Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke ny akkuratt, men på tide å si hei!


Anki
 Share

Recommended Posts

Har vel egentlig vært medlem her i en del år nå, men har aldri introdusert meg selv så vidt jeg kan huske! :) Har heller ikke vært her inne på et par år så jeg anser meg selv som ny. Jeg har ikke hund enda, men syns dette er en veldig fin plass å innhente informasjon og anbefalinger om alt mulig på. Limer rett og slett bare inn det samme som jeg har skrevet om meg selv på profilen min jeg! Vet ikke helt hva man er ment å fortelle om seg selv her, så her er noe:

Jeg er ei jente på 21 år fra Kristiansand. Studerer veterinærsykepleie på Hansenberg Organia, andre året. Er veldig interessert i adferd og ernæring og har tenkt å videreutdanne meg innen dette.

Har ikke vokst opp med dyr i huset grunnet ei svært allergisk lillesøster, så mange reagerer på det og lurer på hvordan jeg fant ut at jeg ville jobbe med dyr når jeg ikke har noen erfaring. Til det vil jeg bare si; selv om jeg ikke har hatt hund eller katt i oppveksten så betyr ikke det at jeg ikke har noen erfaring. Jeg har alltid hatt en enorm lidenskap for alt på 4 bein. Fordi jeg ikke kunne ha noe annet enn fisk i huset, ordnet jeg meg bare på andre måter. Jeg var ivrig hundelufter for naboene og jeg har ridd siden jeg var 11. Hadde på et tidspunkt også egen hest, men det ble en alt for dyr hobby for ei som på den tiden gikk 2. gym. Kaniner har jeg også hatt i stor utegård i bakgården. Jeg tør å påstå at jeg har en del kunnskap om kaniner, og blir faktisk kalt "gnagerspesialisten" på klinikken hvor jeg har praksisplass - uten at jeg har noen faglig bakgrunn annet enn mange år med erfaring. Fisk har jeg også drevet med i mange år og har fortsatt ett kar i drift. Kunne på et tidspunkt alt som var å vite om akvariedrift, men det er utrolig hva man glemmer om det ikke vedlikeholdes. Akvariet mitt har dessverre måtte lide litt etter at jeg reiste på folkehøyskole og senere begynte på studier, og interessen er ikke like stor lenger.

Jeg har ikke på langt nær fotografisk hukommelse, men jeg har alltid vært som en svamp når det kommer til hobbyer. Da jeg dreiv med hest så kunne jeg alt om det. Da jeg dreiv med fisk så kunne jeg alt om det. Jeg leser alt jeg kommer over av bøker og stoff på internett - og jeg husker det. Skulle gjerne si at det er det samme med studiene, men det er det nok ikke. Jeg interreserer meg veldig for yrket mitt, men så fort noen introduserer en prøve eller eksamen, så husker jeg ingenting av det jeg leser.

17. august 2010 ble jeg katteeier. Veldig spontant. Jeg gikk på jobb uten katt og kom hjem som katteeier. Trulte kom nemlig til klinikken sammen med 14 andre katter - til avlivning. De kom i puljer over en uke og på fredagen kom Trulte som sistemann. Alle hadde gått "ville" rundt på gårdstunet til en mann som ikke kunne brydd seg mindre. De var ustabile alle sammen og kunne aldri blitt omplassert. Dyrebeskyttelsen hadde heller ingen kapasitet til å ta dem inn. Men Trulte var så utmagret og syk at hun viste ingen tegn til aggresjon eller redsel. Hun satt bare i buret og skalv. Da jeg kom bort for å sedere henne begynte hun å male og la seg halvveis ned på ryggen. Jeg visste at jeg ikke kunne ha katt fordi jeg fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre - selv om jeg faktisk var på utkikk etter en leilighet. Så jeg ga henne bedøvelsen motvillig og så på at hun kastet opp og sovnet. Så kom dyrlegen med avlivningssprøyta, men da sa jeg stopp.

