Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + Katt..


Vicky

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Jeg har en hund som nå er litt over året, hun har hatt noe omgang med katter og dette har gått bra :) Men hvordan er det best å gjøre det når man skal ta til seg en kattunge og la det bli like mye hjem for den som for hunden.

Er det noen som har noen tips på hvordan det kan gjøres? :icon_confused: Og har det egentlig noe å si på personligheten til katter hvordan farge de har? :blink:

Vet ikke om detter er riktig plass å spørre, men hvis det er feil får jeg heller flyttes :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden alt er van med kattar og ikkje et dei opp, så går det nok heilt fint. Ein kattunge forheld seg jo berre til det som er rundt den når den veks opp, og er det ein hund der, så er det ein del av omgjevnadane, og ikkje noko den bryr seg nemneverdig om verken eine eller andre vegen :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky er vel ikke helt vant med katter men hun har møtt de 3-4 ganger, litt på avstand mens forrige gangen var det en hundevant katt som lot seg tilnærme av min ivrige lekeklatt:-P Så er vel utifra det jeg har basert meg på at hun ikke ser på katter som mat (håpefull) :lol::P

Men det er ikke noe fare å bare sette de sammen i stua mi og la de styre "møtet" selv? Uten masse hokus og pokus? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer litt an på hvordan hunden er, om hun er rolig og ballansert eller mer av den ville typen. Er hun av sistnevnte ville jeg hatt henne avstengt de første dagene. Dvs. når kattungen er i stua så er hunden bak en grind i gangen f.eks. Slik at hun kan se den, men ikke røre den. Evt. i bånd i stuen om det er plass nok. Så kan de bytte plass, men altså ikke være løse sammen de første dagene. Du kan også ha et lett bånd hengende i halsbåndet til hunden slik at du kan stoppe henne i det om hun prøver å jage kattungen. Så får de vent seg til hverandre på avstand og observert hverandre trygt adskilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe hun er nok av den ville typen, uavhengig om det er mennesker eller andre dyr har hun en tendens til å hoppe rett inn i leken, ganske ivrig.. Jeg har en veldig stor stue så akkurat plassen skal det ikke være så mye å si på, og hun er (til tider) lydig, om det er ekstremt spennende blir hun ofte "døv".

Men jeg har et digert bur i stua som er hennes "hjem" som hun føler seg hjemme i så da blir det vel veksle på med bur evt. da :P

Tusen takk for svar! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er også viktig at katten har et uforstyrret sted den kan trekke seg tilbake til og at den har fluktmuligheter hvor den kan slippe unna hunden om den blir for plagsom.

For noen år tilbake introduserte vi voksen katt til vill hund og det gikk bra, så det går nok helst bra, skal du se :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er jo det som er mitt store håp at det går bra og gjerne også blir "bestiser" :P Sist jeg hadde katt så skjærte litt av hvert seg dessverre så derfor synes jeg det er greit å fiske litt tips før man begynner på ny :)

Den nye katten kommer til å få mange plasser som den kan velge som den vil pluss sofaen (som bisken ikke får lov opp i siden hun har sin helt egne stol :P ) Så tror ikke det blir noe stort problem :) Men greit å vite om det er noen greie måter man kan venne dyrene til hverandre siden jeg egentlig ikke har hatt så mye erfaringer annet enn hester fra jeg var liten så både katter og hunder er på en måte litt "nytt" :) Også vil jeg jo gjerne at både hund og katt skal trives hos meg og sammen ikke minst :P

Pleier hunder å være litt mindre "hardhendte" med småttiser eller skjønner/tenker de ikke på den måten? :icon_confused:

Noen som har noen erfaringer med kattepusepersonligheter og farger da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...