Gå til innhold
Hundesonen.no

Tanker etter helgekurs


SandyEyeCandy

Recommended Posts

Ja, det er akkurat det "man" kunne gjort, OM man var modig. Jeg trudde jeg var det, jeg, men feiga ut konfrontert med noe jeg blei helt sjokkert over... :rolleyes2:

Jeg skrev "man" for jeg veit ikke om jeg hadde turt å si noe selv og da er det jo rimelig dumt å forvente det av noen andre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Jeg har med vilje latt være å oppgi navn på både klubb og instruktør, samt å "avsløre" navnet til alle de som har sendt PM. Jeg mener også at jeg meget etterrettelig gjengir det jeg så (det jeg er utdanna innen baserer seg nettopp på observasjon uten synsing og antakelser, og jeg tør påstå at hendelsen er gjengitt fri for nettopp det, utover hva jeg har oppfatta om hunden tidligere). At noen tar seg tid til å finne ut hvilken klubb dette gjelder (noe som er lett for dem som er venn med meg på FB), kan ikke jeg styre. Jeg er også klar på at jeg verken var der før eller etter hendelsen, og jeg er åpen for at jeg kan ha feiltolka treningssituasjonen, sjøl om jeg personlig synes det var fælt å se hunden bli slått over nesa og bli rykka i halsen på den måten. Det er jo nettopp det denne diskusjonen blei starta på bakgrunn av. Det gleder meg likevel å høre at framgangsmåten var avklart på forhånd, for da virker det ikke som et like stort overtramp. Det var jo på en måte hundeeieren jeg var indignert på vegne av.

Jeg tror du vet like godt som meg at om man henviser til en situasjon man har observert så sjekker folk det ut på 1-2-3. :)

Jeg kan gjerne gi deg kontakt info så kan instruktøren forklare hele situasjonen til deg. Tror instruktørem hadde vært mye gladere for å bli kontaktet enn å finne denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du vet like godt som meg at om man henviser til en situasjon man har observert så sjekker folk det ut på 1-2-3. :)

Jeg svarte faktisk på generelt grunnlag, og sjekket først da du skrev at du meldte deg ut av diskusjonen fordi det var så enkelt å finne ut hvor og hvem, samt at du kjente instruktørene.

Jeg står fremdeles for det jeg skrev i første innlegg.

Jeg kan gjerne gi deg kontakt info så kan instruktøren forklare hele situasjonen til deg. Tror instruktørem hadde vært mye gladere for å bli kontaktet enn å finne denne tråden.

Som innleid instruktør har man et ansvar for hva man lærer bort og viser til deltakerne/tilskuere på kurs.

Som instruktør er man en "autoritetsperson" som skal lære hundeførere å få fram det beste i sine hunder. Enkelte hundeførere er ikke kritiske og kjenner ikke bestandig sin egen hunds grenser. Disse kan få en del trøbbel i hundeholdet etter å ha vært på kurs med instruktører som ikke tenker over konsekvensene av enkelte metoder de viser.

Et lite eks:

For ett par år siden kom det noen instruktører og holdt flere kurs i en hundeklubb. Instruktørene var ikke spesielt kritiske til hva de lærte bort og viste. Etter en stund florerte det med nato-løkker, riving i strupebånd, spraying med sitron og velting på rygg.

Folk var stort sett fornøyde med det de lærte, dette var jo instruktører som visste hva de holdt på med...

Hundeklubben som, før instruktørenes inntog, hadde vært en koselig plass for både hunder og eiere var ikke spesielt trivelig lenger. Bortsett fra i kaffepausene, da satt nemlig hundene i bilen og folk slapp å rive, slite, spraye med sitron og velte hundene på rygg.

Toppen ble nådd for min del da jeg ene klubbkvelden var vitne til hvordan en glad og lykkelig labradorblanding unghund ble redusert til en apatisk sak. Eier hadde så vidt jeg vet ikke deltatt på noe kurs hos instruktørene, men som jeg skrev i første innlegg:

Vold avler vold, og bruk av vold er smittsomt!

Og folk deler gjerne med andre det de har lært på kurs av instruktører!

Om man som instruktør velger å bruke ”harde” metoder i plenum, så er det så utrolig viktig å forklare alle hvorfor metoden brukes på denne hunden og hvorfor man ikke bør bruke det på alle hunder.

Det ble forøvrig arrangert en kveld med temaet ”Vær snill med hunden din” på ovenstående klubb en uke etter episoden med labradorblandingen.

BTW: Jeg kjenner ikke instruktøren SandyEyeCandy så. Jeg har ikke sett episoden SandyEyeCandy skriver om. Jeg uttaler meg fremdeles på generelt grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte faktisk på generelt grunnlag, og sjekket først da du skrev at du meldte deg ut av diskusjonen fordi det var så enkelt å finne ut hvor og hvem, samt at du kjente instruktørene.