Det var noe spesielt med denne pusen. Det var ikke på langt nær den første jeg hadde avlivet, men allikevel. Hun skulle bli med meg hjem! Så hun ble gitt antisedan (motgift for bedøvelsen) og våknet opp igjen veldig forvirret. Hun hadde fått en stor dose. Hun var også veldig syk, med øyebetennelse, ørebetennelse, luftveisinfeksjon, masse orm i magen og virkelig, virkelig utmagret. VI visste ikke hvor gammel hun var og pga den store magen trodde vi først at hun var drektig. Heldigvis var hun ikke det. Hun fikk bo i et eget avlukke på kattepensjonatet i én måneds tid mens hun fikk topp behandling. Når hun var klar til avreise ble hun sterilisert og finn bli med meg hjem til min nye leilighet. Jeg var heldig, for ettersom hun ble frisk kunne hun jo like godt ha blitt aggressiv som de andre. Men hun var stikk motsatt. Velsig kontaktsøkende og pratsom. Men hun ville ikke løftes og ville heller smyge seg rundt stolbein og andre ting, enn rundt beina våre. Nå, ett år senere er hun ikke til å kjenne igjen. Hun er heller litt lubben nå, (men på slankekur!) kjempeglad i kos, men på egne premisser da, som katter flest. Løfte henne kan vi uten problemer, men hun koser seg ikke akkurat. Elsker å ligge på ryggen og bli klødd på magen og elsker å ligge inntil eller oppå magen min når jeg har lagt meg. Hun er rett og slett bare den herligste katten du kan tenke deg:)

Hund blir det først når jeg er ferdig studert, altså om 2 år til. Jeg har hatt mange år på å drømme meg bort og fundere på hvilken hund jeg en gang skal ha. Var lenge sikker på at det var corgi jeg skulle ha, men nå har valget altså falt på en australian shepherd. Jeg har alltid elsket gjeterhunder og jeg har også mulighet til å ha en. Klinikken ligger på en gård og vi har en stor hundepark som nabo. Jeg er også veldig interresert i klikkertrening og agility. Det blir spennende! :D

På fritiden driver jeg veldig mye med fotografering som er min andre store lidenskap. Særlig synes jeg det er gøy å fotografere dyr - selvfølgelig! Har akkurat laget egen nettside: www.andreaimages.com og tar gjerne imot oppdrag eller modellemner som befinner seg i nærheten av Kristiansand:)

post-5699-0-97248600-1314204625_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! Hvordan er det i Hansenberg? Har venner som studerer der og som straks er ferdige. Vurderte det selv nemlig :)

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit! Hva er veterinærsykepleie ift vanlig veterinær eller dyrepleier? Er det ca det samme som dyrepleierstudiet?

Det er det samme. Hvis du studerer i Norge får du ikke kalle deg veterinærsykepleier siden både veterinær og sykepleier er beskyttede titler. Men i Danmark heter det veterinærsykepleie. Jeg synes det er en mye finere tittel og det er mye lettere å forstå hva yrket innebærer med den tittelen fremfor dyrepleier. Jeg utdanner meg til vet. sykepleier, men når jeg søker autorisasjon for å jobbe i norge etter endt studie, så blir jeg dyrepleier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Uff så dumt da med forandringene.. Kanskje jeg skulle ha begynt der for 3år siden alikevel.. :o

Men høres trivelig ut der ja! :) Vennene mine er fornøyde de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei, og velkommen hit! :D (ser tråden er fra august, men svarer allikevel)

Jeg går også på Hansenberg, og trives veldig godt. Liker naturligvis ikke å reise fra hundene for å dra ned til Danmark, men til gjengjeld får de være med på jobb endel når jeg er hjemme. Begynner på 3. hovedforløb nå i januar, så er ferdig i oktober. Tiden går fort!

To stykker fra klinikken min går sammen med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...