Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepark i Stavanger...


soelvd

Recommended Posts

Vi har vært en tur til svigersøsteren min og hennes kjære i Stavanger i dag. Hun pleier å reise til en hundepark der sammen med en venninne som har hund. Vi tok en tur dit i dag/kveld, der var det ingen når vi kom og Fanta fløy lykkelig rundt og jaget pinner og sporet opp godbiter. Så kommer det en hund, vi blir glade, da kan hun jo få springe litt. Fanta spurter bort til gjerdet for å hilse, bikkja snerrer, skyter bust og er skikkelig sinna. Eierne, ei jente og pappaen kom med noen tulleord om "slapp av" og "hvorfor er du alltid sånn?" Tenkte ikke stort mer over det, da gikk de vel videre, for sånne hunder har man da ikke løst på sånne steder, vel? Men nei, før jeg fikk sukk for meg hadde de kommet inn! Fanta går nok en gang bort for å hilse før jeg rekker å kalle henne inn. Bikkja gjør nok en gang utfall, skikkelig aggressiv og biter etter henne, men den er heldigvis i bånd. Fanta tar tegninga og kommer bort til oss. Jeg finner frem båndet, fomler litt før jeg får det på men tenkte i grunn jeg hadde god tid. Men neida, de bare slapp bikkja si, de. Hva om Fanta igjen hadde sprunget bort? Da er jeg sikker på at hunden, som var endel større, hadde satt seg fast i nakken på henne. Vi som var der med Fanta var helt i sjokk, hvordan kan man ta med sånne hunder dit? Når det er en annen hund der? Og hvorfor i ALLE dager snakker de ikke i det minste med oss og forklarer hvordan bikkja er? Eller om det er ok at de kommer inn?

Jeg er klar over at det er et offentlig sted, men vi ble jo regelrett jaga fra steder - vi vil ikke ha vår hund løs med en bikkje som prøver å angripe? Er det virkelig ok å oppføre seg sånn?

*Puuuuuuuuh*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Siden vi aldri har vært der så ante jeg ikke dette. Og høres IKKE spesielt bra ut.. Skjønner ikke at folk slipper sånne bikkjer jeg? Jeg var lenge forsiktig med å slippe vår hund - selv om hun aldri hadde gjort noen noe. Fordi jeg ønsket å være sikker på at hun taklet alle størrelser, farger, etc..

Sørmarka skal jeg huske til neste gang vi er der, takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i sørmarka kan en iallefall vandre litt og trenger ikke svingeinnom den opptråkka,"stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen"

For det oppmerkede området er ganske stort :)

Men ja slike plasser trekker ofte til seg mennesker som har hunder som ikke fungerer så godt i akkuratt sånne settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, Sørmarka er mye bedre enn hundeparken på Åsen synes jeg. Går veldig ofte i Sørmarka, og det er sjelden bråk når jeg er der hvertfall. Jeg trener på agility-banen på Åsen, og vi hører stadig vekk slossing og hyling, og det er ikke godt å høre på... I Sørmarka kan du i det minste gå litt rundt, og du trenger ikke oppholde deg på hundemarka hvis du er redd for bråk. Det er et stort område :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke sirkustomta og sørmarka kan sammenlignes, sirkustomta et ett bittelite inngjerda område, og da mener jeg det er knøttlite, og sørmarka er ett stort turområde som ikke er inngjerda.

Det finnes drittbikkjer overalt, men inne på sirkustomta så presser du alle hundene sammen og lager bråk, du kan ikke akkurat gå så mye rundt på sirkustomta eller unngå de andre hundene.

Hvis man vil unngå bråk i sørmarka så unngår man "stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen", den plassen er ikke særlig stor.

Men til og med der har jeg ikke opplevd mye bråk før, når man går forbi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg går rundt sjøen me rosenli,eg har hu nesten altid i bånd for hu kan bli fort sur, men de som er probleme er jo eiger som er heilt idioter! for mangen som har an laus,å ikke har kontroll,bør jo klart ikke ha den laus,hunden stakkar vil jo somregel hilse på alle. Å vis eg da roper "ta an i bånd" så får eg ofte svar som "han er snill,eller de er bare valp" så tenke eg at de er f... ikke derfor eg seie de,for de er pga min som er hissig og stor,ska passe på meg og føle min reddsel då smelle de. Men kem sin feil er de?? eiger såklart,så dei som svare slikk kliker eg på, og får lyst yil å bare la mi ta den ander... for folk eg spør ikke om din er snill, spør bare pga av min,hu hate å få kjeft av små,ett tygg så stakkar...folk må snkke samen i tilfeller ikke bare gi ****.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...