Gå til innhold
Hundesonen.no

...og så bet hun igjen


insha

Recommended Posts

EDIT

Ok, dere har rett, dette blir kanskje mer en generell diskusjon, men dette er noe som stadig dukker opp på slike fora. Holdninger som for meg oppleves dårlig, forbeholder jeg meg retten til å kommentere.

Uansett gjelder min anbefaling til TS; kontakt veterinær, deretter en dyktig og godt utdannet atferdsspesialist. Ikke søk slike råd på slike forum. Send meg ei melding om du ikke vet hvem du bør kontakte.

Hva veit du egentlig om ekspertisen til folk som svarer på "slike forum"? Hva veit du om erfaringsgrunnlaget "vårt"? Ingenting, ikke sant? Og allikevel ber du TS om å ikke følge "våre" råd, men heller dine.. Snakk om å være ignorant og overlegen, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Det er ikke alltid så lett å tenke fornuftig når man står oppi det her kan jeg tenke meg. Så klart, når man tilbringer så mange timer med hunden sin hver dag i 5 år (fremst det ikke er snakk om en omplasseringshund) så blir man utrolig knyttet og glad i hunden, og det må være et forferdelig vanskelig valg. Det er ikke bare å kvitte seg med bikkja og anskaffe seg en ny som ingenting har hendt.

Vil virkelig anbefale deg å kontakte både veterinær og atferdsspesialist før du avgjør hva du gjør, man skal ikke trenge å bekymre seg hver dag til man er på gråten, det er ikke slik hundehold skal være.

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er unødvendig av enkelte å skrive at denne hunden har det bedre 6 fot under, at hunder som er troende til å bite ikke fortjener livets rett osv... Det er en forferdelig vanskelig situasjon for mange, og det er ikke alle som har et så sterkt prinsipp når det kommer til hundehold. Likevel er jeg enig med mye av det som Emilie skriver.

Altså, trådstarter ber om råd og tips for hva vedkommende bør gjøre videre..

Skal kun kosemosefjaset ditt høres på? Eller skal også andre meninger kunne ytres?

Alvorlig talt. Alles meninger er nøyaktig like mye verdt, og min mening er altså klar, jeg mener at den aktuelle hunden ikke har livets rett.

Hunder som biter mennesker har faktisk ikke noe som helst i et moderne samfunn å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sannsynligvis avlivd den etter det første bittet...men så har jeg unger, hadde aldri kunnet hatt en slik hun uansett..må være fryktelig å ha en hund man selv er redd, å hva om den skader andre mennesker for livet??

Nei, alle hunder kan ikke leve, desverre, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på at TS ikke har vært her siden tråden ble postet og ikke svart eller tittet innom, ser jeg ikke poenget med å diskutere den. Enten troll eller noen som glemte man ble med på et hundeforum.

Nå mener jeg å ha sett at TS har vært mer aktiv her inne tidligere? Anyways, HVA er galt med å diskutere videre i en tråd hvor TS ikke selv er aktiv? En sak kan vel diskuteres selv om ikke den som startet diskusjonen henger med videre på lasset? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en ganske vanlig fordom/misforståelse det der at når man har fysisk sykdom på hunden så tar man den tyngste avgjørelsen, mens når det er snakk om mentalitet så er det letteste utvei. :hmm: Det er respektløst ovenfor alle de av oss som har måttet ta den siste turen til veterinæren, å indikere at det er enkelt i noen slags form. Uansett omstendigheter er det forbaska tøft å miste en god venn.

Det å avlive for en psykisk tilstand sees ofte på som en lett utvei ja, og er det fysisk så er det ok.

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som sliter så fælt psykisk, har det ikke godt i hverdagen.

Et menneske som sliter psykisk kan få hjelp, medisinsk, mentalt. Få sortert og rasjonalisert sin frykt.

En hund kan ikke dette i samme grad, og instinkter har i stor grad tatt over.

Jeg synes hunder som ikke har det godt med seg selv, skal få slippe.

Jeg er i prinsippet veldig enig med deg. Men jeg mener også at mange hunder som sliter kan få hjelp (medisinering og atferdsmodifikasjon) for så å leve gode liv videre. Hvor man skal sette akkurat den grensen er opp til eier hvor h*n må veie fordeler og ulemper i den enkelte sak, og det er ingen tvil om at dette er en svært vanskelig og fortvilende situasjon å sitte i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...