Gå til innhold
Hundesonen.no

Sukkertoppen's Secret Of Success


Arielle
 Share

Recommended Posts

Sukkertoppen's Secret Of Success til daglig kalt Ivo, elskling, pus, vennen ++++ kjært barn har mange navn. Han er av rasen Flat Coated Retriever og er født 08.02.2007.

Han har vært en liten "prøvekladd" så det er nesten ikke noe han ikke har prøvt. Før sommeren startet vi treningen i norsk redningshund og dette er noe vi kommer til å fortsette med. Målet er at han en dag skal bli godkjent. Vi er godt på vei for spordelen er visst nesten 100% i følge instruktøren, rundering har han bare trent en 7-8 ganger med det er vi allerede på innlæring av melling. Overværs søket er også på plass.

Vi har trent lydighet litt av og på og har oppnåkk flere 1 premier og 1 plasser i klasse 1, startet noen få ganger i klasse 2 med minimalt med trening og fått noen 2 premier men der falt interessen en god stundt men nå har vi starta treningen igjen og skal ha opprykket til klasse 3!

Han blir trening ukentlig i agility bare som avveksling, men hvem vet kanskje vi tar en konkurranse eller 2 i det også?

Vi også vært innom retrieverjakt og blodspor.

Det jeg liker med ivo er ikke bare den helt fantastiske personligheten han har men det at han er med på alt, uansett hva det måtte være og han gir alltid 100% av seg selv og fullfører alt med glans. Mer lærevillig og arbeidsglad hund skal du lete lenge etter. Som jeg pleier å si om han: bare han får være med "mammaen" så er han verdens lykkeligste hund og det spiller ingen rolle hva vi gjør.

Han har vært i ustillingsringen også! Der startet det meget bra som valp med en rekke gode plasseringer. Som junior ble han nesten ikke stillt da han var veldig uferdig i kroppen. Etter en god pause fra ringen så stilte vi opp på NKK sin ustilling på Orre, jeg var super fornøyd med en rød sløyfe jeg, men vi vant åpen klasse med ck og daaaa må man bare smile fint og ikke forvente mer, men jammen så ble han plassert som 5bhk med cert også.

Etter det har det ikke vært mange utstilling men noe og der har vi somregel fått ck, og har en god del ganger stått bak certet som er en smule surt, men vi stresser ikke for vi har mer en nåkk å ta oss til med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen. :)

Anita og Jubi: Ja jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre hund og kommer aldri til å få meg en som han igjen, han er unik på alle måte og for meg er han verdens beste. Vi storkoser oss sammen uansett hva vi gjør og det er utrolig herlig å se hvor lykkelig han er bare han får lov å finne på noe sammen med meg. Tydeligvis så er alt vi finner på sammen døds kult synes Ivo. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

På lørdag hadde vi trening på Tjørn i Bjerkreim med NRH. Jeg gikk c-godkjennings sporte med Ivo og fikk BESTÅTT! Ikke at det var en overaskelse og jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis han ikke klarte det. Han var rett på sporet og fortsatte i den store farten han pleier å bruke helt til han kom til sluttgjenstanden og da ble det lek og morro da!

Vi prøvte oss på runderingen men det gikk som forventet ikke. Kombinasjon av at han hadde gått spor den dagen og at han aldri har rundert i annet en skog(her var det 0 skog men masse lyng og stener) så gikk det ikke. Han har kun hatt blindslag på 1 trening og da kun 2 stykk så når det da ble masse blindlag før han finner figuranten var jeg også skeptisk til. MEN han fant figurantet men han var så på spor at han tok sporet av henne.

