Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund + Katt..


Vicky

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Jeg har en hund som nå er litt over året, hun har hatt noe omgang med katter og dette har gått bra :) Men hvordan er det best å gjøre det når man skal ta til seg en kattunge og la det bli like mye hjem for den som for hunden.

Er det noen som har noen tips på hvordan det kan gjøres? :icon_confused: Og har det egentlig noe å si på personligheten til katter hvordan farge de har? :blink:

Vet ikke om detter er riktig plass å spørre, men hvis det er feil får jeg heller flyttes :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg fant ut at det er greiest å la de hilse på hverandre i fred å ro. hunden min er veldig glad i katter, men så fikk jeg inn to stk hvor den ene var vant med hund og den andre var livredd. Han som var redd lå under bordet på en stol i et par uker før han turte å gå over gulvet når hunden var der, men etter en mnd så kan hunden tilogmed løpe mot han uten at han reagerer. Bare pass på at katten har ett sted den kan komme seg unna hunden.

Og nei, gemyttet til katter går ikke på farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden din en kattejager ville hatt bånd på han inne de første dagene. Og ellers er det bare å passe på at katten har et sted å smette unna (helst i høyden, de liker det og da kan de betrakte bikkjedyret på trygg avstand). Hun og katt er ikke så vanskelig egentlig, men det hender de trenger litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har visst dobbeltposta dette her jeg :icon_redface: så takk for svar her også :D Hunden min er nok ingen kattejager (første gang hun traff en katt var det en 8kg's katte som skremte livsskiten ut av min stakkars 20kg's hund :lol: ) Og etter det har hun vel ikke reagert så mye annet enn at hun blir litt småsnurt om hun ikke får hilse og leke litt :P

Hehe jeg har nemlig fått høre at 3fargede katter ofte blir litt hissige, svarte blir sære, og grå/hvite var visst den beste sorten ... :blink: Jeg har bare hatt en katt og den ble en smule "mislykket" på de fleste måter stakar :icon_cry:

Katten får nok uansett lov å gå endel flere steder der bikkja ikke får lov så vil den ha fred skal den få :ahappy: Bare håper voffsen ikke blir sjalu :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten får nok uansett lov å gå endel flere steder der bikkja ikke får lov så vil den ha fred skal den få :ahappy: Bare håper voffsen ikke blir sjalu :huh:

Den hissigste katten jeg har hatt var grå og hvit, tror ikke farger spiller noen rolle *ler*

Neida, de blir ikke sjalu. De fleste hunder aksepterer at katten er sjefen og høyere enn dem på rangstigen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:icon_redface: Ikke alltid lett å vite hva man skal tro :lol::banana: Får høre så mange velmente råd at til slutt går det rundt for meg hihi :icon_confused: Også vil jeg så gjerne at alle skal trives sammen :D
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hund og katt de to siste årene. Tispen min er en notorisk kattejager, men behersker seg ift husets katter. Mitt råd er vær varsom, gi plass og tid til både hund og kattunge og husk at det er snakk om to rovdyr man aldri helt kan stole på. Den voksne hunden vil gjerne kommunisere med katten på et språk kattungen ikke forstår, og det er da det kan oppstå kjipe situasjoner. Jeg har selv vært vitne til en hendelse hvor en av kattungene mine ble drept på null komma svisj, fordi den ikke leste hundens avstandsøkende signaler.

Edit: det var da ikke Venus, min egen hund, som drepte katten, men jeg fikk helt klart en oppvekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe jeg har nemlig fått høre at 3fargede katter ofte blir litt hissige, svarte blir sære, og grå/hvite var visst den beste sorten ... :blink:

Det finnes mange rare mennesker. De som fortalte deg det der, tror sannsynligvis på troll og spøkelser også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o Skumle saker :blink: Skal nok være påpasselig ja :D Er i grunn derfor jeg spør etter litt tips hehe :P Men uansett vil det aldri bli til at hunden og katten blir alene sammen da hunden min alltid er i bur da hun er alene :)

Så jeg tror/håper at det ikke skal bli noe problem :) Men min har aldri vært kattejager da :lol: Første gang hun traff hun snuste hun på en kattepus og når den rørte på øret løp hunden min for livet og gjemte seg bak meg :lol::frantics: Nå har hun riktignok funnet ut at de ikke er farlige, nå er hun bare nysgjerrig og leken om hverandre :) Og alltid veldig :hyper::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...