Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow


Krilo

Recommended Posts

Skrevet

Jepp, nå nærmer lørdagen seg med storm skritt, og jeg blir bare mer og mer nervøs, samtidig som jeg gleder meg mer og mer. Takk og lov for at samboer er den heldige av oss som skal få lov til å stille ut herr tøyse valp med adhd tendenser når det passer hanmog supermglad i alle mennesker og nysgjerrig på alle hunder :aww: men ja, som sagt nærmer deg seg, og som flere sikker har fått meg seg er vi rimelig grønne på alt med utstilling, men har begynt å danne oss et visst bilde av hvordan det er nå. Men hadde hvert veldig moro åmøre deres historie om hvordan deres første valpeshow var med deres hund :) hvordan reagerte den på alt dette, hvordan oppførte den seg i rinen i orhold til hva du kanskje regnet med fra før og hvordan "premieribg" endte den med på sist første show? Er jo litt moro å høre hvordan den dagen var for andre i mens vi venter spent på at det skal bli vår tur :)

Skrevet

Hehe, jeg var ikke på et eneste valpeshow jeg, før jeg kom på min første utstilling da Birk var 10 mnd. Men kan jo fortelle litt om erfaringene rundt det :whistle:

Jeg ante ikke hva utstilling var for noe, hadde satt meg litt inn i reglene (men ikke mer enn at jeg visste hva fargene sto for når det gjaldt premiegrad - hadde ikke så store forhåpninger til hvor bra vi skulle gjøre det)...

Så vi troppet opp i Kongsberghallen, og ante ingenting... Fant ringen vi skulle inn i, så litt på hvordan andre gjorde det, og prøvde desperat å roe nervene (funket ikke). Så ble nr mitt ropt inn, og jeg entret ringen med Birk. Birk syntes så klart at det lukta spennende på gulvet, så han gikk med nesa i bakken hele tiden. Å stille Birk på bordet gikk veldig fint :) Jeg fikk så utlevert en rød sløyfe, ble storfornøyd og tenkte at nå kan vi endelig dra hjem igjen :lol: Men så stoppet en shibadame oss på utsiden og sa at vi måtte vente, for vi skulle jo inn igjen. Så var de andre hannhundene inne, og så dyttet damen oss inn igjen når vi skulle inn. Jaha tenkte jeg, får vel gjøre det da... Løp noen runder med en championhanne bak oss, og så fikk jeg utdelt en rød til og en sløyfe med nasjonalfarger på.. Hva var dette mon tru :icon_confused: Alle var veldig glade rundt meg, og gratulerte meg veldig, så det måtte vel være bra :lol: Og da hadde jeg tenkt til å gå igjen.... Men nok en gang stoppet damen meg, jeg skulle jo konkurrere mot beste tispe! Så vi ventet litt til - og ble slengt inn i ringen på nytt igjen etterhvert, hvor jeg da fikk en rød og gul rosett hvor det sto Best i Rasen - og da begynte det å gå opp for meg at vi hadde gjort det ganske greit på vår første utstilling :icon_redface:

Så da fikk vi beskjed om å vente til gruppefinalene. Hele shibagjengen ble igjen sammen med oss også, kjempehyggelig. Jeg var UTSLITT etter å ha vært så forvirret en hel dag, så damen som hjalp oss ved ringen, sa at hun kunne vise Birk i gruppefinalen, jeg takket ja :lol: Det ble ikke plassering i gruppa, men du verden for en opplevelse det hele var! Etter det har jeg bare blitt mer og mer hekta :D

Ny dame i hus nå, og hun skal begynne på valpeshow i september hvis alt går etter planen :)

Edit: for å oppsummere det hele - Birk sine resultater på vår første utstilling: 1JK, 1JKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR :D Må jo skryte litt av gutten :innocent:

Edit 2: Birk syntes alt dette var rart, og gikk med nesa i bakken hele veien - har vært mye trening etter det :whistle:

Skrevet

Hei, det går nok kjempebra vettu :) Vår første utstiling var på rasespeialen for eurasierklubben. Det var en stor ring med masse av plass, og Leo var veldig fokusert - den gang han alltid hadde fokus på meg (saaavner det) Vi har i grunn bare gode erfaringer, og dommern vet jo at det er valper, så om det blir litt hopp og sprett er jo ikke det all verden! Syntes bare det er sjarmerende jeg :wub: Har jo en film fra vårt første valpeshow så kan du jo se sånn ca hva dere må gjøre. Dommern forklarer alt for deg, så dere har ingenting å grue der til, ha det moro!

Skrevet

Mitt første valpeshow noen sinne var med Freya. Jeg hadde aldri vært på utstilling før og visste knapt noen ting :lol: Men hun ble BIR og jeg fikk velvist på kritikken - det er sånn ca det jeg husker fra den seansen.

Første valpeshow med smuledyret husker jeg med klump i halsen veldig godt, men det er jo også bare 2 1/2 måned siden. Hadde med oss tulip og valpis som heiagjeng til Steinkjer, en småsur vårdag med litt regn. Vi satte opp telt og laget oss en trivelig camp rett ved ringen.

Hun gikk inn i ringen som hun aldri hadde gjort annet, sjarmerte dommeren og ble BIR i sterk konkurranse med seg selv. Hun gikk som ei kule, mye bedre enn forventet. I gruppa gjentok hun suksessen og ble BIG, og jeg hadde klump i halsen :ahappy: Så følger hun opp og blir jaggu BIS 4 måneder på dagen. Da sleit jeg veldig med å holde tårene tilbake. Vakre, flinke, herlige smula mi :D

Skrevet

Så moro å lese andres erfaringer :D nå har vi øvd litt på å gå pent med utstillingsbåndet, og med samboer har han ganske bra fokus, hvertfall her i stua.. Begynner bare å glede meg mer og mer når jeg leser om deres erfaringer.. Så flinke hunder dere har altså :D

Bare å slenge på flere historier hvis noen andre også vil dele, veldig koselig og moro å lese :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...