Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke ny akkuratt, men på tide å si hei!


Anki
 Share

Recommended Posts

Har vel egentlig vært medlem her i en del år nå, men har aldri introdusert meg selv så vidt jeg kan huske! :) Har heller ikke vært her inne på et par år så jeg anser meg selv som ny. Jeg har ikke hund enda, men syns dette er en veldig fin plass å innhente informasjon og anbefalinger om alt mulig på. Limer rett og slett bare inn det samme som jeg har skrevet om meg selv på profilen min jeg! Vet ikke helt hva man er ment å fortelle om seg selv her, så her er noe:

Jeg er ei jente på 21 år fra Kristiansand. Studerer veterinærsykepleie på Hansenberg Organia, andre året. Er veldig interessert i adferd og ernæring og har tenkt å videreutdanne meg innen dette.

Har ikke vokst opp med dyr i huset grunnet ei svært allergisk lillesøster, så mange reagerer på det og lurer på hvordan jeg fant ut at jeg ville jobbe med dyr når jeg ikke har noen erfaring. Til det vil jeg bare si; selv om jeg ikke har hatt hund eller katt i oppveksten så betyr ikke det at jeg ikke har noen erfaring. Jeg har alltid hatt en enorm lidenskap for alt på 4 bein. Fordi jeg ikke kunne ha noe annet enn fisk i huset, ordnet jeg meg bare på andre måter. Jeg var ivrig hundelufter for naboene og jeg har ridd siden jeg var 11. Hadde på et tidspunkt også egen hest, men det ble en alt for dyr hobby for ei som på den tiden gikk 2. gym. Kaniner har jeg også hatt i stor utegård i bakgården. Jeg tør å påstå at jeg har en del kunnskap om kaniner, og blir faktisk kalt "gnagerspesialisten" på klinikken hvor jeg har praksisplass - uten at jeg har noen faglig bakgrunn annet enn mange år med erfaring. Fisk har jeg også drevet med i mange år og har fortsatt ett kar i drift. Kunne på et tidspunkt alt som var å vite om akvariedrift, men det er utrolig hva man glemmer om det ikke vedlikeholdes. Akvariet mitt har dessverre måtte lide litt etter at jeg reiste på folkehøyskole og senere begynte på studier, og interessen er ikke like stor lenger.

Jeg har ikke på langt nær fotografisk hukommelse, men jeg har alltid vært som en svamp når det kommer til hobbyer. Da jeg dreiv med hest så kunne jeg alt om det. Da jeg dreiv med fisk så kunne jeg alt om det. Jeg leser alt jeg kommer over av bøker og stoff på internett - og jeg husker det. Skulle gjerne si at det er det samme med studiene, men det er det nok ikke. Jeg interreserer meg veldig for yrket mitt, men så fort noen introduserer en prøve eller eksamen, så husker jeg ingenting av det jeg leser.

17. august 2010 ble jeg katteeier. Veldig spontant. Jeg gikk på jobb uten katt og kom hjem som katteeier. Trulte kom nemlig til klinikken sammen med 14 andre katter - til avlivning. De kom i puljer over en uke og på fredagen kom Trulte som sistemann. Alle hadde gått "ville" rundt på gårdstunet til en mann som ikke kunne brydd seg mindre. De var ustabile alle sammen og kunne aldri blitt omplassert. Dyrebeskyttelsen hadde heller ingen kapasitet til å ta dem inn. Men Trulte var så utmagret og syk at hun viste ingen tegn til aggresjon eller redsel. Hun satt bare i buret og skalv. Da jeg kom bort for å sedere henne begynte hun å male og la seg halvveis ned på ryggen. Jeg visste at jeg ikke kunne ha katt fordi jeg fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre - selv om jeg faktisk var på utkikk etter en leilighet. Så jeg ga henne bedøvelsen motvillig og så på at hun kastet opp og sovnet. Så kom dyrlegen med avlivningssprøyta, men da sa jeg stopp.

