Avl på "syke" individer

[PsychoLynx]

Hva er "greit" å avle på?

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Er det ok å avle på tannmangel selv om man vet at foreldrene til hunden har manglet tenner og avkom mangler fler enn foreldrene selv om alt annet er "perfekt"? (på en rase som er kjent for å mangle tenner)

Er det ok å avle på en hund med allergi?

Hva med en hund der det er mye allergi på avkom og avkoms avkom? Hvor går grensen for å kunne si at det er DEN hunden som har gitt allergi på linjene?

Er det ok å avle på en hund med svakt gemytt og alt annet er "perfekt"?

Hva betyr det å være "perfekt"?

Hva med repetisjoner av kombinasjoner der du enda ikke vet hvordan det forrige kullet ble? Hvor gamle bør "valpene" fra forrige kull være før det er forsvarlig å repetere kombinasjonen?

Ja, jeg lurer på mye, og nei, jeg vet vel at det egentlig ikke finnes fasitsvar på noe av dette. Eller gjør det?

Men det dukker opp så mye rart i oppdretterverden at man kan jo lure på om man noengang vil kunne inntil en viss grad forsikre seg om at en oppdretter faktisk gjør en bra og seriøs jobb.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

For som KUN valpekjøper (ikke oppdretter) så tenker jeg jo så enkelt at "Har du ikke en 100% friskt individ, så hvorfor avle?"

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Nei, dette er vel en utblåsning fra meg bare (igjen) ang avl og oppdrett... Kombinert med en frustrasjon over så mye syke hunder og det jeg selv ser på som galskap i avlsverdenen.

Har jo hatt min del syke hunder nå (syns jeg selv), men er desverre altfor lettlurt når det gjelder å tro på det oppdrettere sier om seg selv og sin avl. Så det er absolutt ikke umulig jeg går på en smell senere om det blir ny valp etterhvert...

[Yodel]

Ingen hunder er perfekte. Alle har sine feil og mangler på en eller annen måte.

Det blir en avveining av avlorlighetsgraden av feil- satt opp mot de postivie bidrag den respektive hunden kan bira med. Astrid Indrebø (vetrinær fagsjef i NKK) utrrykker følgende i artikkelen "Avlsstrategi og etiske grunnregler" i Hundesport nr 8. 2008 :

"Uforholdmessig strenge restriksjoner i hundeavlen, såkalte utryddelsesprogram eller bekjempningsprogram, kan i enkelte tilfeller tvert i mot ha negativ effekt på hundenes funksjonelle helse. Strenge restriksjoner kan være med å utrydde de dyktigste og mest samvittighetsfulle oppdretterne og de beste og mest funksjonelle hundene – istedenfor sykdommen de var ment å utrydde! Slike strenge restriksjoner kan også lett medføre at frekvensen av andre sykdommer øker; dette kan være sykdommer som er langt mer alvorlige for hundens funksjonelle helse enn den sykdommen man i utgangspunktet hadde som målsetning å bekjempe.

For strenge restriksjoner vil resultere i for sterk seleksjon av avlsdyr; resultatet blir at kun et lite antall hunder blir brukt i avl – noe som igjen resulterer i at enkelte hunder får et uforholdsmessig stort antall avkom i forhold til størrelsen på rasepopulasjonen (matadoravl). Dette øker risikoen for redusert genetisk variasjon i rasen og økt innavlsgrad – en såkalt genetisk flaskehals. Matadoravl vil lett kunne resultere i en opphopning av uønskede gener i rasen, da det ikke finnes noen mulighet til å forsikre seg om at disse avlsmatadorene er fri for alle uønskede gener."

[Bananen]

Mye kommer an på valpekjøpere. Er DE klar over foreldrenes feil og mangler, og velger åkjøpe allikevel, så er jo markedet der. Men sånn som avlen har gått i mange år, vil det alltid være flere individer med feil og mangler som parres. Ellers vil man som regel gå tom for avlsdyr etter hvert ... men det hele i det store og brede går jo pånvalpekkøperne. Det er de som bestemmer seg for å kjøpe en hund de vet KAN være i en risikogruppe. Men jeg ville heller hatt en stygg hund, så lenge jeg fikk en slags "garanti" på linjene til valpen at det har vært friske individer som har blitt brukt. For MEG er ikke pent eksteriør viktig.

[Mud]

Helt ærlig så har jeg begynt å bry meg filla om hva oppdrettere gjør.

Jeg har mine preferanser på hva som er "viktig" for meg, og så finner jeg oppdrettere som fokuserer på sånn ca det samme.

