Gå til innhold
Hundesonen.no

Lita kattunge dukket opp i hagen vår..


Sissi

Recommended Posts

Skrevet

I går dukket det opp ei lita svart skillpadde farget Kattunge på rundt 2-3 mnd i hagen vår.

Jeg og barna har vært rundt i alle de nærmeste husene og spurt om de savner en lita pus, men ingen vet noe..

Hun er virker veldig søt og tillitsfull. Men er en lita frøken med bein i nesa...

verden er stor og skummel for en sånn lita pus ute på egenhånd. Noen naboer borti her eier en stor ukastrert hannkatt( har nevnt han tidligere er på sonen, og det visste seg "desverre" han er eid av noen likevel) Men han har for vane og komme på tomta vår og vil banke opp mine puser( ender med anibiotika kurer og dyrelege besøk pga bitt) så ente med i går kveld og ta inn lillepusen som sov på en stol på verandan vår. Hadde ikke hjerte og etterlate den alene i natten..

I dag har jeg og barna vært ute og hengt opp lapper på en mengde postkasse stativer i nabolaget. Og Håper jo bare lillepusen har fulgt etter noen kasnje, og tuslet for langt vekk fra sin egen hage? Syntes det er rart om hun har vandret så langt på egenhånd, da potene er myke, hun er ikke mager.. og hvorfor stoppe akkurat her hos oss? Frykter noen kan ha dumpet henne.. da vi bor i en endevei, har opplevd lignene før desverre :(

Men i tilfelle ingen vil gjøre krav på lille pus, så har vi ikke selv mulighet og beholde henne, mannen min har i grunn bedt meg bare overse den i frykt for noen skal knytte seg til den lille klumpen, men det for jeg ikke til.. Så avtalen er og finne hennes ekte hjem, eller finne et nytt ett til henne.

Jeg kan knipse noen bilder av henne når kamera er ladet opp..

Skrevet

Nå er jeg lettet :) Heldigvis endte det godt denne gang, og ingen pus som var dumpet av eierene sine! Eier hadde sett lapp, så ble oppringt her i stad, så nå er lille pus hentet hjem igjen. Den hadde ikke gått så veldig langt, kan faktisk se hustaket fra her vi bor. Den hadde vært borte i 2-3 dager, og han kommenterte at hun fortsatt var tykk og god :whistle:

Så glad for at hun kom seg hjem igjen! håper dem har lært og ikke slipper den lille bylten ut alene igjen med det første! Tydeligvis ikke helt moden for det enda..

edit: pus har visst gått lengre alikavel en jeg trodde.. jeg glemte og spør eier om hvor dem bodde, så skjekket tlfnr. men er visst flere adr. på samme person... så da er det mer forstålig hun ikke fant veien hjem igjen..

Skrevet

Så bra at det løste seg!

Katta vår var en utbryterdronning av dimensjoner i ung alder, som alltid fulgte dette opp med å følge etter fremmede hunder hjem. (Spesielt dem som ligna på de vi hadde...) Det er veldig fint med folk som gidder å si ifra om at de har funnet en liten pus på avveie. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...