Det var noe spesielt med denne pusen. Det var ikke på langt nær den første jeg hadde avlivet, men allikevel. Hun skulle bli med meg hjem! Så hun ble gitt antisedan (motgift for bedøvelsen) og våknet opp igjen veldig forvirret. Hun hadde fått en stor dose. Hun var også veldig syk, med øyebetennelse, ørebetennelse, luftveisinfeksjon, masse orm i magen og virkelig, virkelig utmagret. VI visste ikke hvor gammel hun var og pga den store magen trodde vi først at hun var drektig. Heldigvis var hun ikke det. Hun fikk bo i et eget avlukke på kattepensjonatet i én måneds tid mens hun fikk topp behandling. Når hun var klar til avreise ble hun sterilisert og finn bli med meg hjem til min nye leilighet. Jeg var heldig, for ettersom hun ble frisk kunne hun jo like godt ha blitt aggressiv som de andre. Men hun var stikk motsatt. Velsig kontaktsøkende og pratsom. Men hun ville ikke løftes og ville heller smyge seg rundt stolbein og andre ting, enn rundt beina våre. Nå, ett år senere er hun ikke til å kjenne igjen. Hun er heller litt lubben nå, (men på slankekur!) kjempeglad i kos, men på egne premisser da, som katter flest. Løfte henne kan vi uten problemer, men hun koser seg ikke akkurat. Elsker å ligge på ryggen og bli klødd på magen og elsker å ligge inntil eller oppå magen min når jeg har lagt meg. Hun er rett og slett bare den herligste katten du kan tenke deg:)

Hund blir det først når jeg er ferdig studert, altså om 2 år til. Jeg har hatt mange år på å drømme meg bort og fundere på hvilken hund jeg en gang skal ha. Var lenge sikker på at det var corgi jeg skulle ha, men nå har valget altså falt på en australian shepherd. Jeg har alltid elsket gjeterhunder og jeg har også mulighet til å ha en. Klinikken ligger på en gård og vi har en stor hundepark som nabo. Jeg er også veldig interresert i klikkertrening og agility. Det blir spennende! :D

På fritiden driver jeg veldig mye med fotografering som er min andre store lidenskap. Særlig synes jeg det er gøy å fotografere dyr - selvfølgelig! Har akkurat laget egen nettside: www.andreaimages.com og tar gjerne imot oppdrag eller modellemner som befinner seg i nærheten av Kristiansand:)

post-5699-0-97248600-1314204625_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! Hvordan er det i Hansenberg? Har venner som studerer der og som straks er ferdige. Vurderte det selv nemlig :)

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit! Hva er veterinærsykepleie ift vanlig veterinær eller dyrepleier? Er det ca det samme som dyrepleierstudiet?

Det er det samme. Hvis du studerer i Norge får du ikke kalle deg veterinærsykepleier siden både veterinær og sykepleier er beskyttede titler. Men i Danmark heter det veterinærsykepleie. Jeg synes det er en mye finere tittel og det er mye lettere å forstå hva yrket innebærer med den tittelen fremfor dyrepleier. Jeg utdanner meg til vet. sykepleier, men når jeg søker autorisasjon for å jobbe i norge etter endt studie, så blir jeg dyrepleier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Uff så dumt da med forandringene.. Kanskje jeg skulle ha begynt der for 3år siden alikevel.. :o

Men høres trivelig ut der ja! :) Vennene mine er fornøyde de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei, og velkommen hit! :D (ser tråden er fra august, men svarer allikevel)

Jeg går også på Hansenberg, og trives veldig godt. Liker naturligvis ikke å reise fra hundene for å dra ned til Danmark, men til gjengjeld får de være med på jobb endel når jeg er hjemme. Begynner på 3. hovedforløb nå i januar, så er ferdig i oktober. Tiden går fort!

To stykker fra klinikken min går sammen med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...