Gå til innhold
Hundesonen.no

Sporpinneproblematikk


JailyTina

Recommended Posts

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan få lille frøken Jailbird til å bli litt mer interessert i de dumme (i hennes øyne) sporpinnene som tross alt er litt viktige for poengsummen i NBF-spor...? Jaily er usannsynlig glad i spor, spor er bare suuuuperkult! Noe som går på bekostning av sporpinnene.

Hun har fra første forsøk plukket de av egen fri vilje uten at vi har vært nødt til å trene spesifikt på pinner/gjenstander i sporet. De er bare ikke like viktige som det å faktisk gå sporet og dermed går hun over 1-3 pinner per spor. Og da raser poengene raskt.

Jeg har forsøkt å belønne for å markere på/plukke opp pinnene, holde igjen før en pinne (noe som får henne til å legge seg hardere på i selen og gir hvertfall blanke i pinnen), bruke gjenstander i steden for pinner for å få henne til å gå dypere i sporet (funker fordi hun er veeeldig gjenstandsfokusert, men når pinnene kommer tilbake er de kjedelige), prøvd å gjøre pinner driiiitkule utenom sporet, legge få pinner, legge mange pinner.... Jeg er rett og slett tom for ideer nå! :icon_confused:

Hvordan kan jeg billedligtalt få stempla "pinne" i panna hennes så vi kanskje får med litt jevnere antall pr spor etterhvert...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært inn pinnene utenom sporet, for jeg hadde samme problemet. Så fort hun skjønte at pinnene faktisk kunne lekes med ble de brått mer verdt. Jeg belønner MYE når hun først finner pinnene i sporet også, drakamp og kasting, for hver eneste pinne. Jeg prøvde mange ting før dette, andre gjenstander hjalp ingenting på pinneinteressen ihvertfall. Godbiter ved eller under pinnen hjalp heller ikke, hun responderer ikke på mat som ligger i sporet (går over det). Det som hjalp var altså lek og atter lek for å forsterke at pinnene var verdt noe - utenom sporet. Det hender nå og da at hun går over en pinne, men det er heller pga. ting som f.eks. sidevind som gjør at hun havner litt utenom sporgata.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn har jeg også gjort med Strider, han enset ikke pinner i sporet han. Jeg begynte med å "miste" gjenstander (og etterhvert pinner) når vi var på tur, og så kastet jeg ball (han er fullstendig gal med ball, så han får sjeldent leke med ball) hvis han viste interesse for gjenstanden når vi gikk tilbake, selv bare for å snuse borti litt nysgjerrig. Nå har jeg lært inn dekkmarkering og det fungerer suverent - men som Caroline - jeg belønner med lek!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har lekt med pinnene helt fra vi begynte med pinner/gjenstander i sporet, og hun får alltid en eller annen belønning for å plukke de opp i sporet (bortsett fra når vi startet i D og dommeren gikk bak selvsagt :lol: , men selv da fikk hun masse ros). Får de bare ikke til å bety nok i forhold til sporet. *sukk* Vi får bare fortsette å prøve. Det er bare så sure poeng å gå glipp av når hun tilsynelatende velger bort pinnene. :getlost:

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi sliter også litt med at det blir igjen litt for mye ved i skogen etter sporene våre - ikke fordi bikkjedyret ikke plukker pinner, for det gjør han om han er på samme sted som pinnen *ler*, men han er litt slurvete, og bare det å gå på feil side av ei tue i samme sekund som han kanskje letter litt på hodet er nok til å gå glipp av denne pinnen.

Mitt råd er: Hold øya i bakken og plukk med deg de pinnene bikkja går over :D. En gang plukka faktisk jeg 5 av de 7 pinnene vi fikk med oss fra skogen (det var med Babs dog), hun markerte bare på to av pinnene, resten gikk hun bare glatt over - og jeg mistenker at sporlegger knapt nok hadde holdt i pinnene da vedkommende gikk ut.

Så moralen er: BRUK ØYA *ler*.

He he, ja... Nå går Jaily så himla fort til tider at jeg må holde øya på bakken uansett for å stable beina riktig. :wacko:

De siste spora vi har gått nå har hun vært flink til å plukke pinner, men det innebærer at jeg holder henne igjen så mye at hun tar ut enormt energi på å dra i mot. Går seg jo fullstendig tom på et enkelt B-spor... Skal ikke værra lett gitt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så varierende hva hunden ønsker av belønning på pinnene. Med den forige aussien min trente jeg inn pinnene ved sidenav og trente mye pinneplukking hver gang vi kom til en pinne i sporet. Jeg belønnet med drakamp hele tiden. Med huskyen så var det belønning med tennisball eller godbiter som var det store og gjerne mye belønning. Hun skjønte det med pinner med en gang. Med aussien jeg har nå så har jeg satt pinnene tidlig inn og har lenge lett etter den beste belønningen. Sporet er så mye mer interessant. Konklusjonen der er at det faktisk ikke må bli for mye belønning, det synes hun er unødvendig, hun vil jo spore videre. Når jeg begynte å belønne pinner med makrell i tomat på tube så gikk pinnemarkeringen drastisk opp. Hun går veldig nøye, men kunne før gå over pinner om det var et krevende spor, det gjør hun ikke mer. 3-4sleik av tuben er nok, for så å få lov til å fortsette. Det er mer en nok til å gå ganske lange, krevende spor med alle 8pinnene med inn. Så har du de som bare belønner med seg selv og med andre pinner, og synes det fungerer mye bedre. Du må altså rett og slett prøve deg fram over flere spor og se hva som kan fungere for akkurat dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...