaler jeg meg uklart. Samma det, jeg ser ikke poenget med å fortsette når vi tydeligvis snakker forbi hverandre. Men de staffene jeg la ut på side en i denne tråden har da stopp, snute og skalle. Som jeg har sagt veldig mange ganger nå, det er fullt mulig å være atletisk og fortsatt ha bullepreg. En rasestandard er en glidende greie med masse nyanser, tolkninger og preferanser. Det går an å ha to hunder av forskjellig type hvor begge er både flotte og rasetypiske.

Anniken, mye drittnerver, MYE stressproblematikk (som så mange tror er driv dessverre), dårlig konsentrasjon, og kav hundeaggresjon (pga dårlig nervekonstitusjon). Jeg hadde ikke fått meg en utstillingsstaff slik ståa er nå om den ble kastet etter meg, som du sier er det langt mellom de gode hundene. Og så kommer helse på toppen. Ikke kan man skylde på raseforbudet heller, for denne utviklingen startet før den ble en realitet. Jungelen som er å finne fram til en bra staff er altfor stor og mørk til at jeg har motivasjon til å finne en sti.

Men steike, når de er bra så er de pokker så bra.

Da tror jeg faktisk at jeg har misforstått, beklager det. Jeg trodde vi prata om enten eller her jeg. Men jeg er helt enig med deg at det går ann å ha forskjellige typer som er innenfor rasestandarden og atletiske. Og det er det jeg vil ha, en hund som har en atletisk sunn kropp men med bullepreg. Og det finnes det lite av hos dem som avler på woeking typer, mener jeg. Men selvfølgelig hver sin mening, og alle tolker en standard forskjellig.

Og mange staffer er søppel i mentaliteten sin, men heldigvis finnes det fortsatt flotte individer, det er derfor jeg ikke klarer å bytte rase. Finner man en god staff så får man en flott hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er skikkelig usaklig med kommentarer som "jeg kan love dere det at min showavla staff kan ta de atletiske på hvilkensomhelst øvelse". Det er uavhengig av rase og diskusjon, jeg bare misliker diskusjonsteknikken veldig. Pappaen min er større enn pappaen din.

Nå klarer jeg ikke å bli helt enig med meg selv i om hvorvidt drivet til en staff sitter i hvor god de er i agility...

Og jeg har ikke peiling på hvilke typer som gjør det bedre her og der, men det kan ikke tenke seg at det er en ørliten feilkilde her? Det er langt flere utstillingslabradorer som gjør det bra i lydighet enn det er jaktlabradorer. Dette er fordi det er få jaktlabradorer, og ikke nødvendigvis fordi utstillingslabradorene er bedre i lydighet ;) Å sammenligne slik blir svært vanskelig med mindre man har en stor populasjon og et godt utvalg av både show og working-variant som konkurrerer. Først da kan man sammenligne hva som er "best".

Beklager at jeg blei usakelig, men jeg bir så lei av at noen (sier ikke dere) tror at min showstaff ikke har driv kun fordi hun har showlinjer.

Nå er det relativt mange staffer som konkurrere i WP (for å ta en gren) både show og working, og det skiller ikke på prestasjonene der. Det er mange i Sverige og (som har flere working enn norge) Og der ser man heller ingen markert forskjell. Så det jeg ikke skjønner da er hvorfor de som driver med working påstår at showstaffen er feite sofabikkjer, mens dem avler på working hunder som aldri har gjort noen jobb engang. Kun fordi dem er 45 cm + har lang snute og smal skalle. For på meg så virker det som om det er eneste hensikten dems, at dem skal være høyest og tynnest mulig. Jeg mener at skal man drive med en working type så burde man vel ha noe å vise til?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det jeg ikke skjønner da er hvorfor de som driver med working påstår at showstaffen er feite sofabikkjer, mens dem avler på working hunder som aldri har gjort noen jobb engang. Kun fordi dem er 45 cm + har lang snute og smal skalle. For på meg så virker det som om det er eneste hensikten dems, at dem skal være høyest og tynnest mulig.

Jepp, sånne rants som dette er jo mye bedre enn å påstå at noen er sofabikkjer. Jeg skjønner ikke hvordan du ikke ser at du er akkurat like ille og unyansert som de du kritiserer nå.

Oh lord. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skal det vel sies at jeg kjenner til working staff oppdrettere og veit hvordan ting der foregår ;) Så det er desverre ikke noe jeg tar ut av løse lufta.

Og jeg sier ikke at det finnes dritt i begge leire, det gjør det jo. Fint og flott at noen avler på hunder som presterer noe, men så har du de som avler kun for å få frem utseende. Akkurat som med showstaffen. Dritt finnes overalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mentaliteten var og er den største grunnen til at det ikke ble/blir noe staff på oss. Deretter kommer grise-look-a-like`en" (sorry :P).

