Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på "syke" individer


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Hva er "greit" å avle på?

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Er det ok å avle på tannmangel selv om man vet at foreldrene til hunden har manglet tenner og avkom mangler fler enn foreldrene selv om alt annet er "perfekt"? (på en rase som er kjent for å mangle tenner)

Er det ok å avle på en hund med allergi?

Hva med en hund der det er mye allergi på avkom og avkoms avkom? Hvor går grensen for å kunne si at det er DEN hunden som har gitt allergi på linjene?

Er det ok å avle på en hund med svakt gemytt og alt annet er "perfekt"?

Hva betyr det å være "perfekt"?

Hva med repetisjoner av kombinasjoner der du enda ikke vet hvordan det forrige kullet ble? Hvor gamle bør "valpene" fra forrige kull være før det er forsvarlig å repetere kombinasjonen?

Ja, jeg lurer på mye, og nei, jeg vet vel at det egentlig ikke finnes fasitsvar på noe av dette. Eller gjør det?

Men det dukker opp så mye rart i oppdretterverden at man kan jo lure på om man noengang vil kunne inntil en viss grad forsikre seg om at en oppdretter faktisk gjør en bra og seriøs jobb.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

For som KUN valpekjøper (ikke oppdretter) så tenker jeg jo så enkelt at "Har du ikke en 100% friskt individ, så hvorfor avle?"

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Nei, dette er vel en utblåsning fra meg bare (igjen) ang avl og oppdrett... Kombinert med en frustrasjon over så mye syke hunder og det jeg selv ser på som galskap i avlsverdenen.

Har jo hatt min del syke hunder nå (syns jeg selv), men er desverre altfor lettlurt når det gjelder å tro på det oppdrettere sier om seg selv og sin avl. Så det er absolutt ikke umulig jeg går på en smell senere om det blir ny valp etterhvert...

Skrevet

Ingen hunder er perfekte. Alle har sine feil og mangler på en eller annen måte.

Det blir en avveining av avlorlighetsgraden av feil- satt opp mot de postivie bidrag den respektive hunden kan bira med. Astrid Indrebø (vetrinær fagsjef i NKK) utrrykker følgende i artikkelen "Avlsstrategi og etiske grunnregler" i Hundesport nr 8. 2008 :

"Uforholdmessig strenge restriksjoner i hundeavlen, såkalte utryddelsesprogram eller bekjempningsprogram, kan i enkelte tilfeller tvert i mot ha negativ effekt på hundenes funksjonelle helse. Strenge restriksjoner kan være med å utrydde de dyktigste og mest samvittighetsfulle oppdretterne og de beste og mest funksjonelle hundene – istedenfor sykdommen de var ment å utrydde! Slike strenge restriksjoner kan også lett medføre at frekvensen av andre sykdommer øker; dette kan være sykdommer som er langt mer alvorlige for hundens funksjonelle helse enn den sykdommen man i utgangspunktet hadde som målsetning å bekjempe.

For strenge restriksjoner vil resultere i for sterk seleksjon av avlsdyr; resultatet blir at kun et lite antall hunder blir brukt i avl – noe som igjen resulterer i at enkelte hunder får et uforholdsmessig stort antall avkom i forhold til størrelsen på rasepopulasjonen (matadoravl). Dette øker risikoen for redusert genetisk variasjon i rasen og økt innavlsgrad – en såkalt genetisk flaskehals. Matadoravl vil lett kunne resultere i en opphopning av uønskede gener i rasen, da det ikke finnes noen mulighet til å forsikre seg om at disse avlsmatadorene er fri for alle uønskede gener."

Skrevet

Mye kommer an på valpekjøpere. Er DE klar over foreldrenes feil og mangler, og velger åkjøpe allikevel, så er jo markedet der. Men sånn som avlen har gått i mange år, vil det alltid være flere individer med feil og mangler som parres. Ellers vil man som regel gå tom for avlsdyr etter hvert ... men det hele i det store og brede går jo pånvalpekkøperne. Det er de som bestemmer seg for å kjøpe en hund de vet KAN være i en risikogruppe. Men jeg ville heller hatt en stygg hund, så lenge jeg fikk en slags "garanti" på linjene til valpen at det har vært friske individer som har blitt brukt. For MEG er ikke pent eksteriør viktig.

