Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepark i Stavanger...


soelvd

Recommended Posts

Vi har vært en tur til svigersøsteren min og hennes kjære i Stavanger i dag. Hun pleier å reise til en hundepark der sammen med en venninne som har hund. Vi tok en tur dit i dag/kveld, der var det ingen når vi kom og Fanta fløy lykkelig rundt og jaget pinner og sporet opp godbiter. Så kommer det en hund, vi blir glade, da kan hun jo få springe litt. Fanta spurter bort til gjerdet for å hilse, bikkja snerrer, skyter bust og er skikkelig sinna. Eierne, ei jente og pappaen kom med noen tulleord om "slapp av" og "hvorfor er du alltid sånn?" Tenkte ikke stort mer over det, da gikk de vel videre, for sånne hunder har man da ikke løst på sånne steder, vel? Men nei, før jeg fikk sukk for meg hadde de kommet inn! Fanta går nok en gang bort for å hilse før jeg rekker å kalle henne inn. Bikkja gjør nok en gang utfall, skikkelig aggressiv og biter etter henne, men den er heldigvis i bånd. Fanta tar tegninga og kommer bort til oss. Jeg finner frem båndet, fomler litt før jeg får det på men tenkte i grunn jeg hadde god tid. Men neida, de bare slapp bikkja si, de. Hva om Fanta igjen hadde sprunget bort? Da er jeg sikker på at hunden, som var endel større, hadde satt seg fast i nakken på henne. Vi som var der med Fanta var helt i sjokk, hvordan kan man ta med sånne hunder dit? Når det er en annen hund der? Og hvorfor i ALLE dager snakker de ikke i det minste med oss og forklarer hvordan bikkja er? Eller om det er ok at de kommer inn?

Jeg er klar over at det er et offentlig sted, men vi ble jo regelrett jaga fra steder - vi vil ikke ha vår hund løs med en bikkje som prøver å angripe? Er det virkelig ok å oppføre seg sånn?

*Puuuuuuuuh*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Siden vi aldri har vært der så ante jeg ikke dette. Og høres IKKE spesielt bra ut.. Skjønner ikke at folk slipper sånne bikkjer jeg? Jeg var lenge forsiktig med å slippe vår hund - selv om hun aldri hadde gjort noen noe. Fordi jeg ønsket å være sikker på at hun taklet alle størrelser, farger, etc..

Sørmarka skal jeg huske til neste gang vi er der, takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i sørmarka kan en iallefall vandre litt og trenger ikke svingeinnom den opptråkka,"stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen"

For det oppmerkede området er ganske stort :)

Men ja slike plasser trekker ofte til seg mennesker som har hunder som ikke fungerer så godt i akkuratt sånne settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, Sørmarka er mye bedre enn hundeparken på Åsen synes jeg. Går veldig ofte i Sørmarka, og det er sjelden bråk når jeg er der hvertfall. Jeg trener på agility-banen på Åsen, og vi hører stadig vekk slossing og hyling, og det er ikke godt å høre på... I Sørmarka kan du i det minste gå litt rundt, og du trenger ikke oppholde deg på hundemarka hvis du er redd for bråk. Det er et stort område :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke sirkustomta og sørmarka kan sammenlignes, sirkustomta et ett bittelite inngjerda område, og da mener jeg det er knøttlite, og sørmarka er ett stort turområde som ikke er inngjerda.

Det finnes drittbikkjer overalt, men inne på sirkustomta så presser du alle hundene sammen og lager bråk, du kan ikke akkurat gå så mye rundt på sirkustomta eller unngå de andre hundene.

Hvis man vil unngå bråk i sørmarka så unngår man "stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen", den plassen er ikke særlig stor.

Men til og med der har jeg ikke opplevd mye bråk før, når man går forbi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg går rundt sjøen me rosenli,eg har hu nesten altid i bånd for hu kan bli fort sur, men de som er probleme er jo eiger som er heilt idioter! for mangen som har an laus,å ikke har kontroll,bør jo klart ikke ha den laus,hunden stakkar vil jo somregel hilse på alle. Å vis eg da roper "ta an i bånd" så får eg ofte svar som "han er snill,eller de er bare valp" så tenke eg at de er f... ikke derfor eg seie de,for de er pga min som er hissig og stor,ska passe på meg og føle min reddsel då smelle de. Men kem sin feil er de?? eiger såklart,så dei som svare slikk kliker eg på, og får lyst yil å bare la mi ta den ander... for folk eg spør ikke om din er snill, spør bare pga av min,hu hate å få kjeft av små,ett tygg så stakkar...folk må snkke samen i tilfeller ikke bare gi ****.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...