Gå til innhold
Hundesonen.no

Regler ved besøk


Cilje

Recommended Posts

Hvilke regler har dere på hundene når det kommer besøk?

Får besøket kose med hunden med en gang den kommer inn døra, eller skal dem overse dem helt å ikke kose med den i det hele tatt helt til den er blitt helt rolig og ikke har fokus på besøket lenger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene får alltid hilse på folk når de kommer inn døra, eller ute før besøket kommer inn, alt ettersom. Da roer de seg mye fortere når besøket først har kommet inn. Jeg har utrolig sjelden besøk av ikke-hundefolk, så det fungerer veldig fint på den måten synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Hehe, jeg har en bitteliten papillon som blir veldig glad, men roer seg fort og en bc som egentlig ikke bryr seg såå mye. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, når det er en liten papillon er det kanskje ikke så veldig farlig om den er litt ivrig da det kommer folk inn :lol:

Ja, jeg bruker å la min hilse når det kommer inn folk, men han har en tendens til å bli litt for ivrig, og da er det rett på plassen igjen :P

Men da kan han av og til ligge å gjøre seg til slik at vi ikke skal "glemme" at han er der da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får hilse når folk kommer. Er ikke besøket interessert i mer kontakt, går hundene og legger seg av seg selv. Om folk vil fortsette hilsingen, får de gjerne en hund (eller to) på fanget :innocent: Det skal sies at hundene her hilser med mye hopp og sprett, så om det kommer folk som ikke er så glad i hunder holder jeg dem mens de snuser, og da er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden må sitte pent til besøket har kommet inn og fått av seg sko og klær (ja, ytterklærne da :D) - da får den komme bort og hilse rolig...deretter må den legge seg... Er lett for at unger og besteforeldre går i bakken av 45 boxer i fri utfoldelse, så hvis han girer seg opp, må han legge seg...

Hundefolk som synes det er kjempegøy at han tar av, vet hva de går til...og må finne seg i blåmerker fra halen og 45 kg hund på fanget :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj.. mine hunder blir helt i hundre når det kommer besøk, og jeg har et svare leven med å holde dem rolig. Ikke akurat så mye kustus på dem nei :whistle: Men de som kommer de vet at hundene de roer seg fort, så lenge de får hilst og de kan enten klappe dem eller overse dem. Det beste er å overse dem.

Kommer det fremmede på besøk, sperrer jeg hundene et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ludde er generelt veldig rolig, men vi er alltid sånn at vi hilser på gjestene først og så kan han få kose så lenge de vil kose med han. De slipper egentlig ikke unna for han kommer fort å legger hodet i fanget og forventer at han skal klappes litt på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Besøk til meg er besøk til hundene.

Men vi forsøker å gjøre hilsinga ute, ettersom Aradia har lett for å komme med noen gledesdråper når hun blir veldig gira.

Hundene herjer rundt som de vil uavhengig av om det er besøk her.. Det innebærer at de har tilgang til sofaen osv, og besøkende må regne med å få en hund eller to i fanget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også om hunden er helt i "100" ? Hehe :D

Jeg vet bare at når det kommer besøk her i huset så er bikkja helt i 100 å lar ikke besøket være i fred. Jeg tenker heller slik at det er mitt besøk og ikke hunden sitt :P

Jeg tenker heller da at det kan være greit å lære inn hunden dette. Og da kan du jo få trenebesøk som da ignorerer hunden til den er rolig. Da vil den sannsynligvis lære seg å hilse rolig.

For min del varierer det på besøket, og det er da på en måte de som bestemmer. Jeg liker at Yaris hoppeklatrer litt opp på meg når jeg hilser på ham, derfor har jeg ikke trent vekk dette. Men et kort nei gjør også at han stopper, for penklær vil jeg ikke ha ødelagt eller skitnet til.

Det ser jeg også an på mennesker. Men alle som har hilst på han til nå har ikke brydd seg med hopping, og på tur så ser jeg an menneskene og kroppspråket deres, så lar jeg enten langlina være, ellers så strammer jeg han inn og holder han til vi har gått forbi.

Jeg har også sagt til folk som vil hilse at jeg vil først gå forbi, så Yaris lærer å passere pent,og deretter komme tilbake for å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...