De første svarene var før jeg fant ut hvem det var, og jeg hadde lurt på hva som skjedde før og etter om jeg hadde vist det eller ikke.

Som innleid instruktør har man et ansvar for hva man lærer bort og viser til deltakerne/tilskuere på kurs.

Om en instruktør har avtalt med alle på kurs og hundefører, men det kommer en person spaserende forbi og setter seg så skal man stoppe hele kurset for å informere denne personen om hva som blir gjort?

Jeg får ikke med meg det som skjer rundt meg når jeg holder på med en ekvipasje, da forkuserer jeg alt jeg kan på de. Jeg har desverre ikke øyner i nakken.

Nå får jeg desverre ikke svart mer i diskusjonen pga jeg skal reise bort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man som instruktør velger å bruke ”harde” metoder i plenum, så er det så utrolig viktig å forklare alle hvorfor metoden brukes på denne hunden og hvorfor man ikke bør bruke det på alle hunder.

Og akkurat det aner vel verken du, TS eller vi andre noe om ble gjort, sant? Derfor blir det også feil å diskutere den konkrete episoden som ble observert av en person helt utenfor kursgruppa. Man kan selvsagt diskutere oppførsel og bruk av metoder på kurs på generelt grunnlag, men når tråden starter med et konkret eksempel, som gir lett gjenkjennbare personer, så synes jeg faktisk at man skal trå litt varsomt siden ingen her inne aner hva som faktisk har skjedd i situasjonen (bortsett fra Jeanette som faktisk har snakket med instruktøren).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes TS formulerte seg på en slik måte at denne hendelsen kan diskuteres på et generelt grunnlag. Forøvrig kan jeg som mannen i gata kan jeg på ingen måte finne ut hvem dette er, for jeg vet verken navnet på TS, klubben hun trener i eller bosted.

Hunder er utrolig forskjellige, og da må ulike metoder til. Fuglisn vår er en vims med stor V, ser han en fugel eller noe intressankt kan du stå og rykke og nappe så my du vill i båndet, kan bryr seg nada, det er litt frustrerende og stå der med klikkern i hånda når du har en slik hun. Da kunne jeg godt se for meg og avtale ulike metoder med intruktør.

Milla derimot har det vært nulltoleranse for slikt med, hun er en var hund som fort kan skape frykt for ting i ubehaglige situasjoner. (-Therese- brølte/streng i stemmen til noe annet når vi sto et par meter unna. Milla holde på og pisse på seg og synes nå Therese er fryktlig ubehaglig i treningssituasjon)

Derfor er det veldig forskjellig.. Men om det ble avtalt på forhånd med alle parter ser jeg ikke helt det grusomme i det hele.

edit: fikk jo ikke med alt jo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt kontakt med instruktøren for å lufte tankene mine og også lenka opp diskusjonen her. I tillegg får jeg ganske sjikanerende meldinger i gjesteboka mi med jevne mellomrom fra en meget indignert kursdeltaker, så dette begynner å bli helt drøyt. Hvis bare folk kunne gidde å LESE det som skrives i stedet for å bli hysteriske og anta ting... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg aldri nevnt ordet dyremishandling med et ord i løpet av denne diskusjonen, da jeg synes det er veldig, veldig skummelt å rope opp om (på lik linje med barnemishandling). Men hunden dirra ikke i leppa, og den knurra heller ikke. Den var nemlig opptatt med å lage andre lyder, så dette veit jeg med sikkerhet. Hva som skjedde før og etter eller hvordan hunden oppfører seg i hverdagen, har jeg selvsagt ingen forutsetninger for å uttale meg om.

Ja, og spør du meg, så er jo ikke det noe bra det heller. Lyder vitner om stress, og det er ikke noen grunn til å la slikt stress eskalere? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og spør du meg, så er jo ikke det noe bra det heller. Lyder vitner om stress, og det er ikke noen grunn til å la slikt stress eskalere? :icon_confused:

Og hvordan blir det mindre stress av røff behandling? Det i seg selv er stresskapende i min bok.

(Jeg diskuterer generelt uten å ta hensyn til hva som skjedde og ikke skjedde i denne situasjonen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan blir det mindre stress av røff behandling? Det i seg selv er stresskapende i min bok.

(Jeg diskuterer generelt uten å ta hensyn til hva som skjedde og ikke skjedde i denne situasjonen.)

Tja, jeg har litt forskellige erfaringer på det. Har man en hund som Emilie beskriver, som gjerne er usikker, så kan man gjøre det verre med å "dulle" det vekk. En usikkker hund trenger en klar og tydelig fører. Skal man bruke 1,5 år på å få hunden til å sitte når hunder passerer, så har gjerne problemet blitt mye verre.I tillegg så har ikke en stresset hund det bra.

