Gå til innhold
Hundesonen.no

Ikke ny akkuratt, men på tide å si hei!


Anki
 Share

Recommended Posts

Har vel egentlig vært medlem her i en del år nå, men har aldri introdusert meg selv så vidt jeg kan huske! :) Har heller ikke vært her inne på et par år så jeg anser meg selv som ny. Jeg har ikke hund enda, men syns dette er en veldig fin plass å innhente informasjon og anbefalinger om alt mulig på. Limer rett og slett bare inn det samme som jeg har skrevet om meg selv på profilen min jeg! Vet ikke helt hva man er ment å fortelle om seg selv her, så her er noe:

Jeg er ei jente på 21 år fra Kristiansand. Studerer veterinærsykepleie på Hansenberg Organia, andre året. Er veldig interessert i adferd og ernæring og har tenkt å videreutdanne meg innen dette.

Har ikke vokst opp med dyr i huset grunnet ei svært allergisk lillesøster, så mange reagerer på det og lurer på hvordan jeg fant ut at jeg ville jobbe med dyr når jeg ikke har noen erfaring. Til det vil jeg bare si; selv om jeg ikke har hatt hund eller katt i oppveksten så betyr ikke det at jeg ikke har noen erfaring. Jeg har alltid hatt en enorm lidenskap for alt på 4 bein. Fordi jeg ikke kunne ha noe annet enn fisk i huset, ordnet jeg meg bare på andre måter. Jeg var ivrig hundelufter for naboene og jeg har ridd siden jeg var 11. Hadde på et tidspunkt også egen hest, men det ble en alt for dyr hobby for ei som på den tiden gikk 2. gym. Kaniner har jeg også hatt i stor utegård i bakgården. Jeg tør å påstå at jeg har en del kunnskap om kaniner, og blir faktisk kalt "gnagerspesialisten" på klinikken hvor jeg har praksisplass - uten at jeg har noen faglig bakgrunn annet enn mange år med erfaring. Fisk har jeg også drevet med i mange år og har fortsatt ett kar i drift. Kunne på et tidspunkt alt som var å vite om akvariedrift, men det er utrolig hva man glemmer om det ikke vedlikeholdes. Akvariet mitt har dessverre måtte lide litt etter at jeg reiste på folkehøyskole og senere begynte på studier, og interessen er ikke like stor lenger.

Jeg har ikke på langt nær fotografisk hukommelse, men jeg har alltid vært som en svamp når det kommer til hobbyer. Da jeg dreiv med hest så kunne jeg alt om det. Da jeg dreiv med fisk så kunne jeg alt om det. Jeg leser alt jeg kommer over av bøker og stoff på internett - og jeg husker det. Skulle gjerne si at det er det samme med studiene, men det er det nok ikke. Jeg interreserer meg veldig for yrket mitt, men så fort noen introduserer en prøve eller eksamen, så husker jeg ingenting av det jeg leser.

17. august 2010 ble jeg katteeier. Veldig spontant. Jeg gikk på jobb uten katt og kom hjem som katteeier. Trulte kom nemlig til klinikken sammen med 14 andre katter - til avlivning. De kom i puljer over en uke og på fredagen kom Trulte som sistemann. Alle hadde gått "ville" rundt på gårdstunet til en mann som ikke kunne brydd seg mindre. De var ustabile alle sammen og kunne aldri blitt omplassert. Dyrebeskyttelsen hadde heller ingen kapasitet til å ta dem inn. Men Trulte var så utmagret og syk at hun viste ingen tegn til aggresjon eller redsel. Hun satt bare i buret og skalv. Da jeg kom bort for å sedere henne begynte hun å male og la seg halvveis ned på ryggen. Jeg visste at jeg ikke kunne ha katt fordi jeg fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre - selv om jeg faktisk var på utkikk etter en leilighet. Så jeg ga henne bedøvelsen motvillig og så på at hun kastet opp og sovnet. Så kom dyrlegen med avlivningssprøyta, men da sa jeg stopp.

