Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at labradorvalper er redd for vann?


Lille Pernille
 Share

Recommended Posts

Det at hun er labrador trenger ikke bety at hun elsker vann, ihvertfall ikke som valp. Min golden av ikke glad i vann når hun var valp. Jeg måtte jobbe med å få hun ut i vannet. Da tok jeg på langline (som jeg holdt i), og gikk ut selv med godbiter :) Det fungerte bra! Bare bygg opp trygghet rundt det, og ta det gradvis. Hos mange hunder er det bare å komme over en kneik, så er vann supermorro etter det! Til og med malamuten min er tøffere med vann en goldenen var.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi toller bada ikke frivillig den første sommeren. Da var hun 8 - 10 måneder. Den neste sommeren var hun veeeldig ivrig, men det var litt skummelt... Hun gled uti etter myyye piping og styr for å få tak i ballen uten å bli våt. Sommeren derpå hoppet hun uti og det gjør hun enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Har prøvd det her med godbiter, og det fungerte faktisk litt. Ja, vi får vel bare prøve oss litt frem da. Jeg håper ikke det tar så altfor lang tid før hun kommer seg uti og tar noen svømmetak. Det er jo god trening, og om det er noen som trenger det, er det jo nettopp labradorer! :-)

Takk for svarene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en labrador som hater vann, det er jo sikkelig ekket å bli våt må jeg jo skjønne. Jeg tror kanskje det har noe med oppdragelsen hans før vi fikk han (1 år gammel), for han skulle egentlig bli førerhund. Jeg vet ikke om de skremmer hundenene til å ikke like vann da jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisfrøkna vår var ikke spesielt glad i vann, bade i vann, (vannpytter har aldri vært noe problem... :rolleyes2: ) før vi var på badetur med kull-søsknene hennes og noen andre store hunder. Da var hun vel rundt 5,6,7 mnd. De hadde jo vært sammen med flokken sin (de har 5 labbiser) og lært at vann er moro, og da kunne ikke frøkna vår være noe dårligere :D Etter det har bading vært yndlingsaktivitet nr 1.

Meeeen, hun går fremdeles ikke frivillig ut om det pøsregner. Da kan turen bare være, såååå farlig er det ikke. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruno er veldig glad i sølepytter, bøtter med vann og barnebassenger, men er ikke spesielt glad i å bade i sjø/ferskvann... Med litt lokking med godbiter og pinner kan han til nød ta noen "svømmetak" :D Håper at han blir en litt tryggere bader neste sommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...