Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg og samboer kjøpte(på papiret er det samboer sin hund) oss en valp for 3 måneder siden. Rett etter vi fikk han, fikk han et epilepsianfall mente samboeren min. Men jeg trodde bare at valpen hadde drømt og sparket/ristet litt mer enn vanlig. Likevel sa han ifra neste gang vi dro til dyrlegen, og vi fikk to tabletter for anfall i tilfelle det var det, og hvis han får det flere ganger. Nå mener samboer at vi ikke får forsikret valpen, eller må kjøpe en ekstra dyr forsikring fordi "anfallet" står ført opp i en journal. Derfor vil han ikke forsikre valpen i det hele tatt. Stemmer dette? Det skal sies at han ikke har hatt flere "anfall", og at jeg vil at hunden skal forsikres. Takk for svar!

Skrevet

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Skrevet

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Stemmer. Ring forsikringsselskapet og hør med dem. Det er lurt å ha forsikring! Jeg hadde aldri turt å ikke ha det, med min økonomi.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Skrevet

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Skrevet

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Uansett, jeg synes ikke man skal male fanden på veggen enda.

Forslaget ditt med å ha en dialog med oppdretter synes jeg var god. Det er fint å ha kontakt med noen som bør ha god oversikt over linjene som er brukt i den kombinasjonen, og gi tilbakemelding på sykdomsbildet man så langt har fått mistanker om.

Uansett, trådstarter kan høre med oppdretter om denne er interessert i å sponse en MR-undersøkelse av hunden? Eventuelt gi avslag i valpeprisen tilsvarende en grundig og tilrettelagt undersøkelse? På den måten kan man få avklart hvilken epilepsitype det er snakk om, evenuelt få avbekreftet/bekreftet mistanker. Veterinærhøyskolen i Oslo har også en spesialist i nevrologi, og klinikken har riktig utstyr for slike undersøkelser.

Ønsker TS og valpen lykke til :)

Skrevet

Takk for svar alle sammen! Som sagt, så tror ikke jeg han hadde et anfall. Det har vist seg senere at han ofte drømmer ganske "kraftig". Noen ganger bjeffer han bare litt, noen ganger rister han bare på labbene, og noen ganger rister hele valpen. Jeg tror nok bare samboer ble så redd fordi det er vår første valp og fordi han har hørt skrekkhistorier før. Uansett så hadde ikke noe avslag i prisen fra "oppdretter" betalt mye, da dette er en blandingsvalp :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...