Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på folk


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hei, vi fikk ei sheltietispe, født 28.11.2009, en gang sent i junimåned i år. Er vel endel av dere som kjenner henne tror jeg, Spes er navnet hennes :)

Da vi fikk henne ble hun venner med meg og mamma med en gang, det gikk så bra så. Pappa og broren min var litt verre med, det tok en uke før hun ble trygg på pappa, og enda litt lenger før hun ble trygg på broren min (har å gjøre med at han er veldig brå, så selv om han prøvde så godt han kunne ble han litt for brå for Spes innimellom, men går helt fint nå). I starten syns hun det var veldig skummelt, for da jobba pappa til sent, så han var aldri hjemme før sent på kvelden når det var mørkt, og folk i huset hadde lagt seg. Da bjeffet hun veldig, og knurret endel.

Hun oppfører seg slik mot alle menn som er her, som bestefar osv. Hun blir stille etterhvert hvis de setter seg og blir sittende en stund, men hvis de reiser seg og går litt rundt er det på'n igjen. Hun er sånn mot vennene til broren min også, de er 11-12 år. Når det er damer derimot, eller at jeg har venninner på besøk, er det helt greit. Hun er da litt forsiktig i starten, kan komme 1-2 småboff med det samme, men ikke noe mer. Etterhvert begynner hun å logre og vil ha kos og oppmerksomhet.

En stund senere ble vi invitert til å være med til Kristiansand, noen i familien har en campingvogn der, og Spes var med. En gutt på 6 år var også med, og han var fryktelig skummel syntes Spes. Han var fryktelig glad i hunder, og hadde veldig lyst til å kose å klappe på henne, og skjønte ikke helt hvorfor det ikke gikk ann. Spes ville ikke ha han i nærheten, og bjeffet hvis han nærmet seg. Vi var der ikke lenge nok til at Spes ble vant til ham.

Vi reiste også til byen når det var "Handelens dag" i Kristiansand. Vi tok buss, det gikk kjempebra, hun brydde seg ikke om noen av menneskene, bare la seg ned og slappet av. Det var veldig mange mennesker ute i gatene da, og det gikk kjempefint. Spes gikk fint i bånd, hilste fint på mennesker som ville hilse (som da ble fortalt at de måtte la henne komme til dem og at de måtte overse henne hvis hun bjeffet - noe Spes ikke gjorde), hun snuste også på hånden til gutten på 6 år som hun ikke ville være i nærheten av i campingvognen og bjeffet ikke på han heller. Det skjedde når han ikke gav oppmerksomhet til henne, så hun syns vel det var mye tryggere da. Vi satt også ute på cafe med henne under bordet, og hun roet seg kjapt. Så da var altså alle mennesker helt OK.

Men tilbake på campingplassen var gutten like skummel igjen, og det er også alle menn/gutter som kommer på besøk hjemme. Så det virker som om det er mye lettere for henne å møte folk ute, når de ikke kommer så "tett på" liksom.

Hun har forbedret seg mye siden begynnelsen, og har nok blitt endel tryggere. Når vi får folk på besøk som hun er usikker på lar vi Spes hilse på dem i sitt eget tempo, men hun har lett for å trekke seg tilbake og stå å bjeffe. Da overser vi henne. Slutter hun ikke har vi noen ganger satt henne i buret, det er et sted hvor hun alltid roer seg raskt, det er der hun sover om natten, og det virker som at hun føler seg veldig trygg der.

Dette ble langt, men vil prøve å forklare på best mulig måte hvordan hun reagerer, for det hadde vært fint å kunne få litt hjelp med hvordan vi bør gjøre det for å gjøre det lettere for Spes å takle fremmede. Vi har ikke noe stort problem, men ville vært veldig fint å også kunne ha menn/gutter her hjemme uten at Spes reagerer såpass som hun gjør. Så, er det noen som har tips? Gjør vi det på riktig måte, eller bør vi gjøre det annerledes? Føler vi står litt stille når det kommer til framgang nå, selv om hun ellers er en helt herlig hund altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Oj, ikke engang etter en måned? :o Da har hun tydligvis gjort store fremskritt siden da ! Spes og pappa er skikkelig kompiser de nå, og det gikk ganske kjapt etter at arbeidsdagen til pappa ble mer normal igjen og han begynte å være mer hjemme utenom bre midt på natta. Etter en stund med å sitte på golvet, gå veldig rolig å prøve å smiske litt med godbiter ble de venner :) Men ja, jenter er visst bare kos, bare dumt at hun ikke har samme oppfattningen av menn.. Vi får vel bare holde på som vi ha gjort og håpe på at det går framover, er jo uansett ikke superkrise heller :)

Synes det virker som dere håndterer dette veldig bra! Gi damen tid og plass, så går det nok bra skal du se.

Da ser det ut som at vi får fortsette som vi gjør da, og la henne ta det i sitt eget tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det var noen ganger hun ville komme bort å hilse og noen ganger var hun glad for å se han og sånn, men jevnt over var hun veldig skeptisk til han. Og hunder pleier å elske pappa, også hunder som ikke er så trygge - så han mangler ikke sosiale "hundeantenner" om man kan si det sånn :P Men ja, hun er ei herlig og veldig myk frøken. Håper hun lever livets glade dager hos dere til hun blir gammel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...