Skrevet

Helt ærlig så har jeg begynt å bry meg filla om hva oppdrettere gjør.

Jeg har mine preferanser på hva som er "viktig" for meg, og så finner jeg oppdrettere som fokuserer på sånn ca det samme.

Raser er jo så forskjellige også, feks: når jeg skal ut å lete etter dverg/mellom puddel så kommer jeg ikke til å lete etter HD/AA resultater, MH etc som jeg gjør med belger (ikke at belgeren er særlig plaget med hoftene, så der kan jeg godta et C resultat faktisk, hvis bikkja er knall ellers), men Patella, øyne, pelskvalitet og om hunden er trivelig . Jeg er totalt fersk i "pudddelverdenen", men har satt meg inn i hva som er issues på akkurat den rasen, hvordan det påvirker hundene og hva jeg kan leve med.

Nå har jeg så smått begynt å sile etter hvilke oppdrettere som er ærlige om slike ting (puddeloppdrettere har noen forferdelige hjemmesider, så det er slitsomt), og etterhvert - når tiden nærmer seg - vil jeg ta kontakt for å finne ut mer.

Så får de andre seile sin egen sjø, de har sikkert andre ting de fokuserer på og får sikkert valpekjøpere deretter. Jeg må ikke kjøpe en potensielt syk hund liksom, det er mitt ansvar som valpekjøper å gjøre mest mulig research før jeg kjøper et 14-15 år langt ansvar.

Summasumarum: folk vektlegger forskjellige ting i oppdrettet sitt, og jeg tror/håper de fleste ikke bevisst prøver å avle syke hunder, men gjør noen beregninger og oppveininger (finnes en perfekt hund?) også er det litt opp til forbruker å kjøpe det produktet som tilfredstiller deres forventninger på best mulig måte.

Skrevet

Ja, nei, kommer an på og vet ikke...

Det er selvsagt forskjell på noen tannmangler og handicappende problem med hofter, albuer, eller lidelser man dør av i ung alder. Dårlige vinkler som kan føre til slitasjeskader eller en hund som er til fare for omgivelsene.

Hva er et dårlig temperament? Et sheltiegemytt på en rottweiler - en collie med jaktlyst og pågangsviljen til foxterrier, osv, osv.

Vet om hunder med drittgemytt som er ELSKET av hele sin omgivelse nettopp fordi den faktisk ikke tør bevege seg mer enn 3 meter fra eierne.. Eller hunder med atypisk temperament som er elsket nettopp pga de egenskapene, osv.

Det skrives bøker om temaet hundeavl, så dette er et uutømmelig tema. Men hvis man virkelig er interessert bør det ikke være umulig å undersøke før man kjøper valp om oppdr. til drømmekullet har samme oppfattelse av dette som en selv.

Susanne

Skrevet

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

Skrevet

Hæ? Var det ikke akkurat en slik tråd for en måned siden?

Edit: Der var den: http://hundesonen.no/forum/topic/57171-saa-lenge-oppdretter-informerer-hva-er-greit-aa-avle-paa/

Sorry, har vært fraværende en stund jeg, så har ikke fått den med meg. Leste kjapt på første siden her inne, og fant ikke noe der, så ;)

Jeg har ulike krav til ulike raser. Er ikke rasen plaget med HD - og hunden er lett og fint bygget - så er det ikke så farlig om faren for svak grad HD ligger der dersom mye annet er bra.

For min del kan nesten hundene ha så mye feil de bare vil, sålenge oppdretterne er dønn ærlige om det og ikke prøver å skjule noe informasjon. Da kan valpekjøperen kjøpe en hund og være fullt klar over hva som muligens ligger bak i linjene; både fordeler og ulemper mentalt og fysisk.

