Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på "syke" individer


PsychoLynx

Recommended Posts

Hva er "greit" å avle på?

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Er det ok å avle på tannmangel selv om man vet at foreldrene til hunden har manglet tenner og avkom mangler fler enn foreldrene selv om alt annet er "perfekt"? (på en rase som er kjent for å mangle tenner)

Er det ok å avle på en hund med allergi?

Hva med en hund der det er mye allergi på avkom og avkoms avkom? Hvor går grensen for å kunne si at det er DEN hunden som har gitt allergi på linjene?

Er det ok å avle på en hund med svakt gemytt og alt annet er "perfekt"?

Hva betyr det å være "perfekt"?

Hva med repetisjoner av kombinasjoner der du enda ikke vet hvordan det forrige kullet ble? Hvor gamle bør "valpene" fra forrige kull være før det er forsvarlig å repetere kombinasjonen?

Ja, jeg lurer på mye, og nei, jeg vet vel at det egentlig ikke finnes fasitsvar på noe av dette. Eller gjør det?

Men det dukker opp så mye rart i oppdretterverden at man kan jo lure på om man noengang vil kunne inntil en viss grad forsikre seg om at en oppdretter faktisk gjør en bra og seriøs jobb.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

For som KUN valpekjøper (ikke oppdretter) så tenker jeg jo så enkelt at "Har du ikke en 100% friskt individ, så hvorfor avle?"

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Nei, dette er vel en utblåsning fra meg bare (igjen) ang avl og oppdrett... Kombinert med en frustrasjon over så mye syke hunder og det jeg selv ser på som galskap i avlsverdenen.

Har jo hatt min del syke hunder nå (syns jeg selv), men er desverre altfor lettlurt når det gjelder å tro på det oppdrettere sier om seg selv og sin avl. Så det er absolutt ikke umulig jeg går på en smell senere om det blir ny valp etterhvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hunder er perfekte. Alle har sine feil og mangler på en eller annen måte.

Det blir en avveining av avlorlighetsgraden av feil- satt opp mot de postivie bidrag den respektive hunden kan bira med. Astrid Indrebø (vetrinær fagsjef i NKK) utrrykker følgende i artikkelen "Avlsstrategi og etiske grunnregler" i Hundesport nr 8. 2008 :

"Uforholdmessig strenge restriksjoner i hundeavlen, såkalte utryddelsesprogram eller bekjempningsprogram, kan i enkelte tilfeller tvert i mot ha negativ effekt på hundenes funksjonelle helse. Strenge restriksjoner kan være med å utrydde de dyktigste og mest samvittighetsfulle oppdretterne og de beste og mest funksjonelle hundene – istedenfor sykdommen de var ment å utrydde! Slike strenge restriksjoner kan også lett medføre at frekvensen av andre sykdommer øker; dette kan være sykdommer som er langt mer alvorlige for hundens funksjonelle helse enn den sykdommen man i utgangspunktet hadde som målsetning å bekjempe.

For strenge restriksjoner vil resultere i for sterk seleksjon av avlsdyr; resultatet blir at kun et lite antall hunder blir brukt i avl – noe som igjen resulterer i at enkelte hunder får et uforholdsmessig stort antall avkom i forhold til størrelsen på rasepopulasjonen (matadoravl). Dette øker risikoen for redusert genetisk variasjon i rasen og økt innavlsgrad – en såkalt genetisk flaskehals. Matadoravl vil lett kunne resultere i en opphopning av uønskede gener i rasen, da det ikke finnes noen mulighet til å forsikre seg om at disse avlsmatadorene er fri for alle uønskede gener."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye kommer an på valpekjøpere. Er DE klar over foreldrenes feil og mangler, og velger åkjøpe allikevel, så er jo markedet der. Men sånn som avlen har gått i mange år, vil det alltid være flere individer med feil og mangler som parres. Ellers vil man som regel gå tom for avlsdyr etter hvert ... men det hele i det store og brede går jo pånvalpekkøperne. Det er de som bestemmer seg for å kjøpe en hund de vet KAN være i en risikogruppe. Men jeg ville heller hatt en stygg hund, så lenge jeg fikk en slags "garanti" på linjene til valpen at det har vært friske individer som har blitt brukt. For MEG er ikke pent eksteriør viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig så har jeg begynt å bry meg filla om hva oppdrettere gjør.

