Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier!


Recommended Posts

Skrevet

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

mccart93.gif

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, oftest vennlig mot hunder, men kan sloss med livet som innsats om den blir eller føler seg provosert. God og fornuftig sosialisering fra valpestadiet av er viktig her. Dette er en stor hund i liten format. Unngå at den havner i slagsmål. Eier bør være en person som er sporty og som oppdrar hunden fornuftig til å bli en sosial hund.

BostonTerrierArt.jpg

Bostonterrieren er svært lærenem, men man bør trene i raske, korte økter. Både lydighet og ikke minst agility passer godt til bostonterrieren. Den holder seg som regel i nærheten av eier, men setter pris på å få løpe skikkelig ut en gang i blandt. Den krever regelmessig mosjon og passer ikke alene i luftegård eller som båndhund.

Dette er en utrolig sporty hund i lite format. Bostonterrieren liker imidlertid ikke regnvær så godt...

Rasestandard:

Hjemland: U.S.A. Bostonterrieren skal være en glatthåret, kortsnutet, kompakt bygget, korthalet (medfødt stump hale) og velbalansert hund av passelig størrelse. Fargen skal være brindle med jevne hvite tegninger. Den skal være ganske kort i kroppen og vel samlet, med sterk benbygning og gode vinkler. Halen skal være kort. Ingen trekk eller deler må dominere slik at hunden fremstår med dårlige proposjoner.

Bostonterrieren skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, stor rørlighet og eleganse. Den skal bevege seg lett, ledig og elegant. Temperamentet skal være livlig og intelligent med stor besluttsomhet og sterk vilje.

Skallen skal være kvadratisk med godt markert stopp. Nesebrusken skal være sort og ha en tydelig markert fure mellom neseborene. Bostonterrieren skal ha tangbitt eller underbitt. Øynene skal være store, runde og mørke med et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er små og bæres stående.

Bena er rette, og skulderne godt tilbakelagt for å få de rasetypiske og elegante bevegelsene. Potene er små runde og sluttede. Kroppen er kort, overlinjen rett og krysset buer svakt mot halefestet. halen er lavt ansatt, kort og tynn. Skal ikke bæres over overlinjen.

Sikre og målbevisste bevegelser på rett linje. Perfekte rytmiske skritt der hvert skritt skal uttrykke eleganse og styrke.

Pelsen er kort og glatt. Ideelle tegninger er: Hvit snute med et jevnt hvitt bliss på hodet, hvit krave og bryst med hvite forben og hvitt på bakbena opp til hasen.

Størrelse: Vekten får ikke overstige 11,4 kg. Mankehøyden får ikke overstige 35 cm.

OBS! Da bostonterrier i Norden er plassert i miniatyrhundgruppen, er 35 cm satt som maksimum mankehøyde, til tross for at ingen mankehøyde er angitt i den orginale standarden.

Vær nøye med tannhygenen. Pass på at alle valpetennene felles.

Bostonterriere snorker...

boson_pups_kiss.jpg

Information on Boston Terriers

According to Simon & Schuster's Guide to Dogs, Boston terriers were developed through long breeding of the bulldog, the French bulldog, the bullterrier, and the boxer. It was first shown in Boston in 1870. It is thus an American dog with French and English blood.

Show dog description (of course, a Boston doesn't have to be show dog quality to be loved and loving): Its height is 15 to 17 inches. Its weight varies from 15 to 25 pounds. It has a broad, flat head without wrinkles and a short, square muzzle leading to an ample black nose. Its eyes are dark, large, and round, with a sweet and intelligent expression. Its ears are small, fine, and carried erect. Its neck is slightly arched. Its chest is broad, and its limbs are straight and muscular. Its hair is short, brilliant, of fine texture, and does not shed. Its colors are brindle with white markings on the head, chest, and tail.

The Boston terrier is most affectionate with its master, patient with children, and very intelligent and alert. It is a perfect companion dog that behaves wherever it may be taken. Its gifts as a guardian of the house are also noteworthy. It is very popular in the U.S. due, above all, to its excellent character.

Another important characteristic of the breed: Bostons love to PLAY!

  • 2 months later...
Skrevet

Her kommer noen biler av noen nydelige Bostoner!

tysonnv_02.jpg

Dette er en han hund som heter Tayson. Er litt lite bilde, men det får gå.

Han er så FIN.Han er også en Boston som er rød tigret/hvit!

indianaINTjones.jpg

her har vi også en helt nydelig Boston han!

gre.jpg

De er jo så Fine.

Emma20rev2023520v.jpg

Her har vi en nydelig tispe!

mini.jpg

Her har vi Mammen til TINI. Hun heter Tertitten og er Sort tigret/hvit som Tini.

boston20terrier203.jpg

Det nydelige Boston ansiktet!

Pick20Pocket20Bra.jpg

Skjekk denne nydelige hannen! nammm

  • 4 weeks later...
Skrevet
Så vakkre dem er 049.gif men er det slik att dem flasser mye ?

nei det kommer ann på foret og sånn.. Tini flasser bare når hun stresser og er nervøs. ellers ikke så mye faktisk!

f.eks så er hun ikke så fan av å kjøre bil. Da Flasser hun litt. Men blitt bedre nå!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...