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

Skrevet

Men hva kan betegnes som en lett rase? Ville DU sett på aussien som en lett rase og ufarlig med en c-hofte feks?

Jeg er blitt skremt av hva en helt enkel c-hofte kan vise av symptomer etter noen år... Bridie sliter jo med dette, og hun har SMERTER til tider! Såpass at hun ikke klarer å gå normalt med bakbeina i det hele tatt eller strekke dem ut. Og såpass at hun pep da jeg klarte å vri litt på ene bakbeinet hennes for å klippe løs en tugge i skjørtene hennes istad.

Joda, hun har forkalkninger i ryggen i tilegg, så de plager henne jo de også. Men det var BEINET jeg beveget da hun pep istad. Og en enkel c-hofte kan bli stygg nok med forkalkningene som sannsynligvis kommer med årene....

Bridie er så vidt passert 7 år nå.

Mange aussier vil jeg betegne som lett, ja. Og jeg vil selvfølgelig helst ikke ha valper etter linjer som har gikk svak HD, men er alt annet bra, så kunne jeg ha vurdert det. For det er sjeldent at en c-hofte blir et problem på lette raser. Noen blir litt stivere med alderen, men det er som oftest det jeg ser.

Veldig dumt at Bridie har problemer med beinet, men husk at spondylose ofte gir problemer med bevegelsene i bakbeina også.

Skrevet

Ja, jeg vet. Men etter røntgenbildene å se, så er iallefall forkalkningene laaangt værre i hoftene enn i ryggen. Selv om HD diagnosen fortsatt er en C..

Skrevet

Ja, jeg vet. Men etter røntgenbildene å se, så er iallefall forkalkningene laaangt værre i hoftene enn i ryggen. Selv om HD diagnosen fortsatt er en C..

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

Skrevet

Tror jeg ble enig med meg selv i den tråden jeg laget om at det faktisk er greit å avle på "alt", så lenge oppdretter er ærlig om det. Så for meg er problemet at oppdrettere ikke er ærlige om ting, større enn problemet med å avle frem c-hofter, selv om jeg har sett individer som har blitt såpass berørt av c-hofter at de har måtte avlives.

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

Skrevet

Jeg har jo hund, basenjien, som ikke er helt rasetypisk, han finnes ikke reservert mot folk, blant annet. Det syns jeg er en av hans beste egenskaper, selv om det ikke er helt "riktig", fordi reservertheten på basenji kan gå for langt. Men i en potensiell avlspartner til han så setter jeg jo ikke som krav at den skal være like sosial som min.

Det du fremhever er jo noe vi ønsker. Det er mer og mer vanlig med slike basenjier. Jeg vil hevde at det i dag er mer vanlig med basenjier som IKKE er reserverte enn de som er reserverte. Og det er bare positivt i mine øyne. De skal jo kunne fungere best mulig i dagens samfunn :)

Skrevet

Men det er arv OG miljø, sant? Mulig jeg tråkket på noen tær nå, men har ikke du feks trent agility med Bridie? Sånt kan fort påvirke hvor plaget hunden er.

Tja, alt er vel relativt.... (og neida, jeg eier sjelden ømme tær, så her kan du tråkke så mye du vil :P) Men ja, Bridie er trent NOE i ag. Ca 5-6 ganger av meg, før jeg innså at jeg ikke i det hele tatt var kjapp nok for henne. :P Så hadde hun pause lenge før en kamerat tok over og da ble det vel et par mnd med trening og en konkurranse før hun ble pensjonert pga spondylose....

Vet jo at hun ble trent noe før hun kom til meg, men hvor mye/ofte det var, det aner jeg ikke. (Hun kom til meg 2,5 år gammel)

Men hvor mye skal da en hund tåle å brukes? Betyr dette inndirekte at om du velger å avle på individer med c hofte, så bør du absolutt ikke selge valpene som noe annet enn familie/tur hunder, fordi faren er der for at de ikke vil tåle "noe" bruk?