Raser er jo så forskjellige også, feks: når jeg skal ut å lete etter dverg/mellom puddel så kommer jeg ikke til å lete etter HD/AA resultater, MH etc som jeg gjør med belger (ikke at belgeren er særlig plaget med hoftene, så der kan jeg godta et C resultat faktisk, hvis bikkja er knall ellers), men Patella, øyne, pelskvalitet og om hunden er trivelig . Jeg er totalt fersk i "pudddelverdenen", men har satt meg inn i hva som er issues på akkurat den rasen, hvordan det påvirker hundene og hva jeg kan leve med.

Nå har jeg så smått begynt å sile etter hvilke oppdrettere som er ærlige om slike ting (puddeloppdrettere har noen forferdelige hjemmesider, så det er slitsomt), og etterhvert - når tiden nærmer seg - vil jeg ta kontakt for å finne ut mer.

Så får de andre seile sin egen sjø, de har sikkert andre ting de fokuserer på og får sikkert valpekjøpere deretter. Jeg må ikke kjøpe en potensielt syk hund liksom, det er mitt ansvar som valpekjøper å gjøre mest mulig research før jeg kjøper et 14-15 år langt ansvar.

Summasumarum: folk vektlegger forskjellige ting i oppdrettet sitt, og jeg tror/håper de fleste ikke bevisst prøver å avle syke hunder, men gjør noen beregninger og oppveininger (finnes en perfekt hund?) også er det litt opp til forbruker å kjøpe det produktet som tilfredstiller deres forventninger på best mulig måte.

[simira]

Hæ? Var det ikke akkurat en slik tråd for en måned siden?

Edit: Der var den: http://hundesonen.no/forum/topic/57171-saa-lenge-oppdretter-informerer-hva-er-greit-aa-avle-paa/

[SusanneL]

Ja, nei, kommer an på og vet ikke...

Det er selvsagt forskjell på noen tannmangler og handicappende problem med hofter, albuer, eller lidelser man dør av i ung alder. Dårlige vinkler som kan føre til slitasjeskader eller en hund som er til fare for omgivelsene.

Hva er et dårlig temperament? Et sheltiegemytt på en rottweiler - en collie med jaktlyst og pågangsviljen til foxterrier, osv, osv.

Vet om hunder med drittgemytt som er ELSKET av hele sin omgivelse nettopp fordi den faktisk ikke tør bevege seg mer enn 3 meter fra eierne.. Eller hunder med atypisk temperament som er elsket nettopp pga de egenskapene, osv.

Det skrives bøker om temaet hundeavl, så dette er et uutømmelig tema. Men hvis man virkelig er interessert bør det ikke være umulig å undersøke før man kjøper valp om oppdr. til drømmekullet har samme oppfattelse av dette som en selv.

Susanne

[Benedicte]

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

[PsychoLynx]

Hæ? Var det ikke akkurat en slik tråd for en måned siden?

Edit: Der var den: http://hundesonen.no/forum/topic/57171-saa-lenge-oppdretter-informerer-hva-er-greit-aa-avle-paa/

Sorry, har vært fraværende en stund jeg, så har ikke fått den med meg. Leste kjapt på første siden her inne, og fant ikke noe der, så

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

[Benedicte]

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

Mange aussier vil jeg betegne som lett, ja. Og jeg vil selvfølgelig helst ikke ha valper etter linjer som har gikk svak HD, men er alt annet bra, så kunne jeg ha vurdert det. For det er sjeldent at en c-hofte blir et problem på lette raser. Noen blir litt stivere med alderen, men det er som oftest det jeg ser.

Veldig dumt at Bridie har problemer med beinet, men husk at spondylose ofte gir problemer med bevegelsene i bakbeina også.

[PsychoLynx]

Ja, jeg vet. Men etter røntgenbildene å se, så er iallefall forkalkningene laaangt værre i hoftene enn i ryggen. Selv om HD diagnosen fortsatt er en C..

[Mud]

Ja, jeg vet. Men etter røntgenbildene å se, så er iallefall forkalkningene laaangt værre i hoftene enn i ryggen. Selv om HD diagnosen fortsatt er en C..

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

[Raksha]

Tror jeg ble enig med meg selv i den tråden jeg laget om at det faktisk er greit å avle på "alt", så lenge oppdretter er ærlig om det. Så for meg er problemet at oppdrettere ikke er ærlige om ting, større enn problemet med å avle frem c-hofter, selv om jeg har sett individer som har blitt såpass berørt av c-hofter at de har måtte avlives.

