Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring og epilepsi


Wench
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboer kjøpte(på papiret er det samboer sin hund) oss en valp for 3 måneder siden. Rett etter vi fikk han, fikk han et epilepsianfall mente samboeren min. Men jeg trodde bare at valpen hadde drømt og sparket/ristet litt mer enn vanlig. Likevel sa han ifra neste gang vi dro til dyrlegen, og vi fikk to tabletter for anfall i tilfelle det var det, og hvis han får det flere ganger. Nå mener samboer at vi ikke får forsikret valpen, eller må kjøpe en ekstra dyr forsikring fordi "anfallet" står ført opp i en journal. Derfor vil han ikke forsikre valpen i det hele tatt. Stemmer dette? Det skal sies at han ikke har hatt flere "anfall", og at jeg vil at hunden skal forsikres. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Stemmer. Ring forsikringsselskapet og hør med dem. Det er lurt å ha forsikring! Jeg hadde aldri turt å ikke ha det, med min økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Uansett, jeg synes ikke man skal male fanden på veggen enda.

Forslaget ditt med å ha en dialog med oppdretter synes jeg var god. Det er fint å ha kontakt med noen som bør ha god oversikt over linjene som er brukt i den kombinasjonen, og gi tilbakemelding på sykdomsbildet man så langt har fått mistanker om.

Uansett, trådstarter kan høre med oppdretter om denne er interessert i å sponse en MR-undersøkelse av hunden? Eventuelt gi avslag i valpeprisen tilsvarende en grundig og tilrettelagt undersøkelse? På den måten kan man få avklart hvilken epilepsitype det er snakk om, evenuelt få avbekreftet/bekreftet mistanker. Veterinærhøyskolen i Oslo har også en spesialist i nevrologi, og klinikken har riktig utstyr for slike undersøkelser.

Ønsker TS og valpen lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Som sagt, så tror ikke jeg han hadde et anfall. Det har vist seg senere at han ofte drømmer ganske "kraftig". Noen ganger bjeffer han bare litt, noen ganger rister han bare på labbene, og noen ganger rister hele valpen. Jeg tror nok bare samboer ble så redd fordi det er vår første valp og fordi han har hørt skrekkhistorier før. Uansett så hadde ikke noe avslag i prisen fra "oppdretter" betalt mye, da dette er en blandingsvalp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...