Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, vi fikk ei sheltietispe, født 28.11.2009, en gang sent i junimåned i år. Er vel endel av dere som kjenner henne tror jeg, Spes er navnet hennes :)

Da vi fikk henne ble hun venner med meg og mamma med en gang, det gikk så bra så. Pappa og broren min var litt verre med, det tok en uke før hun ble trygg på pappa, og enda litt lenger før hun ble trygg på broren min (har å gjøre med at han er veldig brå, så selv om han prøvde så godt han kunne ble han litt for brå for Spes innimellom, men går helt fint nå). I starten syns hun det var veldig skummelt, for da jobba pappa til sent, så han var aldri hjemme før sent på kvelden når det var mørkt, og folk i huset hadde lagt seg. Da bjeffet hun veldig, og knurret endel.

Hun oppfører seg slik mot alle menn som er her, som bestefar osv. Hun blir stille etterhvert hvis de setter seg og blir sittende en stund, men hvis de reiser seg og går litt rundt er det på'n igjen. Hun er sånn mot vennene til broren min også, de er 11-12 år. Når det er damer derimot, eller at jeg har venninner på besøk, er det helt greit. Hun er da litt forsiktig i starten, kan komme 1-2 småboff med det samme, men ikke noe mer. Etterhvert begynner hun å logre og vil ha kos og oppmerksomhet.

En stund senere ble vi invitert til å være med til Kristiansand, noen i familien har en campingvogn der, og Spes var med. En gutt på 6 år var også med, og han var fryktelig skummel syntes Spes. Han var fryktelig glad i hunder, og hadde veldig lyst til å kose å klappe på henne, og skjønte ikke helt hvorfor det ikke gikk ann. Spes ville ikke ha han i nærheten, og bjeffet hvis han nærmet seg. Vi var der ikke lenge nok til at Spes ble vant til ham.

Vi reiste også til byen når det var "Handelens dag" i Kristiansand. Vi tok buss, det gikk kjempebra, hun brydde seg ikke om noen av menneskene, bare la seg ned og slappet av. Det var veldig mange mennesker ute i gatene da, og det gikk kjempefint. Spes gikk fint i bånd, hilste fint på mennesker som ville hilse (som da ble fortalt at de måtte la henne komme til dem og at de måtte overse henne hvis hun bjeffet - noe Spes ikke gjorde), hun snuste også på hånden til gutten på 6 år som hun ikke ville være i nærheten av i campingvognen og bjeffet ikke på han heller. Det skjedde når han ikke gav oppmerksomhet til henne, så hun syns vel det var mye tryggere da. Vi satt også ute på cafe med henne under bordet, og hun roet seg kjapt. Så da var altså alle mennesker helt OK.

Men tilbake på campingplassen var gutten like skummel igjen, og det er også alle menn/gutter som kommer på besøk hjemme. Så det virker som om det er mye lettere for henne å møte folk ute, når de ikke kommer så "tett på" liksom.

Hun har forbedret seg mye siden begynnelsen, og har nok blitt endel tryggere. Når vi får folk på besøk som hun er usikker på lar vi Spes hilse på dem i sitt eget tempo, men hun har lett for å trekke seg tilbake og stå å bjeffe. Da overser vi henne. Slutter hun ikke har vi noen ganger satt henne i buret, det er et sted hvor hun alltid roer seg raskt, det er der hun sover om natten, og det virker som at hun føler seg veldig trygg der.

Dette ble langt, men vil prøve å forklare på best mulig måte hvordan hun reagerer, for det hadde vært fint å kunne få litt hjelp med hvordan vi bør gjøre det for å gjøre det lettere for Spes å takle fremmede. Vi har ikke noe stort problem, men ville vært veldig fint å også kunne ha menn/gutter her hjemme uten at Spes reagerer såpass som hun gjør. Så, er det noen som har tips? Gjør vi det på riktig måte, eller bør vi gjøre det annerledes? Føler vi står litt stille når det kommer til framgang nå, selv om hun ellers er en helt herlig hund altså!

Skrevet

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Skrevet

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Oj, ikke engang etter en måned? :o Da har hun tydligvis gjort store fremskritt siden da ! Spes og pappa er skikkelig kompiser de nå, og det gikk ganske kjapt etter at arbeidsdagen til pappa ble mer normal igjen og han begynte å være mer hjemme utenom bre midt på natta. Etter en stund med å sitte på golvet, gå veldig rolig å prøve å smiske litt med godbiter ble de venner :) Men ja, jenter er visst bare kos, bare dumt at hun ikke har samme oppfattningen av menn.. Vi får vel bare holde på som vi ha gjort og håpe på at det går framover, er jo uansett ikke superkrise heller :)

Synes det virker som dere håndterer dette veldig bra! Gi damen tid og plass, så går det nok bra skal du se.

Da ser det ut som at vi får fortsette som vi gjør da, og la henne ta det i sitt eget tempo :)

Skrevet

Nei. Det var noen ganger hun ville komme bort å hilse og noen ganger var hun glad for å se han og sånn, men jevnt over var hun veldig skeptisk til han. Og hunder pleier å elske pappa, også hunder som ikke er så trygge - så han mangler ikke sosiale "hundeantenner" om man kan si det sånn :P Men ja, hun er ei herlig og veldig myk frøken. Håper hun lever livets glade dager hos dere til hun blir gammel :D

Skrevet

Åja, da er det jo veldig fint at det går så bra her da :D

Ja, hun er kjempeherlig må alle mulige andre måter, så her blir hun nok værende til hun blir gammel og sær! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...