Gå til innhold
Hundesonen.no

...og så bet hun igjen


insha

Recommended Posts

EDIT

Ok, dere har rett, dette blir kanskje mer en generell diskusjon, men dette er noe som stadig dukker opp på slike fora. Holdninger som for meg oppleves dårlig, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Uansett gjelder min anbefaling til TS; kontakt veterinær, deretter en dyktig og godt utdannet atferdsspesialist. Ikke søk slike råd på slike forum. Send meg ei melding om du ikke vet hvem du bør kontakte.

Hva veit du egentlig om ekspertisen til folk som svarer på "slike forum"? Hva veit du om erfaringsgrunnlaget "vårt"? Ingenting, ikke sant? Og allikevel ber du TS om å ikke følge "våre" råd, men heller dine.. Snakk om å være ignorant og overlegen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Det er ikke alltid så lett å tenke fornuftig når man står oppi det her kan jeg tenke meg. Så klart, når man tilbringer så mange timer med hunden sin hver dag i 5 år (fremst det ikke er snakk om en omplasseringshund) så blir man utrolig knyttet og glad i hunden, og det må være et forferdelig vanskelig valg. Det er ikke bare å kvitte seg med bikkja og anskaffe seg en ny som ingenting har hendt.

Vil virkelig anbefale deg å kontakte både veterinær og atferdsspesialist før du avgjør hva du gjør, man skal ikke trenge å bekymre seg hver dag til man er på gråten, det er ikke slik hundehold skal være.

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Altså, trådstarter ber om råd og tips for hva vedkommende bør gjøre videre..

Skal kun kosemosefjaset ditt høres på? Eller skal også andre meninger kunne ytres?

Alvorlig talt. Alles meninger er nøyaktig like mye verdt, og min mening er altså klar, jeg mener at den aktuelle hunden ikke har livets rett.

Hunder som biter mennesker har faktisk ikke noe som helst i et moderne samfunn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sannsynligvis avlivd den etter det første bittet...men så har jeg unger, hadde aldri kunnet hatt en slik hun uansett..må være fryktelig å ha en hund man selv er redd, å hva om den skader andre mennesker for livet??

Nei, alle hunder kan ikke leve, desverre, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at TS ikke har vært her siden tråden ble postet og ikke svart eller tittet innom, ser jeg ikke poenget med å diskutere den. Enten troll eller noen som glemte man ble med på et hundeforum.

Nå mener jeg å ha sett at TS har vært mer aktiv her inne tidligere? Anyways, HVA er galt med å diskutere videre i en tråd hvor TS ikke selv er aktiv? En sak kan vel diskuteres selv om ikke den som startet diskusjonen henger med videre på lasset? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske vanlig fordom/misforståelse det der at når man har fysisk sykdom på hunden så tar man den tyngste avgjørelsen, mens når det er snakk om mentalitet så er det letteste utvei. :hmm: Det er respektløst ovenfor alle de av oss som har måttet ta den siste turen til veterinæren, å indikere at det er enkelt i noen slags form. Uansett omstendigheter er det forbaska tøft å miste en god venn.

Det å avlive for en psykisk tilstand sees ofte på som en lett utvei ja, og er det fysisk så er det ok.

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg. Men jeg mener også at mange hunder som sliter kan få hjelp (medisinering og atferdsmodifikasjon) for så å leve gode liv videre. Hvor man skal sette akkurat den grensen er opp til eier hvor h*n må veie fordeler og ulemper i den enkelte sak, og det er ingen tvil om at dette er en svært vanskelig og fortvilende situasjon å sitte i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...