Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepark i Stavanger...


soelvd

Recommended Posts

Vi har vært en tur til svigersøsteren min og hennes kjære i Stavanger i dag. Hun pleier å reise til en hundepark der sammen med en venninne som har hund. Vi tok en tur dit i dag/kveld, der var det ingen når vi kom og Fanta fløy lykkelig rundt og jaget pinner og sporet opp godbiter. Så kommer det en hund, vi blir glade, da kan hun jo få springe litt. Fanta spurter bort til gjerdet for å hilse, bikkja snerrer, skyter bust og er skikkelig sinna. Eierne, ei jente og pappaen kom med noen tulleord om "slapp av" og "hvorfor er du alltid sånn?" Tenkte ikke stort mer over det, da gikk de vel videre, for sånne hunder har man da ikke løst på sånne steder, vel? Men nei, før jeg fikk sukk for meg hadde de kommet inn! Fanta går nok en gang bort for å hilse før jeg rekker å kalle henne inn. Bikkja gjør nok en gang utfall, skikkelig aggressiv og biter etter henne, men den er heldigvis i bånd. Fanta tar tegninga og kommer bort til oss. Jeg finner frem båndet, fomler litt før jeg får det på men tenkte i grunn jeg hadde god tid. Men neida, de bare slapp bikkja si, de. Hva om Fanta igjen hadde sprunget bort? Da er jeg sikker på at hunden, som var endel større, hadde satt seg fast i nakken på henne. Vi som var der med Fanta var helt i sjokk, hvordan kan man ta med sånne hunder dit? Når det er en annen hund der? Og hvorfor i ALLE dager snakker de ikke i det minste med oss og forklarer hvordan bikkja er? Eller om det er ok at de kommer inn?

Jeg er klar over at det er et offentlig sted, men vi ble jo regelrett jaga fra steder - vi vil ikke ha vår hund løs med en bikkje som prøver å angripe? Er det virkelig ok å oppføre seg sånn?

*Puuuuuuuuh*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok sirkustomta da ja, ikke en plass jeg ville anbefalt å lufte bikkja.

Det er jo ett pittelite område som er gjerda inn hvor alle slipper bikkja løs avhengig om den går overens med andre hunder eller ikke.

Det var masse sykdom der for en tid tilbake også.

Så hvis du er i Stavanger igjen og vil gå en plass hvor det ikke er båndtvang så gå i sørmarka.

Siden vi aldri har vært der så ante jeg ikke dette. Og høres IKKE spesielt bra ut.. Skjønner ikke at folk slipper sånne bikkjer jeg? Jeg var lenge forsiktig med å slippe vår hund - selv om hun aldri hadde gjort noen noe. Fordi jeg ønsket å være sikker på at hun taklet alle størrelser, farger, etc..

Sørmarka skal jeg huske til neste gang vi er der, takk for tips! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i sørmarka kan en iallefall vandre litt og trenger ikke svingeinnom den opptråkka,"stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen"

For det oppmerkede området er ganske stort :)

Men ja slike plasser trekker ofte til seg mennesker som har hunder som ikke fungerer så godt i akkuratt sånne settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, Sørmarka er mye bedre enn hundeparken på Åsen synes jeg. Går veldig ofte i Sørmarka, og det er sjelden bråk når jeg er der hvertfall. Jeg trener på agility-banen på Åsen, og vi hører stadig vekk slossing og hyling, og det er ikke godt å høre på... I Sørmarka kan du i det minste gå litt rundt, og du trenger ikke oppholde deg på hundemarka hvis du er redd for bråk. Det er et stort område :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke sirkustomta og sørmarka kan sammenlignes, sirkustomta et ett bittelite inngjerda område, og da mener jeg det er knøttlite, og sørmarka er ett stort turområde som ikke er inngjerda.

Det finnes drittbikkjer overalt, men inne på sirkustomta så presser du alle hundene sammen og lager bråk, du kan ikke akkurat gå så mye rundt på sirkustomta eller unngå de andre hundene.

Hvis man vil unngå bråk i sørmarka så unngår man "stå i ro og slipp bikkjene så og snakk mens bikkjene ypper til bråk plassen", den plassen er ikke særlig stor.

Men til og med der har jeg ikke opplevd mye bråk før, når man går forbi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg går rundt sjøen me rosenli,eg har hu nesten altid i bånd for hu kan bli fort sur, men de som er probleme er jo eiger som er heilt idioter! for mangen som har an laus,å ikke har kontroll,bør jo klart ikke ha den laus,hunden stakkar vil jo somregel hilse på alle. Å vis eg da roper "ta an i bånd" så får eg ofte svar som "han er snill,eller de er bare valp" så tenke eg at de er f... ikke derfor eg seie de,for de er pga min som er hissig og stor,ska passe på meg og føle min reddsel då smelle de. Men kem sin feil er de?? eiger såklart,så dei som svare slikk kliker eg på, og får lyst yil å bare la mi ta den ander... for folk eg spør ikke om din er snill, spør bare pga av min,hu hate å få kjeft av små,ett tygg så stakkar...folk må snkke samen i tilfeller ikke bare gi ****.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...