Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsikring og epilepsi


Wench
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg og samboer kjøpte(på papiret er det samboer sin hund) oss en valp for 3 måneder siden. Rett etter vi fikk han, fikk han et epilepsianfall mente samboeren min. Men jeg trodde bare at valpen hadde drømt og sparket/ristet litt mer enn vanlig. Likevel sa han ifra neste gang vi dro til dyrlegen, og vi fikk to tabletter for anfall i tilfelle det var det, og hvis han får det flere ganger. Nå mener samboer at vi ikke får forsikret valpen, eller må kjøpe en ekstra dyr forsikring fordi "anfallet" står ført opp i en journal. Derfor vil han ikke forsikre valpen i det hele tatt. Stemmer dette? Det skal sies at han ikke har hatt flere "anfall", og at jeg vil at hunden skal forsikres. Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste er at dere prater med de forsikringsselskapene som dere vurderer for å få sikre svar.

Slik som jeg kjenner til forsikringsavtaler, så er det slik at kjente sykdommer som har oppstått ved/før tegning av forsikringen vil ikkehunden være forsikret mot.

Forsikrer du f eks en hund med avrevet knebånd, så vil ikke forsikringen dekke operasjon av det knebåndet - men får hunden en annen sykdom/skade, så vil forsikringen gjelde.

Stemmer. Ring forsikringsselskapet og hør med dem. Det er lurt å ha forsikring! Jeg hadde aldri turt å ikke ha det, med min økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette virker som en litt forhastet konklusjon jeg da - for om en valp som er så ung får anfall (og ikke bare drømmer, hvilket ofte valper gjør med dertil voldsom "løping") så bør den sjekkes grundig - veldig grundig. Så bør oppdretter kontaktes og deretter bør dere vurdere om dere faktisk skal kreve kjøpet hevet.

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er helt enig i at det var en forhastet konklusjon, men hvorfor vurdere å heve kjøpet?

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi en hund som får epileptisk anfall i en alder av 3 måneder mest sannsynlig ikke lever til den blir året.

Epilepsi dukker som regel ikke opp før hunder er 3-6 år gamle, og selv da er det sannsynlig at hunden må avlives. Av og til funker medisiner - som regel ikke.

En valp som får anfall er alvorlig alvorlig syk - mest sannsynlig ligger det noe annet bak, og da bør man finne ut hva det er - alternativt heve kjøpet og bruke pengene på en frisk valp.

Joda - kynisk, men helt alvorlig ment.

Uansett, jeg synes ikke man skal male fanden på veggen enda.

Forslaget ditt med å ha en dialog med oppdretter synes jeg var god. Det er fint å ha kontakt med noen som bør ha god oversikt over linjene som er brukt i den kombinasjonen, og gi tilbakemelding på sykdomsbildet man så langt har fått mistanker om.

Uansett, trådstarter kan høre med oppdretter om denne er interessert i å sponse en MR-undersøkelse av hunden? Eventuelt gi avslag i valpeprisen tilsvarende en grundig og tilrettelagt undersøkelse? På den måten kan man få avklart hvilken epilepsitype det er snakk om, evenuelt få avbekreftet/bekreftet mistanker. Veterinærhøyskolen i Oslo har også en spesialist i nevrologi, og klinikken har riktig utstyr for slike undersøkelser.

Ønsker TS og valpen lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Som sagt, så tror ikke jeg han hadde et anfall. Det har vist seg senere at han ofte drømmer ganske "kraftig". Noen ganger bjeffer han bare litt, noen ganger rister han bare på labbene, og noen ganger rister hele valpen. Jeg tror nok bare samboer ble så redd fordi det er vår første valp og fordi han har hørt skrekkhistorier før. Uansett så hadde ikke noe avslag i prisen fra "oppdretter" betalt mye, da dette er en blandingsvalp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...