Vi skal ta runderingen igjen om en mnd ca. Vi skal også ta appellen snart. Appellen burde gå bra, eneste er fellesdekk med skjult fører i 5 min med forstyrrelser for den er jeg skeptisk til men det skal nåkk gå bra det også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Må bare fortelle at jeg at tok meg selv i å sitte å gråte i over 1 time pga. bikkjedyret. :cry: Jeg gråt ikke for at jeg var lei meg, men rett og slett for at jeg er så glad i den hunden at det gjør vont. :heart: Jeg er så glad i han at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive hvor godt vi har det sammen. Han jobber som en helt, bare han får være med "mamma" så er livet en dans på roser og han gjør hva som helst for å gjøre ting rett selv om han tid tider har noen sprell men det er bare sjarmerende. Det er så deilig å ha en stor sort pelsball som kommer snikende bort og legger hode på fanget og vil ha kos :heart: Går jeg å legger meg så skal han ikke sitte igjen med mannfolke, han skal nemlig krype oppi biabeden og tulle seg godt inne i dyna si, på siden av sengen min. Går mannfolket og legger seg så skal ha være igjen med mamma han. Han er så tverrs gjennom god den hunden! Ligger forsiktig utenfor innhegningene til lammen/sauene og venter på at de skal tørre å komme bort før han gir de en skikkelig vask, han er så glad i folk at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg men er samtidig så forsiktig og rolig med de minste men han elsker de også, legger hode på mange deres og lar de klappe og kose. Ivo tar alle oppgaver lett som bare det, og er like flink til alt han. Lydighet, spor, rundering, agility +++. :wub:

Et liv uten han kommer til å bli tøft så jeg håper virkelig han lever til han er 100år! Jeg er redd at jeg synker lengt ned den dagen han må forlate meg. Ingen Ivo, Ingen Arielle. Ivo er det kjæreste jeg eier, ingen klarer å krype så langt inn i hjerte mitt som han har gjort, ikke mennesker en gang. :wub: Jeg tror jeg er håpløst forelska i bikkjedyret, og mannen blir en smule fornærma når jeg sier at jeg aldri kommer til å bli så glad i han som jeg er i hunden. :mellow: Men jeg tror han bare har funnet ut at han må innfinne seg i å være en god nr.2

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Ivo er fortsatt Ivo han. Verdens aller aller beste venn for meg. i snart 1år har han gått fra å være en skikkelig brukshund til å bli en sovagris og viktigst av alt så er han den beste terapien jeg kunne hatt nå i en kamp mot sykdom. I perioder får vi trent litt, i andre periodere så gjør vi ingenting men det påvirker ikke han overhode. I dag kolapsen kroppen min skikkelig på tur og i mens vi ventet på at pappa skulle hente oss så kom tårene. Frustrasjonen, sinne og sorgen på en gang. Tårene rant. Midt på banen satt jeg og gråt når Ivo kom springende bort, satte seg fint forran meg og lente hode sitt mot mitt. Så der satt vi, jeg gråt og han bare satt der helt rolig. Da blir livet mye lysere da. :wub:
post-2805-0-77478800-1364002491_thumb.jp

Vi gikk vårt første spor på over 6mnd for et par uker siden og han imponerer stadig. Med så mye energi som trenger utløp så er det ingen problem for han å konsentrere seg. Han gikk et perfekt og nøyaktig spor over jord, gress, asfalt og over på grus til slutt. Det er noe helt helt spessielt med Ivo. Jeg kjenner han så utrolig godt og det samme gjør han med meg og da blir det er helt spessielt kjemi mellom oss. Han forstår så utrolig mye og klarer å lese meg så ubeskrivelig godt at han vet omtrent alltid hva jeg skal og kommer til å gjøre både på trening og her hjemme.
Seee den kjekke prinsen min da!
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Dette beskriver vell det vi stort sett har gjort det siste året
post-2805-0-85039500-1364001227_thumb.jp
post-2805-0-13618800-1364001218_thumb.jp
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg
Min lillebror på 7år. Ivo er hans beste venn og de 2 har det veldig kjekt sammen. De lever, deler kjekt og det beste e vell at Ivo "passer på" lillebror de gangene han ikke vil være med mamma og hun kun skal en rask tur på butikken el. Han spør alltid om Ivo er hjemme før han sier at han også vil være hjemme.
post-2805-0-90204200-1355703494_thumb.jp
post-2805-0-06800600-1355703488.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...