Gå til innhold
Hundesonen.no

Stille to hunder selv?


julnil
 Share

Recommended Posts

Hvordan er det i utstillingsmiljøer? Bruker utstillere (som ikke går videre) å være behjelpelig med de som har flere hunder (og går videre) i slike situasjoner? Eller er det slik at alle sørger for seg og sitt?

Hunder i samme klasse kan vel ikke ende opp med å gå mot hverandre?

Men er det ikke slik at alle hunder går sammen en runde i ringen til slutt? Da går det vel ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det i utstillingsmiljøer? Bruker utstillere (som ikke går videre) å være behjelpelig med de som har flere hunder (og går videre) i slike situasjoner? Eller er det slik at alle sørger for seg og sitt?

Hunder i samme klasse kan vel ikke ende opp med å gå mot hverandre?

Men er det ikke slik at alle hunder går sammen en runde i ringen til slutt? Da går det vel ikke?

Trur ikkje det er noko du bør ta som ein sjølvfølge i vert fall. Ville nok sørga for å ta med meg ein venn/familiemedlem som kan vere til hjelp.

Om du meinar BIG/BIS ringen, så er det slik at alle som får BIR går vidare til Best i gruppe (alle i f.eks. gruppe 9 konkurrerar mot kvarandre), den som får BIG1 går vidare til Best in show ringen der dei konkurrerar mot andre rasegrupper, og til slutt sitter ein igjen med BIS1.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det i utstillingsmiljøer? Bruker utstillere (som ikke går videre) å være behjelpelig med de som har flere hunder (og går videre) i slike situasjoner? Eller er det slik at alle sørger for seg og sitt?

Hunder i samme klasse kan vel ikke ende opp med å gå mot hverandre?

Men er det ikke slik at alle hunder går sammen en runde i ringen til slutt? Da går det vel ikke?

Hvis du har to hunder i f.eks juniorklasse, eller en i unghund og en i åpen osv kan begge disse ende opp i konkurransen om beste hannhund/tispe, og da må de inn samtidig.

Alle hunder med CK konkurrerer om plassering i beste hannhund/tispe.

Du bør nok ordne med ekstra handler før du går i ringen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har 2 hunder av samme kjønn forspør noen med hunder av motsatt kjønn f.eks? Jeg har bare hannhunder selv, og stiller derfor tisper fast for folk som har flere tisper av den enkle grunn at det ikke kan krasje. Er jo ikke mulig å få flere enn 2 hunder i BIR/BIM så da vil vi alltid være nok når ikke vi har flere enn 2 hunder av hvert kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utstilling er stress, men også morro. Ekstra morro om du faktisk får ei god "plassering". Men er det umulig og få nokon du kjenner til og vere med deg for å stille ein av hundane? :)

Ikke sånn på fast basis, de aller fleste jeg kjenner er småbarnsmødre...er ikke så lett å få organisert alltid

Hvis du har 2 hunder av samme kjønn forspør noen med hunder av motsatt kjønn f.eks? Jeg har bare hannhunder selv, og stiller derfor tisper fast for folk som har flere tisper av den enkle grunn at det ikke kan krasje. Er jo ikke mulig å få flere enn 2 hunder i BIR/BIM så da vil vi alltid være nok når ikke vi har flere enn 2 hunder av hvert kjønn.

Det var en god idé

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke man skal satse på at andre tar over om det kræsjer.

Og har man hunder av samme rase og samme kjønn, ja da gjør det jo gjerne det om hundene er gode nok til å få ck.

Selv stiller jeg opptil 4 hunder på ei helg.

I helga hadde jeg med begge gårdisene, championhanne og juniortispe, samt shibaen og bostonen.

Krever nøye planlegging OG våken hjelper, altså gubben som er en dreven hjelper på disse årene.

Han måtte gå med gårdisgutten når vi stilte om bir og bim i gårdisringen, og han måtte ta shibaen på forgranskinga i gruppa siden jeg var inne med gårdisen, men ellers klarte jeg å gjøre resten selv.

Stress, ja.

Men morsomt uansett!

Når jeg har tid prøver jeg å hjelpe kjente å holde hunder klar utenfor ringen, eller gå med deres hunder om det trengs.

Men jeg melder ikke på 4 hunder selv om jeg reiser alene for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det pleier ikke være så vanskelig å få andre til å hjelpe deg, hvis det kniper en gang i blant. Det skjer for oss alle, av og tl - og da finner man alltids noen som kan hjelpe.

Dog kjenner man jo endel folk, da - og det er slett ikke noen tilfeldig ved siden av ringen som får stille noen av mine. Helst skal de være flinke og like å handle hunder - men vel så viktig skal det være folk man vet ikke er for hardhendt med hunden.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...