Gå til innhold
Hundesonen.no

Røket korsbånd


Akita
 Share

Recommended Posts

Nå har det seg slik, etter mye om og med at jeg har røket korsbåndet. Var på friidretts trening 19 august, skulle hoppe over hinder og der plustelig kom det en knuse lyd i kneet og eg låg og skrek i 15 min til ambulansen kom. Treneren min og ambuansefolkene trodde det var korsbåndet men det ble veldig avvist på legevakten (møkkaplass, har alt for mange dårlige minner hos de) Legen mente kneskålen hadde falt ut og kommet rett på plass igjen.

Nå en god mnd etter med mye smerter, så har eg vært på volvat og mr og de har funnet ut av korsbåndet.

Skal under kniven.

Noen her som har vært igjennom det samme og hva kan eg vente meg fremover? Har ikke fått snakket skikkelig med en lege siden han er så fordømt opptatt.. Bare møkk lei alt nå. Lyst å ta meg en tur på biltema å få meg et par nye deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter faktisk å blomstrer etter en korsbåndsoperasjon på Volvat selv. Halvannen uke siden.

Operasjonsdagen kommer du inn fastende, du skal skifte til lækker sykehusdrakt og sokker. Så får du litt dop og ført inn til en liten sofakrok. Her kommer lege og anestisilege og snakker litt med deg. Sykepleier kommer med ett skjema om du godkjenner at skaden din blir oppført i ett arkiv. Så kommer en eller annen å henter deg (dopet var satt inn), og fører deg inn til op.sal. Her får du sprøyter og på 1 2 3 er du borte vekk. Etter op. blir du liggende en stund på Volvat om du kan reise hjem. Jeg fikk reise hjem samme dag i og med at jeg bodde i Oslo og hadde noen hjemme. Ellers kan du få sove over der. Første dagen var det slettes ikke vondt, morfinen lenge leve :P Jeg var totalt i ørska utover dagen, og så ble jeg dårlig pga morfin.

Personlig har jeg ikke slitt med voldsomme smerter etter dette, men jeg kjenner jo så klart kneet.

Kneet er stivt og veldig hovent, samt nokså blått.

Fysio på fortalte meg etter en uke at jeg kan legge full vekt på. Jeg turde ikke før han sa det var ok, for det føltes fullstendig ut som om jeg hadde gele i kneet. Mangel på muskulatur det vist :o Skjønner ikke det, jeg har jo ikke klart å rette ut benet siden mai.

Beregnet tid for rehab er 6-8 mnd.

Men rart du ikke har fått noenting da. Jeg fikk med meg masse papirer hjem når jeg fikk beskjed om at jeg skulle operere og hvilken dag (opererte privat)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Eg skal ikke operere privat så derfor ting tar tid.

Men hadde du smerte i kneet før oper.? Eg klarer ikke å strekke ut foten helt. Leser på nettet at folks klarer å trene før operasjonen.

Og eg som ikke har fått meg en skikkelig natts søvn på over en mnd!

Morfin er en fin fin ting, fekk en god dose i ambulanse =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har hatt smerter hele tiden.

Helt normalt at du ikke klarer å strekke ut helt, men du kan prøve å trene opp litt musklatur alt nå. Stram opp forsiden av låret, hold litt og slipp. Jeg har fortsatt ikke fått rettet ut benet siden ulykken. Dette er ting du MÅ gjøre etter operasjon, så du kan likesågodt begynne å bygge muskulatur nhu.

Jeg synes det er rart at du ikke fikk henvisning til fysioterapeut. For det burde du hatt nå før operasjon. Mange ganger klarer man faktisk å trene opp benet såpass at du slipper operasjon. Gå til fastlegen din og få dette! Kanskje du slipper denne driten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg fekk beskjed om å dra til fysio, men ikke noe henvisning. Har brukt over 5 lapper på kneet nå så derfor har eg ikke dratt. Men får eg dekket det, kan eg jo dra.

Operasjon blir det visst uansett, for eg har såpass med slark i kneet så han ville ha meg operert.

Men litt greit å fått litt info, så tusen takk igjen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gå til fastlegen å få henvisning! Du kan ikke gå slik *bestemme* Og så fikser du deg skikkelig skinne, ikke slik du får på apoteket men en mye bedre en. Jeg fikk min på Löplabbet. De har butikk i Bergen å ser jeg. Vet ikke om det de som har skinner, men du kan jo høre med de hvor de eventuelt har skikkelige skinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...