Jeg har mine preferanser på hva som er "viktig" for meg, og så finner jeg oppdrettere som fokuserer på sånn ca det samme.

Raser er jo så forskjellige også, feks: når jeg skal ut å lete etter dverg/mellom puddel så kommer jeg ikke til å lete etter HD/AA resultater, MH etc som jeg gjør med belger (ikke at belgeren er særlig plaget med hoftene, så der kan jeg godta et C resultat faktisk, hvis bikkja er knall ellers), men Patella, øyne, pelskvalitet og om hunden er trivelig . Jeg er totalt fersk i "pudddelverdenen", men har satt meg inn i hva som er issues på akkurat den rasen, hvordan det påvirker hundene og hva jeg kan leve med.

Nå har jeg så smått begynt å sile etter hvilke oppdrettere som er ærlige om slike ting (puddeloppdrettere har noen forferdelige hjemmesider, så det er slitsomt), og etterhvert - når tiden nærmer seg - vil jeg ta kontakt for å finne ut mer.

Så får de andre seile sin egen sjø, de har sikkert andre ting de fokuserer på og får sikkert valpekjøpere deretter. Jeg må ikke kjøpe en potensielt syk hund liksom, det er mitt ansvar som valpekjøper å gjøre mest mulig research før jeg kjøper et 14-15 år langt ansvar.

Summasumarum: folk vektlegger forskjellige ting i oppdrettet sitt, og jeg tror/håper de fleste ikke bevisst prøver å avle syke hunder, men gjør noen beregninger og oppveininger (finnes en perfekt hund?) også er det litt opp til forbruker å kjøpe det produktet som tilfredstiller deres forventninger på best mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nei, kommer an på og vet ikke...

Det er selvsagt forskjell på noen tannmangler og handicappende problem med hofter, albuer, eller lidelser man dør av i ung alder. Dårlige vinkler som kan føre til slitasjeskader eller en hund som er til fare for omgivelsene.

Hva er et dårlig temperament? Et sheltiegemytt på en rottweiler - en collie med jaktlyst og pågangsviljen til foxterrier, osv, osv.

Vet om hunder med drittgemytt som er ELSKET av hele sin omgivelse nettopp fordi den faktisk ikke tør bevege seg mer enn 3 meter fra eierne.. Eller hunder med atypisk temperament som er elsket nettopp pga de egenskapene, osv.

Det skrives bøker om temaet hundeavl, så dette er et uutømmelig tema. Men hvis man virkelig er interessert bør det ikke være umulig å undersøke før man kjøper valp om oppdr. til drømmekullet har samme oppfattelse av dette som en selv.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Var det ikke akkurat en slik tråd for en måned siden?

Edit: Der var den: http://hundesonen.no/forum/topic/57171-saa-lenge-oppdretter-informerer-hva-er-greit-aa-avle-paa/

Sorry, har vært fraværende en stund jeg, så har ikke fått den med meg. Leste kjapt på første siden her inne, og fant ikke noe der, så ;)

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

Mange aussier vil jeg betegne som lett, ja. Og jeg vil selvfølgelig helst ikke ha valper etter linjer som har gikk svak HD, men er alt annet bra, så kunne jeg ha vurdert det. For det er sjeldent at en c-hofte blir et problem på lette raser. Noen blir litt stivere med alderen, men det er som oftest det jeg ser.

Veldig dumt at Bridie har problemer med beinet, men husk at spondylose ofte gir problemer med bevegelsene i bakbeina også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet. Men etter røntgenbildene å se, så er iallefall forkalkningene laaangt værre i hoftene enn i ryggen. Selv om HD diagnosen fortsatt er en C..

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ble enig med meg selv i den tråden jeg laget om at det faktisk er greit å avle på "alt", så lenge oppdretter er ærlig om det. Så for meg er problemet at oppdrettere ikke er ærlige om ting, større enn problemet med å avle frem c-hofter, selv om jeg har sett individer som har blitt såpass berørt av c-hofter at de har måtte avlives.

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

Det du fremhever er jo noe vi ønsker. Det er mer og mer vanlig med slike basenjier. Jeg vil hevde at det i dag er mer vanlig med basenjier som IKKE er reserverte enn de som er reserverte. Og det er bare positivt i mine øyne. De skal jo kunne fungere best mulig i dagens samfunn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

Tja, alt er vel relativt.... (og neida, jeg eier sjelden ømme tær, så her kan du tråkke så mye du vil :P) Men ja, Bridie er trent NOE i ag. Ca 5-6 ganger av meg, før jeg innså at jeg ikke i det hele tatt var kjapp nok for henne. :P Så hadde hun pause lenge før en kamerat tok over og da ble det vel et par mnd med trening og en konkurranse før hun ble pensjonert pga spondylose....

