Gå til innhold
Hundesonen.no

Bivirkninger fra veterinærbesøk? Eventuelt noe annet?


Sunlily

Recommended Posts

Jeg har en 11 år gammel Bichon Frisé hanne. Jeg har tidligere i år, nærmere bestemt 16.mai, vært hos veterinær og trekt en del tenner på ham. Han har bodd hos faren min som ikke er så nøye med dyrehold og slikt, så den kjære gutten min hadde utviklet tannkjøttbetennelse og måtte derfor trekke en god del tenner. Veterinæren fortalte at hun hadde sluttet å telle etter 20 tenner, noe som er en god del.. Jeg hadde spurt henne før jeg dro dit med ham om han kom til å ha det etter tanntrekkingen, og svaret jeg fikk var at en hund kan leve et godt og lykkelig liv helt uten tenner.

Da jeg kom dit, gjorde hun meg klar over at han hadde en hjertelitt, og kanskje ikke ville overleve operasjonen. Vel, jeg svarte at han kunne uansett ikke gå slik som han gjorde og at han fikk det bedre uansett hva som skjedde under operasjonen. Hun sa seg enig.

Hun ga ham beroligende og bad meg lufte ham. Det var noen triste minutter jeg tilbragte med ham. Jeg sa farvel til ham, i tilfelle han ikke ville overleve og takket for den fine stunden vi hadde hatt sammen opp igjennom alle årene. Han sovnet i armene mine og jeg bar ham inn til veterinæren.

Timene gikk, og jeg måtte sitte og høre på faren min som til stadighet klaget over timene som gikk og dyre dyrlegeregninger. Han brydde seg virkelig ikke om at det stod om liv. Min bestevennsliv.

Vel, nå skal det sies at operasjonen var vellykket, og Rocky, som han heter, overlevde.

Nå i ettertid har han begynt å oppføre seg en smule merkelig. Han er jo glad og lykkelig, men en hund skjuler jo gjerne smertene sine for å glede eieren sin. Jeg lurer litt på om han ikke kan ha hatt et slag eller noe i ettertid.

For en uke siden ca. var jeg og hundene på besøk hos søsteren min, og vi lå og slappet av. I øyekroken så jeg at Rocky bevegde seg, ikke noe uvanlig. Plutselig begynte han å hyle. Jeg gikk bort til ham, og så at han prøvde å reise seg opp, noe han ikke fikk til. Jeg prøvde å roe ham ned, og samtidig finne ut hva som var galt. Han skalv, og etter hvert fikk han til å reise seg. Han stod ikke normalt. Hele ryggen stod i en diger bøy. Jeg begynte å massere ham, noe som roet ham ned og som enda tøyet ham litt mer ut.

Han har og i det siste gått litt skevt. Han kan til tider minne litt om en gammel fyllik, som så vidt klarer å holde seg på beina. Dere forstår tegningen. Altså, dette skjer av og til, ikke hele tiden, men i rykk og napp.

Jeg har tenkt at om det ikke går over nå innen noen dager/uker blir jeg nødt til å ta ham til veterinæren og la ham få fred. I alle fall om det viser seg at han har en sykdom eller må trekke flere tenner enn hva som allerede er trekt.

Hva mener dere..? Jeg er litt rådløs, og vet ikke hva som er det rette å gjøre mer. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det har noe med tanntrekkingen å gjøre, snarere det faktum at han er en eldre herre. Han kan ha hatt et drypp, en liten hjerneblødning, epilepsianfall eller noe annet. Uansett ville jeg tatt min hund til dyrlege hvis den hadde slike symptomer du beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta ham med til veterinær og få de til å sjekke ham.

Selv om du er redd for at dette blir hans siste reise til veterinær så er ikke det sikkert. Det kan hende at dette er noe veterinæren kan fikse.

Jeg er ikke veterinær, men jeg tenker prostataproblemer pga det du skriver om bøyd rygg, smerter og alder på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...