Gå til innhold
Hundesonen.no

Regler ved besøk


Cilje

Recommended Posts

Hvilke regler har dere på hundene når det kommer besøk?

Får besøket kose med hunden med en gang den kommer inn døra, eller skal dem overse dem helt å ikke kose med den i det hele tatt helt til den er blitt helt rolig og ikke har fokus på besøket lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får alltid hilse på folk når de kommer inn døra, eller ute før besøket kommer inn, alt ettersom. Da roer de seg mye fortere når besøket først har kommet inn. Jeg har utrolig sjelden besøk av ikke-hundefolk, så det fungerer veldig fint på den måten synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Hehe, jeg har en bitteliten papillon som blir veldig glad, men roer seg fort og en bc som egentlig ikke bryr seg såå mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, når det er en liten papillon er det kanskje ikke så veldig farlig om den er litt ivrig da det kommer folk inn :lol:

Ja, jeg bruker å la min hilse når det kommer inn folk, men han har en tendens til å bli litt for ivrig, og da er det rett på plassen igjen :P

Men da kan han av og til ligge å gjøre seg til slik at vi ikke skal "glemme" at han er der da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får hilse når folk kommer. Er ikke besøket interessert i mer kontakt, går hundene og legger seg av seg selv. Om folk vil fortsette hilsingen, får de gjerne en hund (eller to) på fanget :innocent: Det skal sies at hundene her hilser med mye hopp og sprett, så om det kommer folk som ikke er så glad i hunder holder jeg dem mens de snuser, og da er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må sitte pent til besøket har kommet inn og fått av seg sko og klær (ja, ytterklærne da :D) - da får den komme bort og hilse rolig...deretter må den legge seg... Er lett for at unger og besteforeldre går i bakken av 45 boxer i fri utfoldelse, så hvis han girer seg opp, må han legge seg...

Hundefolk som synes det er kjempegøy at han tar av, vet hva de går til...og må finne seg i blåmerker fra halen og 45 kg hund på fanget :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj.. mine hunder blir helt i hundre når det kommer besøk, og jeg har et svare leven med å holde dem rolig. Ikke akurat så mye kustus på dem nei :whistle: Men de som kommer de vet at hundene de roer seg fort, så lenge de får hilst og de kan enten klappe dem eller overse dem. Det beste er å overse dem.

Kommer det fremmede på besøk, sperrer jeg hundene et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludde er generelt veldig rolig, men vi er alltid sånn at vi hilser på gjestene først og så kan han få kose så lenge de vil kose med han. De slipper egentlig ikke unna for han kommer fort å legger hodet i fanget og forventer at han skal klappes litt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøk til meg er besøk til hundene.

Men vi forsøker å gjøre hilsinga ute, ettersom Aradia har lett for å komme med noen gledesdråper når hun blir veldig gira.

Hundene herjer rundt som de vil uavhengig av om det er besøk her.. Det innebærer at de har tilgang til sofaen osv, og besøkende må regne med å få en hund eller to i fanget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Jeg tenker heller da at det kan være greit å lære inn hunden dette. Og da kan du jo få trenebesøk som da ignorerer hunden til den er rolig. Da vil den sannsynligvis lære seg å hilse rolig.

For min del varierer det på besøket, og det er da på en måte de som bestemmer. Jeg liker at Yaris hoppeklatrer litt opp på meg når jeg hilser på ham, derfor har jeg ikke trent vekk dette. Men et kort nei gjør også at han stopper, for penklær vil jeg ikke ha ødelagt eller skitnet til.

Det ser jeg også an på mennesker. Men alle som har hilst på han til nå har ikke brydd seg med hopping, og på tur så ser jeg an menneskene og kroppspråket deres, så lar jeg enten langlina være, ellers så strammer jeg han inn og holder han til vi har gått forbi.

Jeg har også sagt til folk som vil hilse at jeg vil først gå forbi, så Yaris lærer å passere pent,og deretter komme tilbake for å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...