Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + Katt..


Vicky

Recommended Posts

Skrevet

Hei :ahappy:

Jeg har en hund som nå er litt over året, hun har hatt noe omgang med katter og dette har gått bra :) Men hvordan er det best å gjøre det når man skal ta til seg en kattunge og la det bli like mye hjem for den som for hunden.

Er det noen som har noen tips på hvordan det kan gjøres? :icon_confused: Og har det egentlig noe å si på personligheten til katter hvordan farge de har? :blink:

Vet ikke om detter er riktig plass å spørre, men hvis det er feil får jeg heller flyttes :frantics:

Skrevet

Om hunden alt er van med kattar og ikkje et dei opp, så går det nok heilt fint. Ein kattunge forheld seg jo berre til det som er rundt den når den veks opp, og er det ein hund der, så er det ein del av omgjevnadane, og ikkje noko den bryr seg nemneverdig om verken eine eller andre vegen :) .

Skrevet

Vicky er vel ikke helt vant med katter men hun har møtt de 3-4 ganger, litt på avstand mens forrige gangen var det en hundevant katt som lot seg tilnærme av min ivrige lekeklatt:-P Så er vel utifra det jeg har basert meg på at hun ikke ser på katter som mat (håpefull) :lol::P

Men det er ikke noe fare å bare sette de sammen i stua mi og la de styre "møtet" selv? Uten masse hokus og pokus? :)

Skrevet

Kommer litt an på hvordan hunden er, om hun er rolig og ballansert eller mer av den ville typen. Er hun av sistnevnte ville jeg hatt henne avstengt de første dagene. Dvs. når kattungen er i stua så er hunden bak en grind i gangen f.eks. Slik at hun kan se den, men ikke røre den. Evt. i bånd i stuen om det er plass nok. Så kan de bytte plass, men altså ikke være løse sammen de første dagene. Du kan også ha et lett bånd hengende i halsbåndet til hunden slik at du kan stoppe henne i det om hun prøver å jage kattungen. Så får de vent seg til hverandre på avstand og observert hverandre trygt adskilt.

Skrevet

Hehe hun er nok av den ville typen, uavhengig om det er mennesker eller andre dyr har hun en tendens til å hoppe rett inn i leken, ganske ivrig.. Jeg har en veldig stor stue så akkurat plassen skal det ikke være så mye å si på, og hun er (til tider) lydig, om det er ekstremt spennende blir hun ofte "døv".

Men jeg har et digert bur i stua som er hennes "hjem" som hun føler seg hjemme i så da blir det vel veksle på med bur evt. da :P

Tusen takk for svar! :D

Skrevet

Det er også viktig at katten har et uforstyrret sted den kan trekke seg tilbake til og at den har fluktmuligheter hvor den kan slippe unna hunden om den blir for plagsom.

For noen år tilbake introduserte vi voksen katt til vill hund og det gikk bra, så det går nok helst bra, skal du se :)

Skrevet

Ja, er jo det som er mitt store håp at det går bra og gjerne også blir "bestiser" :P Sist jeg hadde katt så skjærte litt av hvert seg dessverre så derfor synes jeg det er greit å fiske litt tips før man begynner på ny :)

Den nye katten kommer til å få mange plasser som den kan velge som den vil pluss sofaen (som bisken ikke får lov opp i siden hun har sin helt egne stol :P ) Så tror ikke det blir noe stort problem :) Men greit å vite om det er noen greie måter man kan venne dyrene til hverandre siden jeg egentlig ikke har hatt så mye erfaringer annet enn hester fra jeg var liten så både katter og hunder er på en måte litt "nytt" :) Også vil jeg jo gjerne at både hund og katt skal trives hos meg og sammen ikke minst :P

Pleier hunder å være litt mindre "hardhendte" med småttiser eller skjønner/tenker de ikke på den måten? :icon_confused:

Noen som har noen erfaringer med kattepusepersonligheter og farger da? :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...