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

[Yodel]

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

Det du fremhever er jo noe vi ønsker. Det er mer og mer vanlig med slike basenjier. Jeg vil hevde at det i dag er mer vanlig med basenjier som IKKE er reserverte enn de som er reserverte. Og det er bare positivt i mine øyne. De skal jo kunne fungere best mulig i dagens samfunn

[PsychoLynx]

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

Tja, alt er vel relativt.... (og neida, jeg eier sjelden ømme tær, så her kan du tråkke så mye du vil ) Men ja, Bridie er trent NOE i ag. Ca 5-6 ganger av meg, før jeg innså at jeg ikke i det hele tatt var kjapp nok for henne. Så hadde hun pause lenge før en kamerat tok over og da ble det vel et par mnd med trening og en konkurranse før hun ble pensjonert pga spondylose....

Vet jo at hun ble trent noe før hun kom til meg, men hvor mye/ofte det var, det aner jeg ikke. (Hun kom til meg 2,5 år gammel)

Men hvor mye skal da en hund tåle å brukes? Betyr dette inndirekte at om du velger å avle på individer med c hofte, så bør du absolutt ikke selge valpene som noe annet enn familie/tur hunder, fordi faren er der for at de ikke vil tåle "noe" bruk?

For sett ut fra slik jeg ser noen av agility hundene bli trent, så kan Bridie sin trening betraktes som ingenting...

Ellers VIL jo selvfølgelig Bridie sin naturlige galskap påvirke dette! DET er det ikke tvil om. Men da er vi jo tilbake på at rasen/individet ikke tåler være seg selv før den får smerter, og da er jo avl på noe sånn helt horribelt?

Hadde Bridie vært en hund som kun tuslet rolig på tur, lite hopp og sprett og behersket oppførsel, så er jo sjansen mindre for at man hadde sett noe til problemene.

[Mud]

*klippe*

Men det kommer an på rase, ikke sant? Feks hos belgeren er HD såpass lite utbredt at hvis feks pappaen til kullet har HD grad C og resten av kullet hans, mor/far osv ikke har HD OG han parres med ei tispe uten HD i linjene så er oddsa relativt store for at valpene er fri. Nå kjenner ikke jeg til aussien, men jeg regner med det ikke er plent umulig å finne så noenlunde HD frie linjer der heller.

Har man en hund som allerede har påvist HD (de er jo ikke så gamle når de kan røntges) så bør man holde de unna de aller mest krevende tingene - som feks Agility, mener jeg. Hopp og sprett på egen hånd er ikke like belastende som hopp og sprett på bane over hindre liksom. Agility er en versting på leddproblemer.

Når jeg skal lete etter en puddeldott kommer jeg til å lete etter voksen frisk hund, da patella l. er mer utbredt og mindre dokumentert enn jeg setter pris på og jeg vil ha en hund jeg kan kjøre relativt hardt og bruke i feks agility..

Når det kommer til å minske risikoen for å få HD/AA på en valp er det betydelig enklere, da de fleste raser røntges systematisk for dette og alle resultatene ligger ute i offentligheten.

[ipadda]

Hva er "greit" å avle på?

Det kommer ann på hva oppdretter definerer som greit.

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Det kommer helt ann på oppdretter, noen gjør det og syns det er greit, andre ville ikke gjort det uansett.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

Både ja og nei. Det kommer helt ann på valpekjøper, og hvor mye arbeid oppdretter legger i kullene sine. Mitt inntrykk er at valpekjøpere ofte ønsker seg noe som er umulig for oppdretter å garantere (friske individer feks, man har aldri noen garanti, uansett hvor mye research man på forhånd har gjort - innimellom dukker det ting opp fra "ingen steds henn") - samtidig som de selv ikke er villig til å gjøre noe for å fremme rasen på noe vis (det er fyfy å kreve at valpekjøpere HD røntger for eksempel) - men de VIL ha mest mulig helsestatestikk rundt valpen de skal kjøpe. Innimellom tror jeg at de ikke skjønner at man må røntge hunder som IKKE skal i avl også, for å få en mest mulig korrekt statestikk rundt rasen.

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Hunden er asymptomatisk, den viser ikke nødvendigvis tegn på sykdom, men er alikvel syk å arvelig belastet. I mine øyner er det unødvendig å bruke slike hunder i avl så lenge det finnes annet avlsmateriale å ta av. For meg kan hunden være så fin, flott å bra på alle områder den bare vil, men hos meg er det tre faktorer som spiller inn i hvor vidt hunden skal videre i avl, i følgende rekkefølge: HELSE, MENTALITET & Eksteriør. Men om hunden ser ut som en apekatt og alikvel er frisk og sterk mentalt, så kunne jeg glatt satt ett kull på bikkja hvis jeg fant en hannhund som kunne rettet hennes eksteriøre feil.

Hilsen hun som tok bikkja si ut av avl selv om hun var fri for den arvelig belastede sykdommen hun var disponibel for å få.