For sett ut fra slik jeg ser noen av agility hundene bli trent, så kan Bridie sin trening betraktes som ingenting... ;)

Ellers VIL jo selvfølgelig Bridie sin naturlige galskap påvirke dette! DET er det ikke tvil om. Men da er vi jo tilbake på at rasen/individet ikke tåler være seg selv før den får smerter, og da er jo avl på noe sånn helt horribelt?

Hadde Bridie vært en hund som kun tuslet rolig på tur, lite hopp og sprett og behersket oppførsel, så er jo sjansen mindre for at man hadde sett noe til problemene.

Skrevet

*klippe*

Men det kommer an på rase, ikke sant? Feks hos belgeren er HD såpass lite utbredt at hvis feks pappaen til kullet har HD grad C og resten av kullet hans, mor/far osv ikke har HD OG han parres med ei tispe uten HD i linjene så er oddsa relativt store for at valpene er fri. Nå kjenner ikke jeg til aussien, men jeg regner med det ikke er plent umulig å finne så noenlunde HD frie linjer der heller.

Har man en hund som allerede har påvist HD (de er jo ikke gamle når de kan røntges) så bør man holde de unna de aller mest krevende tingene - som feks Agility, mener jeg. Hopp og sprett på egen hånd er ikke like belastende som hopp og sprett på bane over hindre liksom. Agility er en versting på leddproblemer.

Når jeg skal lete etter en puddeldott kommer jeg til å lete etter voksen frisk hund, da patella l. er mer utbredt og mindre dokumentert enn jeg setter pris på og jeg vil ha en hund jeg kan kjøre relativt hardt og bruke i feks agility..

Når det kommer til å minske risikoen for å få HD/AA på en valp er det betydelig enklere, da de fleste raser røntges systematisk for dette og alle resultatene ligger ute i offentligheten.

Skrevet

Hva er "greit" å avle på?

Det kommer ann på hva oppdretter definerer som greit.

Er det ok å avle på en D-hofte på en schæferhund om alt annet er "perfekt"?

Det kommer helt ann på oppdretter, noen gjør det og syns det er greit, andre ville ikke gjort det uansett.

Og ER det egentlig mulig å gjøre en SÅ seriøs jobb som de fleste valpekjøpere er ute etter?

Både ja og nei. Det kommer helt ann på valpekjøper, og hvor mye arbeid oppdretter legger i kullene sine. Mitt inntrykk er at valpekjøpere ofte ønsker seg noe som er umulig for oppdretter å garantere (friske individer feks, man har aldri noen garanti, uansett hvor mye research man på forhånd har gjort - innimellom dukker det ting opp fra "ingen steds henn") - samtidig som de selv ikke er villig til å gjøre noe for å fremme rasen på noe vis (det er fyfy å kreve at valpekjøpere HD røntger for eksempel) - men de VIL ha mest mulig helsestatestikk rundt valpen de skal kjøpe. Innimellom tror jeg at de ikke skjønner at man må røntge hunder som IKKE skal i avl også, for å få en mest mulig korrekt statestikk rundt rasen.

Men, selvfølgelig... Her kommer jo definisjonen på friskt da... Er en hund med en c hofte syk om den ikke viser tegn til smerte? (Jeg vet hva jeg mener her, men hva mener dere?)

Hunden er asymptomatisk, den viser ikke nødvendigvis tegn på sykdom, men er alikvel syk å arvelig belastet. I mine øyner er det unødvendig å bruke slike hunder i avl så lenge det finnes annet avlsmateriale å ta av. For meg kan hunden være så fin, flott å bra på alle områder den bare vil, men hos meg er det tre faktorer som spiller inn i hvor vidt hunden skal videre i avl, i følgende rekkefølge: HELSE, MENTALITET & Eksteriør. Men om hunden ser ut som en apekatt og alikvel er frisk og sterk mentalt, så kunne jeg glatt satt ett kull på bikkja hvis jeg fant en hannhund som kunne rettet hennes eksteriøre feil.

Hilsen hun som tok bikkja si ut av avl selv om hun var fri for den arvelig belastede sykdommen hun var disponibel for å få.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...