Gå til innhold
Hundesonen.no

På plass - venstre side


NaaTo
 Share

Recommended Posts

Jeg forsøker for tiden å få hunden min til å lære at når jeg sier Fot skal den komme og sette seg på min venstre side ("på plass" ble brukt opp til å gå inn i buret lenge før jeg hadde ambisjoner om å få en såpass lydig hund som jeg har fått). Uansett hva jeg gjør og hvordan jeg trener, forstår hu ikke hva jeg ønsker at hun skal eller hvordan jeg ønsker at hun skal gjøre det.

Måten jeg har trent dette på er at jeg selv står med min venstre side inn mot veggen og deretter gir henne kommando for target på min venstre hånd (og selvfølgelig har denne i hennes høyde), ber henne om å sitte seg og bruker dermed "fot" som skryteord. Jeg forsøker deretter å gå et lite skritt fram, si "fot" og da er hun stort sett flink nok til å gå fram og sette seg. Hun har det derimot med å gå altfor langt frem og ender da fort med å sitte foran meg og da får hun jo også plass til å snu seg sånn at hun sitter skrått mot meg foran på venstre side. Forsøker å korrigere henne ved å plassere henne der jeg ønsker henne, men da tror hun alltid at jeg har godbit i henda og blir helt gal etter å finne godbiten. Har begynt å innbille meg at hun tror "fot" er et annet ord for "sitt" uten at jeg har testet ut dette så mye.

Har også forsøkt å trene ved å få henne til å gå rundt min egen akse en gang, dvs at jeg får henne bort til meg og deretter begynner å snu meg mot høyre med en godbit i hånda på hennes høyde, slik at når hun følger etter denne havner hun da tett inntil mitt venstre ben etterhvert.

Noen som har noen tips til meg her? Hvordan trente dere inn dette på deres hund? Synes det er altfor lett å lære inn morsomme ting og altfor vanskelig å trene inn nyttige ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk bånd i innlæringsfasen. Da får du stoppet henne fra å komme for langt frem.

Og belønn bestandig med venstre hånd, da slipper du at hun prøver å vri seg for å komme nærmere din høyre hånd.

Skjønner jeg deg rett i at du først gir henne kommando for å ta kontakt med venstre hånd og så prøver å viderekommandere henne i fot(utgangsstilling)?

For om det er slik så hadde jeg droppet den første kommandoen (å ta kontakt med venstre hånd). Ellers hadde jeg trent sånn ca. som du beskriver. Men med bånd i begynnelsen slik at jeg hadde fått stoppet henne fra å gå for langt fram.

En annen ting man kan prøve for å få en fin utgangsstilling er å kommandere sitt for så og gå inntil hunden og stille seg selv rett i forhold til hunden. Kommandere og belønne hunden, og så ta treningen videre derfra. Da slipper man rotet som gjerne oppstår med å kalle inn hunden fra front, rettlede hunden inn på plass og så etter ett par pustepauser og samling av både seg selv om hunden trene fot (at hunden følger venstrebenet).

En fordel med denne metoden er at hunden får som minnesbilde hvor fører er i forhold til den når kommandoen gis, uten stress og rettledning først.

Om man har en snartenkt evt lat hund går det rimelig kjapt at de oppfatter hvor det lønner seg å være når fører sier fot/på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...