Det var noe spesielt med denne pusen. Det var ikke på langt nær den første jeg hadde avlivet, men allikevel. Hun skulle bli med meg hjem! Så hun ble gitt antisedan (motgift for bedøvelsen) og våknet opp igjen veldig forvirret. Hun hadde fått en stor dose. Hun var også veldig syk, med øyebetennelse, ørebetennelse, luftveisinfeksjon, masse orm i magen og virkelig, virkelig utmagret. VI visste ikke hvor gammel hun var og pga den store magen trodde vi først at hun var drektig. Heldigvis var hun ikke det. Hun fikk bo i et eget avlukke på kattepensjonatet i én måneds tid mens hun fikk topp behandling. Når hun var klar til avreise ble hun sterilisert og finn bli med meg hjem til min nye leilighet. Jeg var heldig, for ettersom hun ble frisk kunne hun jo like godt ha blitt aggressiv som de andre. Men hun var stikk motsatt. Velsig kontaktsøkende og pratsom. Men hun ville ikke løftes og ville heller smyge seg rundt stolbein og andre ting, enn rundt beina våre. Nå, ett år senere er hun ikke til å kjenne igjen. Hun er heller litt lubben nå, (men på slankekur!) kjempeglad i kos, men på egne premisser da, som katter flest. Løfte henne kan vi uten problemer, men hun koser seg ikke akkurat. Elsker å ligge på ryggen og bli klødd på magen og elsker å ligge inntil eller oppå magen min når jeg har lagt meg. Hun er rett og slett bare den herligste katten du kan tenke deg:)

Hund blir det først når jeg er ferdig studert, altså om 2 år til. Jeg har hatt mange år på å drømme meg bort og fundere på hvilken hund jeg en gang skal ha. Var lenge sikker på at det var corgi jeg skulle ha, men nå har valget altså falt på en australian shepherd. Jeg har alltid elsket gjeterhunder og jeg har også mulighet til å ha en. Klinikken ligger på en gård og vi har en stor hundepark som nabo. Jeg er også veldig interresert i klikkertrening og agility. Det blir spennende! :D

På fritiden driver jeg veldig mye med fotografering som er min andre store lidenskap. Særlig synes jeg det er gøy å fotografere dyr - selvfølgelig! Har akkurat laget egen nettside: www.andreaimages.com og tar gjerne imot oppdrag eller modellemner som befinner seg i nærheten av Kristiansand:)

post-5699-0-97248600-1314204625_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei! Hvordan er det i Hansenberg? Har venner som studerer der og som straks er ferdige. Vurderte det selv nemlig :)

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen hit! Hva er veterinærsykepleie ift vanlig veterinær eller dyrepleier? Er det ca det samme som dyrepleierstudiet?

Det er det samme. Hvis du studerer i Norge får du ikke kalle deg veterinærsykepleier siden både veterinær og sykepleier er beskyttede titler. Men i Danmark heter det veterinærsykepleie. Jeg synes det er en mye finere tittel og det er mye lettere å forstå hva yrket innebærer med den tittelen fremfor dyrepleier. Jeg utdanner meg til vet. sykepleier, men når jeg søker autorisasjon for å jobbe i norge etter endt studie, så blir jeg dyrepleier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er de vel på siste skoleforløp nå da? Jeg er i Danmark nå på mitt andre forløp, samtidig med de på siste:) Jeg trives kjempegodt på Hansenberg. Veldig mange nordmenn og også noen svenske, og godt miljø. Men etter de nye reglene ble innført nå, så regner jeg ikke med at det kommer så mange flere norske. Skolen er blitt ufattelig dyr. Svenskene har også fått nye regler i forhold til utdannelsen så dette er siste kullet med svensker. Ganske trist. Men ja, jeg trives veldig godt!

Uff så dumt da med forandringene.. Kanskje jeg skulle ha begynt der for 3år siden alikevel.. :o

Men høres trivelig ut der ja! :) Vennene mine er fornøyde de også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei, og velkommen hit! :D (ser tråden er fra august, men svarer allikevel)

Jeg går også på Hansenberg, og trives veldig godt. Liker naturligvis ikke å reise fra hundene for å dra ned til Danmark, men til gjengjeld får de være med på jobb endel når jeg er hjemme. Begynner på 3. hovedforløb nå i januar, så er ferdig i oktober. Tiden går fort!

To stykker fra klinikken min går sammen med deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...