Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne fellesdekk med skudd og budføring med skudd?


Recommended Posts

Skrevet

*klipp*

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og sn

Jeg er i mot! Selv om jeg hadde en skuddredd belger som faktisk gikk et ganske greit spor etterhvert.. Han var forøvrig mentalbeskrevet med 5 på skudd, og vi fikk beskjed om at vi kunne starte i bruks

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt

Skrevet

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Samme er det her! :lol: Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her.

Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

  • Like 2
Skrevet

Jeg sitter å leter er "reglementet" for vesenstesten. Jeg finner ikke ut av hva de driver med der. Jeg finner det, men klarer ikke helt å få med meg hva de skal gjøre. Er det de vi driver med før ID-sjekk? Altså møtet med dommer og håndtering?

Når det gjelder ferdselprøven, har jo vi møtt figuranter med hund og de har stått bunnet opp og hund har gått forbi under delen der vi møter joggere og syklister. Har dommer gått videre til nye regler av seg selv :P Ikke det at det gjorde noe for oss. Bare lurer siden det ikke dukker opp i reglene før i 2012. Ser forøvrig nå at dommer som strøk oss har veket skikkelig fra reglementet og utsatt frøken fryd for press som var fullstendig unødvendig og utenfor reglementet. Men dette var jo ut, men i dag snakker jeg med meg selv og de som vil høre på meg :P

Fra 2012 skal delen med hund utvides. I tillegg til å stå bubndet og bli passert av annen hund skal man ha med møte situasjon med hund og "gå tur" med hund som nærmer seg bakfra. Jeg har ikke lest de nye reglene ennå, dette er kun ting jeg har hørt fra folk i KG for RIK. Hvilke andre endringer vet jeg ikke, men har hørt at ferdselsdelen skal bli mye større og at dette med andre hunder skal vektlegges,

Når det gjelder vesenstest er det ID kontroll og det skal legges press på hunden i en grupe mennesker, MEN hunden skal ikke tas på av dommeren. Hvordan en vesenstest skal gjennomføres står ikke i regelverket, det er noe man lærer på dommerkurset. Hunden skal ikke trekke seg eller vise aggresjon under vesenstest.

Edit: la til en settning

  • Like 1
Skrevet

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt nedarvbart er det også i tillegg en lidelse for mange hunder som sliter med dette, og derfor bør en gjøre hva man kan for å få bukt med det. Og det er fult mulig å få bukt med det om man jobber bevist med det. På min rase var det på 70 og 80 tallet et stort problem med skuddberørte hunder, raseklubben innførte K-test som avlskrav og i dag er det veldig få schäferhunder som er skuddberørt, og de som er det blir fort luket ut fra avl.

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Skrevet

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

  • Like 1
Skrevet

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

Skrevet

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl:

Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre :P ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen.

Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode.

Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren ;)

Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det :)

  • Like 5
Skrevet

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Skrevet

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder?

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Skrevet

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Min erfaring er at skuddredde hunder ofte har en litt skjørere nervesammensetting sånn generelt.

Min siste skuddredde hund opplevdes etterhvert som svært nervefast i hverdagen, i tillegg til at han stort sett avreagerte fort, men det kunne noen ganger komme til syne når han ble utsatt for press over lengre tid.

På MH feks taklet han både kjeledress og skramlet nesten bedre enn jeg ventet (skvatt, så ferdig med hele greia), men han bygde seg ned for spøkelsene er jeg jaggu fortsatt ikke sikker på om han noensinne rakk å komme helt over...

Genetisk lydvare hunder som takles feil kan også bli enda mer lydvare. Når jeg fikk han (17-18 mnd gammel tror jeg?) var han selv overbevist om at han var livredd alt fra lyden av klapping til raketter. Han brøt helt sammen og var umulig å belønne når jeg skulle lære inn klikkeren feks, men etter 3 uker ble det verdens kuleste lyd. Raketter ble aldri kult, men ikke verre enn at nyttårsaften ikke var noe stress så lenge han slapp å se dem.

Min første skuddredde belger var redd alt i hele verden så han teller nesten ikke :P

Skrevet

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Skrevet

Jeg har hatt en skuddredd beardis og hun var også redd for støvsugeren og andre lyder.

De hundene jeg har nå derimot bryr seg ikke noe om lyder av noe slag i hverdagen, og de fikk også at de ikke var skuddredde på MH.

Skrevet

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Og jeg vet om i hvertfall 2 skuddredde hunder som ligger som en påle på fellesdekk med skudd...

Den ene har gjort det svært godt i bruks.

Jeg tror ikke det er så himla ille for de jeg altså, når de først har lært at sånn er verden...

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Skrevet

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen :whistle:

Skrevet

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd :)

Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...