Har dessverre bare èn god erfaring med staffene jeg har møtt, og den er bare helt fantastisk! Hun er med på hundeluftingen på jobben, og er den gladeste, mest smiskete lille hunden vi har faktisk. Hun får meg til å ønske meg staff igjen, men så kikker fornuften inn igjen. Hadde jeg bare visst at jeg fikk en mentalt stabil staff så.. Må jo sies at jeg ikke er den som har møtt flest staffer altså, men har da møtt noen..

minsket21-19.jpg

minsket-69.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller. Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Sorry, jeg klarer ikke å være saklig jeg - det gjør ikke så mange av dere andre heller, bare så det er sagt. Å gå på Trym&Tuva fordi hun "hakker" på workinglinger blir litt teit, når størstedelen av tråden mer eller mindre går ut på å rakke ned på disse smågrisene av noen showlinjer - snakker om å se flisa i sin brors øye og alt det derre der, a?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, har dere bilde av en staff med markert stopp, og en med mindre markert? så vi kan få se forskjellen på rasen i seg selv?

Her er en med et "ordentlig" staffehode (i henhold til min smak)

IMG_6654.jpg

IMG_6753.jpg

Her er en working avla staff som har litt for dårlig stopp, men ikke det værste jeg har sett, men resten av hodet er absolutt ikke min smak.

IMG_6777.jpg

Nå legger jeg kun ut bilde av hunder jeg kjenner, som jeg veit at eieren ikke har noe imot. Hvis man vil se flere bilder av woeking staffer så er det bare å google f.eks "atletisk staff"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller.

Her er bildene jeg har lagt ut av hva det jeg mener er mer atletiske staffer som fortsatt har bullepreg. Dette er eksemplene diskusjonen om staff har dannet grunnlaget for. INGEN har nevnt hunder som den Trym & Tuva viser fram. Akkurat den problemstillingen har hun faktisk skapt helt selv.

2eb85180.jpg

566909a0.jpg

vvvvvvvv006.jpg

6197640976_b5f729c855_o.jpg

Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Så er det å vite hva man prater om da. Hvor lenge hundene blir holdt slik, hvordan hverdagen deres er i et slikt regime, og hvorfor. Og ikke minst hvor mye mat de får. Det er mye mer enn når de ikke holdes slik for å si det sånn. Du kan ikke dømme noe av det der ut ifra et bilde. (Og disse workingstaffene som er avbildet er da ikke så forbaska tynne? Ingen ryggvirvler, ingen ribben, men fin og godt utviklet musklatur. Dere har fått med dere at vi har postet bilder av flere forskjellige raser her, og at en workingstaff ikke er en pit bull og omvent?)

Ellers føler jeg ikke at jeg har hakket på showstaffen. Jeg har derimot sagt flere ganger at man kan ha to hunder av forskejllig type hvor begge er flotte og rasetypiske, men at min preferanse er en mer atletisk hund. Og det baserer jeg bl.a på rasehistorie, tradisjon og bruksområde. Jeg har aldri sagt at Tuva har "feil" preferanse. Men måten hun diskuterer på legger henne på akkurat samme nivå som de hun kritiserer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir sånne diskusjoner alltid for sort/hvit. Nei, jeg syns heller ikke det er noe pent med smågriser av noen staffer. At de ikke skal se ut som smågriser, betyr ikke at de skal se ut som halvbola whippeter heller. Disse workingstaffene er altfor tynne for min smak, det ser ut som noen har sulta de, og at noen kan gjøre det der med vilje, er litt mer enn hva jeg klarer å forstå. Jeg har hatt bikkjer som er såpass tynne sjøl altså, men den ene gadd ikke å spise ofte nok til å legge på seg, og de to andre la ikke på seg samme hvor mye jeg dytta i de. Å være ekstremt tynn er ikke sunt, ikke for mennesker og ikke for dyr.

Sorry, jeg klarer ikke å være saklig jeg - det gjør ikke så mange av dere andre heller, bare så det er sagt. Å gå på Trym&Tuva fordi hun "hakker" på workinglinger blir litt teit, når størstedelen av tråden mer eller mindre går ut på å rakke ned på disse smågrisene av noen showlinjer - snakker om å se flisa i sin brors øye og alt det derre der, a?

Jeg er veldig enig med deg. Å dra fram bilder av ekstremt avmagra (- ja, hunder som har ryggvirvler, hoftebein og ribbein stikkende ut er intet mindre enn avmagra, og når ryggen krummer seg som på noen av bikkjene her, så er de underernærte og i dårlig form. En hund som er konstruert med definert lendebue (eller hele overlinja, som for noen raser er fotrukket), ser ikke sånn ut!) - eller feite, utrimma vrak av noen minisofagriser er helt uinteressant som illustrasjoner på TYPE eller rasepreg.

Spiller ingen rolle om det er pitbull, amstaff eller working "whatever" - skal man sammenligne rasetyper så må man ta utgangspunkt i bikkjer som er i noenlunde samme kondisjon, hvis ikke kan man likegodt sette seg ned å sammenligne epler og bananer.

Sorry - jeg har alltid ment at innlegg som "denne sorten hund liker jeg ikke" er unødvendige, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan Mari som brenner for disse bullehundene på noen som helst måte kan mene at det promoterer dem å legge ut bilder av bikkjer som er i sånn kondisjone som majoriteten av disse bildene vi har sett her?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...