Vet jo at hun ble trent noe før hun kom til meg, men hvor mye/ofte det var, det aner jeg ikke. (Hun kom til meg 2,5 år gammel)

Men hvor mye skal da en hund tåle å brukes? Betyr dette inndirekte at om du velger å avle på individer med c hofte, så bør du absolutt ikke selge valpene som noe annet enn familie/tur hunder, fordi faren er der for at de ikke vil tåle "noe" bruk?

For sett ut fra slik jeg ser noen av agility hundene bli trent, så kan Bridie sin trening betraktes som ingenting... ;)

Ellers VIL jo selvfølgelig Bridie sin naturlige galskap påvirke dette! DET er det ikke tvil om. Men da er vi jo tilbake på at rasen/individet ikke tåler være seg selv før den får smerter, og da er jo avl på noe sånn helt horribelt?

Hadde Bridie vært en hund som kun tuslet rolig på tur, lite hopp og sprett og behersket oppførsel, så er jo sjansen mindre for at man hadde sett noe til problemene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Men det kommer an på rase, ikke sant? Feks hos belgeren er HD såpass lite utbredt at hvis feks pappaen til kullet har HD grad C og resten av kullet hans, mor/far osv ikke har HD OG han parres med ei tispe uten HD i linjene så er oddsa relativt store for at valpene er fri. Nå kjenner ikke jeg til aussien, men jeg regner med det ikke er plent umulig å finne så noenlunde HD frie linjer der heller.

Har man en hund som allerede har påvist HD (de er jo ikke gamle når de kan røntges) så bør man holde de unna de aller mest krevende tingene - som feks Agility, mener jeg. Hopp og sprett på egen hånd er ikke like belastende som hopp og sprett på bane over hindre liksom. Agility er en versting på leddproblemer.

Når jeg skal lete etter en puddeldott kommer jeg til å lete etter voksen frisk hund, da patella l. er mer utbredt og mindre dokumentert enn jeg setter pris på og jeg vil ha en hund jeg kan kjøre relativt hardt og bruke i feks agility..

Når det kommer til å minske risikoen for å få HD/AA på en valp er det betydelig enklere, da de fleste raser røntges systematisk for dette og alle resultatene ligger ute i offentligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "greit" å avle på?

Det kommer ann på hva oppdretter definerer som greit.

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Det kommer helt ann på oppdretter, noen gjør det og syns det er greit, andre ville ikke gjort det uansett.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

Både ja og nei. Det kommer helt ann på valpekjøper, og hvor mye arbeid oppdretter legger i kullene sine. Mitt inntrykk er at valpekjøpere ofte ønsker seg noe som er umulig for oppdretter å garantere (friske individer feks, man har aldri noen garanti, uansett hvor mye research man på forhånd har gjort - innimellom dukker det ting opp fra "ingen steds henn") - samtidig som de selv ikke er villig til å gjøre noe for å fremme rasen på noe vis (det er fyfy å kreve at valpekjøpere HD røntger for eksempel) - men de VIL ha mest mulig helsestatestikk rundt valpen de skal kjøpe. Innimellom tror jeg at de ikke skjønner at man må røntge hunder som IKKE skal i avl også, for å få en mest mulig korrekt statestikk rundt rasen.

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Hunden er asymptomatisk, den viser ikke nødvendigvis tegn på sykdom, men er alikvel syk å arvelig belastet. I mine øyner er det unødvendig å bruke slike hunder i avl så lenge det finnes annet avlsmateriale å ta av. For meg kan hunden være så fin, flott å bra på alle områder den bare vil, men hos meg er det tre faktorer som spiller inn i hvor vidt hunden skal videre i avl, i følgende rekkefølge: HELSE, MENTALITET & Eksteriør. Men om hunden ser ut som en apekatt og alikvel er frisk og sterk mentalt, så kunne jeg glatt satt ett kull på bikkja hvis jeg fant en hannhund som kunne rettet hennes eksteriøre feil.

Hilsen hun som tok bikkja si ut av avl selv om hun var fri for den arvelig belastede sykdommen hun var disponibel for å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...