Gir man hunden en klar beskjed, får den til å sitte, krever at den sitter. Så får man en mye tryggere hund. Den trenger ikke å ta ansvar for å jage alt som passerer. Du fikser opp, og hunden kan slappe av, og legge ansvaret på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan blir det mindre stress av røff behandling? Det i seg selv er stresskapende i min bok.

Den ene atferden mater den andre. Hvis man ikke tillater lyder har man i bunn og grunn ikke tillatt stress. Men det forutsetter jo at man når inn til hunden. Det nytter ikke å brøle og røske i båndet hvis hunden ikke "får det med seg". (Men da behersker man tross alt ikke "metoden", og kan i grunnen like godt la være så klart)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Marthe. Altså, aversiver avler ofte stress syns jeg, men det er mest straff som er dårlig gjennomført, har dårlig timing, er "urettferdig" eller når atferden får lov til å eskalere fordi hunden egentlig bare overser straffen (da er det ingen straff for hunden, bare ubehag og det gir økt stress). Men jeg har sett flere eksempler på hunder som roer seg av straff også, og ved at fører tar kontroll over situasjonen og krever at hunden bare gjør sin jobb - f.eks å sitte i ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt enig med Marthe. Altså, aversiver avler ofte stress syns jeg, men det er mest straff som er dårlig gjennomført, har dårlig timing, er "urettferdig" eller når atferden får lov til å eskalere fordi hunden egentlig bare overser straffen (da er det ingen straff for hunden, bare ubehag og det gir økt stress). Men jeg har sett flere eksempler på hunder som roer seg av straff også, og ved at fører tar kontroll over situasjonen og krever at hunden bare gjør sin jobb - f.eks å sitte i ro.

Men må man straffe hunden for å ta kontroll!?

Jeg har aldri tillatt stress og slikt fra mine hunder, med mindre jeg selv har hisset dem opp under lek.

Det verste jeg kan gjøre for å kreve dette er kanskje et høylydt "HEI!" og et klapp med hendene. Kan være noe med meg som person som bare rett og slett er ganske bestemt og streng når det kommer til slikt som stress osv.

På den annen side, hvordan skal man stille seg til situasjoner der straff blir brukt som treningsmetode, men straffen er totalt dårlig timet. Har selv sett en slik situasjon, hunden lærte jo ingenting, den ble jo ikke straffet for den utløsende delen av den uønskede atferden, men for at den fortsatte atferden.

For å si det slik så valgte jeg å ikke blande meg opp i den situasjonen for jeg var ganske ny i det treningsmiljøet, og redd for å bli uglesett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det må man ikke. Men med noen hunder er det helt hensiktsmessig, ja, mener jeg.

Det var det jeg tenkte, men personlig ser jeg ikke behovet for å bruke fysisk avstraffelse uansett.. MEEEEN nå har ikke jeg så innmari mye erfaring med hunder (det er begrenset hvor mye man kan få på noen år) så jeg har jo ikke vært borti en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg bruker også å kreve en sitt på lydighet i stressede situsjoner feks, men det får jeg til uten å daske til hunden / rykke i båndet. Det holder med streng stemme.

Det holder kanskje ikke på alle hunder i alle situasjoner, men da får man kanskje heller ta hunden bestemt med seg og gå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes straff er et veldig vidt begrep; om jeg f.eks. fjerner hundens pipeleke for at han skal roe seg med lekingen inne, så er det straff (fjerning av et gode) - om jeg grisebanker ham med et kosteskaft, er det også straff (påføring av et ubehag)...

OM man skal straffe en hund fysisk, så bør man definitivt ha MYE hundekunnskap, evne til riktig timing, og selvkontroll nok til å stoppe når straffen har nådd sin virkning...veldig få hundemennesker har alle disse egenskapene...

Om man feilberegner styrken og intensiteten i straffen, ender man opp med en redd hund, og en redd hund er ikke si stand til å motta læring (blokkerer)...

Jeg skjønner bare ikke - uansett hvor hardt jeg prøver - hvordan å slå en hund over snuten skal få den til å bli MINDRE stresset?? Mitt eget stressnivå hadde nådd uante høyder om noen klinte til meg med neven...og av erfaring vet jeg at smerter også ti-dobler adrenalinnivået...

Jeg kan til nød sette meg inn i en situasjon hvor hunden f.eks. bommer på leken sin, glefser deg i hånden, og at man langer ut et klaps i ren refleks...men det er langt fra en ren refleks, til en planlagt handling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Til TS: Hvis kursdeltagerne er fornøyd og syns at kurset var bra, så er det vel i utgangspunktet ikke noe problem for deg? Hvis det fortsatt er et problem for deg, så kan du jo bare melde deg ut av klubben og trene med folk som har de samme holdningene til hundetrening som deg. Når du melder deg ut, så er det ingen som kan nekte deg å begrunne hvorfor, så får klubben ta det til etterretning.

Jeg ser ikke helt problemet, men jeg trener med både belønning og straff, så..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...