Gå til innhold
Hundesonen.no

Når vi snakker om biljakt


Tonje
 Share

Recommended Posts

I biljakt-diskusjonen er det flere som har nevnt at de har trent bort jakt eller interesse for biler mens hunden ar valp/unghund og da lurer jeg rett og slett på hvordan man kan gjøre det? Jeg har en sheltie på snart 5mnd som viser interesse for biler og jeg vil IKKE at det skal eskalere.

Om vi er ved sterkt trafikkerte veier reagerer han ikke noe særlig for det blir tydeligvis for mye å følge med, men når det kommer en og en bil viser han tydelig interesse ved å følge med bilen og trekke litt i båndet. Han er forholdsvis enkel å distrahere, men jeg lurer på hvordan jeg bør gjøre det? Jeg er litt redd for at fokuset på biler kan bli enda større dersom jeg styrer mye med dette også, men noe må jeg jo gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC valp ville ta bilene når hun var yngre! Nå er vi ganske kvitt det, men jeg vil ikke ta sjansen på å ha henne løs nær kjørende biler..

Jeg sa bare nei når hun gikk etter dem, og gikk i motsatt retning av der bilen kjørte. Kom det en bil kjørende gikk vi motsatt vei fordi vi skulle ikke etter den på noen måte. Dette funket i hvertfall for oss, men jeg vet ikke om det er noe god eller lur metode! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første dobberen min var en sånn type som skulle "ta" biler, syklister og joggere. Han var nå 10 mnd da jeg fikk han og det jeg gjorde var at når jeg så på avstand at det kom en bil så tok jeg frem en pipeleke (en sånt lite pinnsvin som var lett å ha i lommen) og pep med det. Så når han ga kontakt så fikk han godis. Jobber INTENST med kontakt og godis til bilen var forbi. Det hjalp på biljakten. Men han blokkerte jo selvsagt ikke da.

Syklister var en annen sak og han fikk overslag på en jogger en gang og da bet han meg HARDT i låret. Og en annen gang fikk han overslag på en liten gutt på sykkel og bet meg hardt i armen. SÅNN gidder ikke jeg å ha det så etter en tur i tankeboksen sendte jeg han på jakt i de evige jaktmarkeder...

Red skrivefeil...

Red...de var MYE annet med han også..bare for ordens skyld. Så ingen tror det var eneste grunnen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Han blokkerer ikke enda den lille tassen, men jeg vil stoppe det før det evt går så langt. Han er lett å avlede, men jeg er litt usikker på når jeg bør belønne? Hele tiden mens bilen er innenfor "interesseområdet" hans, eller bare dersom han ser på meg og så belønne når bilen har passert uten at han reagerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første dobberen min var en sånn type som skulle "ta" biler, syklister og joggere. Han var nå 10 mnd da jeg fikk han og det jeg gjorde var at når jeg så på avstand at det kom en bil så tok jeg frem en pipeleke (en sånt lite pinnsvin som var lett å ha i lommen) og pep med det. Så når han ga kontakt så fikk han godis. Jobber INTENST med kontakt og godis til bilen var forbi. Det hjalp på biljakten. Men han blokkerte jo selvsagt ikke da.

Syklister var en annen sak og han fikk overslag på en jogger en gang og da bet han meg HARDT i låret. Og en annen gang fikk han overslag på en liten gutt på sykkel og bet meg hardt i armen. SÅNN gidder ikke jeg å ha det så etter en tur i tankeboksen sendte jeg han på jakt i de evige jaktmarkeder...

Red skrivefeil...

Red...de var MYE annet med han også..bare for ordens skyld. Så ingen tror det var eneste grunnen...

Det å bli bitt to ganger var grunn nok i mitt hode...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs litt hvor fokusert han er. Går det bra og bare holde 1 godbit fram til bilen er passert vile jeg gjort det. Føler du at det kreves mer kan du belønne oftere til og begynne med. Bare sørg for at du belønner fordi han gjør noe, feks kontakt, og ikle bare fordi bilen er der. Husk og ikke gjøre noen big deal utav det og du kan jo gjerne trene kontakt ellers på turen også, for ikke og koble det lun opp mot passerende biler:) gjør det når det kommer folk når det kommer sykler, hunder, når det ikke er noen der osv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...